Hva er tidenes beste krimbok? Spørsmålet har antakeligvis like mange svar som det finnes krimelskere. Men det er liten tvil om at noen bøker tåler tidens tann bedre enn andre og får klassikerstatus. Vi spurte ti av Norges fremste krimforfattere om deres absolutte favoritter. Alle ti kan du møte på Krimfestivalen 2022, 17.-19. mars i Oslo.
Det er altså ikke for sent å få med seg årets store happening for krimfans. Krimfestivalen holder koken fra morgen til kveld, torsdag til lørdag, i Akersgata i Oslo. Gratis inngang! Festivalen strømmes også direkte på krimfestivalen.no.
Få med deg de seneste oppdateringene i Krimfestivalens Facebook-arrangement!
Tidenes beste krim-klassikere
Anne Holt: Mystic River av Dennis Lehane.
En bortimot perfekt krimhistorie, ettersom den er så mye mer. Et skjebnedrama der selve skyldspørsmålet problematiseres, for hva er egentlig skyld? Kan man være offer for sin egen skjebne, og er dette i så fall unnskyldelig? Et evig relevant melodrama. Dessuten en flott film.
Gunnar Staalesen: Så lik en engel av Margaret Millar
Kommer aldri utenom Så lik en engel av Margaret Millar. Den perfekte blandingen av kriminalmysterium, privatdetektivroman og psykologisk thriller.
Sigbjørn Mostue: Rosens navn av Umberto Eco
Det er vanskelig å komme utenom Rosens navn av Umberto Eco hvis jeg skal røpe min favoritt gjennom tidene. Ikke bare er dette en glitrende historisk kriminalroman, noe jeg generelt er svak for, men verket er så rikt og fascinerende at det egentlig fortjener en hel avhandling.
Tom Egeland: Ikke et land for gamle menn av Cormac McCarthy
Mange jeg kunne ha nevnt – som for eksempel Rosens navn, Sort messe og Hendelser ved vann – men velger å lande på mesterverket Ikke et land for gamle menn av Cormac McCarthy. Han skriver krim på Nobelpris-nivå.
Unni Lindell: Hendelser ved vann av Kersin Ekman og Djevelen holder lyset av Karin Fossum
Det er vanskelig å velge, jeg må ta to: Kerstin Ekmans Hendelser ved vann og Karin Fossums Djevelen holder lyset. Begge går utenom normen for hva en krim skal være, og begge står som lysende påler når det kommer til at krimbøker også kan være stor litteratur. De er grøssende gode!
Grethe Bøe: Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug
Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug sitter fortsatt i kroppen mange år etter at jeg leste den for første gang. Fattiggutten Mino lever i regnskogen som sommerfuglfanger, men da hans barndomsparadis blir ødelagt av multinasjonale selskapers grådige rovdrift, forvandles han til en brutal kriger som tar hevn. Vakker, skremmende, engasjerende og viktig.
Helene Flood: Rebecca av Daphne Du Maurier
Rebecca er en psykologisk thriller om en kvinne flytter med sin nye ektemann til hans gods, der minnet om hans avdøde første kone er ubehagelig nærværende. Hva skjedde egentlig da Rebecca døde?
Jørn Lier Horst: Ett skritt etter av Henning Mankell
Ett skritt etter er en favoritt rett og slett fordi det er den beste Wallander-boken. Som så ofte i Mankells bøker, dreier det seg om et bisart hevnmotiv, men det psykologiske portrettet som tegnes av den iskalde morderen viser at forfatteren har innsikt og forståelse av de mørkeste sidene i menneskesinnet.
Hans Olav Lahlum: Morder i huset av Agatha Christie
Nå er du vanskelig altså, ganske umulig å velge ut bare én der. Men tross min gamle Sherlock Holmes-fascinasjon anerkjenner jeg Agatha Christie som tidenes alt i alt største krimromanforfatter, og i hard konkurranse der lander jeg fortsatt på den relativt lite kjente Morder i huset som hennes beste roman.
Jørgen Jæger: Evas øye av Karin Fossum og Nålen av Ken Follett
Jeg vet ikke helt hvorfor, men Evas øye har satt seg i bevisstheten min. Og Nålen, som jeg ikke klarte å legge fra meg før den var ferdiglest. I dag har Norge svært mange dyktige nye krimforfattere synes jeg, men mange av dem sliter ufortjent med å bli synlige, noe både bransjen og landets krimelskere taper på.
