Dikt til konfirmanten

Mai er konfirmasjonstid, og i en hver konfirmasjon bør det leses et dikt til konfirmanten. Her er fem vakre og viktige dikt som gjør seg godt i en konfirmasjon.

Mennesker som skåler rundt et bord . Dikt til konfirmanten.
Vi har samlet fem vakre, evigaktuelle dikt til konfirmanten. Diktene av Trygve Skaug, Karin Boye, Nordahl Grieg og Trond Viggo Torgersen sier noe vesentlig om den perioden i livet konfirmanten er. (Foto: Hannah Busing)

I en konfirmasjonstale gjør det ingen ting om man bruker de mest kjente diktene, for her handler det om å nå inn til både konfirmanten og til gjestene. Her har vi funnet fem dikt til konfirmanten av Trygve Skaug, Karin Boye, Nordahl Grieg og Trond Viggo Torgersen som sier noe vesentlig om den perioden i livet konfirmanten er.

Trygve Skaug – Følg med nå

Følg med nå samler Trygve Skaug sine mest skjellsettende dikt, med tematikk som opptar ungdommene. Her er to vakre dikt som bidro til en topplass på bestselgerlistene.

Noen dager tror du
verden hadde vært bedre uten deg
da er det bare hjertet ditt
som trenger en restart
for da har det hopet seg litt opp
kom til meg da
så skal jeg trykke på
«start på nytt»

Det kommer dager
da du kommer til
føle deg helt konge
ja selv du liksom
jeg lover
og da skulle du ønske
noen hadde sagt
det til deg litt før
og det er det jeg gjør nå
sider det til deg litt før

Karin Boye – Ja visst gör det ont

Karin Boyes Ja visst gör det ont er et av Nordens mest kjente. Det er like vakkert i dag som da det ble skrevet for nesten åtti år siden, og et flott dikt til konfirmanten. Det ble publisert i Karin Boyes samling För trädets skull som kom ut i 1935.

Ja visst gör det ont

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider –
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra –
svårt att vilja stanna
och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar,
glömmer att de skrämdes av det nya,
glömmer att de ängslades för färden –
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.

Trond Viggo Torgersen – Tenke Sjæl

Trond Viggo Torgersen har ikke samme klassiker status som Karin Boye, men sangen «Tenke sjæl» brukes i mange borgerlige konfirmasjons-seremonier. Det er en flott og viktig tekst som selvsagt egner seg like godt til en allsang som til en tale – hvis gjestene da kjenner melodien.

Tenke sjæl

Du vekker ‘æ sjæl og kjenner æ helt aleine
Du kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl
Skaffe ‘ræ lønn – aleine
Lage ‘ræ mat – aleine
For nå må du finne ut hvem du er

De gir ‘række fri, de gamle vil ha dæ hjemme
De trøkker ræ’ ned og gir deg’ke fri til å tenke sjæl
Starte et liv – aleine
Tenke ut alt – aleine
For da (For da) Får du fri (Får du fri) Får du prøvd hva du vil bli

Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna, ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl

En dag er det slutt, så står du der helt aleine
Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må starte sjæl
Skaffe ‘ræ klær – aleine
Finne ‘ræ jobb – aleine
For da (For da) Får du fri (Får du fri)
Får du prøvd hva du vil bli

Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna, ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl

Nordahl Grieg – Til ungdommen

Til ungdommen (også kjent som Kringsatt av fiender etter åpningsordene) er også ett av Nordens mest kjente dikt. Det ble skrevet i 1936 av Nordahl Grieg. Mange kjenner også dette diktet som sang, men det fikk først Otto Mortensens melodi i 1952. Så også dette diktet egner seg som sang eller kun som et dikt til konfirmanten i din strålende tale.

Til ungdommen

Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi dig til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hvad skal jeg kjempe med,
hvad er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk – og berik med drøm –
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar .
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner –
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi meneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høire arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen!