Bare noen måneder etter at sønnen Magnus ble født i 1952 debuterte Marie Takvam som lyriker med samlingen Dåp under sju stjerner.
Nå i høst har Magnus Takvam skrevet en bevegende biografi om moren som heter Hun skrev for å kunne leve. Han tegner et fascinerende portrett hvor han går opp sin mors spor og skriver både om hennes diktning, liv og sammenbrudd.
Marie Takvam (1926 – 2008) var forfatter og skuespiller. Hennes forfatterskap omfatter en rekke diktsamlinger, to romaner, drama og en barnebok. Marie Takvam skrev ofte dikt som omhandlet ensomhet, kjærlighet og svik. Hun mottok flere priser for sitt virke.
Ukas dikt, «Ein av dei kalde, klåre dagane», er hentet fra samlingen Auger, hender som kom ut 1975.
Ein av dei kalde, klåre dagane
Eg gøymer hendene mine under bordet.
Ikkje i skam over skitne negler
eller visnande hud over høge, mørke blodårer.
Nei, eg gøymer dei i redsle
over å sjå at dei er tome.
Sjå denne venstre!
Kvilde ho eingong mot min eigen mage
kjende at barnet der inne levde?
Og denne høgrehanda!
Kor mange tusen gonger har ho ikkje stroke
over panna til den eg elska.
Om eg no famla etter eit andlet eller ei hand
ville mennesket rykke seg hastig bort.
Nei, desse hendene kan aldri meir
kjærteikne varm hud.
Den høgre handa klamrar seg til eit glas
fylt av sterk vin.
Den venstre dreg gardinet til.
Eg er åleine med desse hendene
som har mjølka kyr, baka brød,
hogge hol i isen etter vatn, bladd i bøker
bore ringar,
vorte kyste av småborn og av menn.
Så grenselaust elskar eg dette livet
at eg ikkje kan visne roleg
men legg handflatene over augene
og ropar ut mi sorg.
