Trygve Skaug fremfører nye dikt og sanger i Boktips’ podcast

I mars skulle Trygve Skaug turnere landet rundt med sitt nye album og sin nye diktsamling. Turneen ble avlyst, men i Boktips-podcasten kan du høre ham fremføre nye dikt og sanger.

Estimert lesetid 2min
Portrett av Trygve Skaug
Trygve Skaug skulle egentlig ut på en omfattende turné i vår. I steden kan du høre noen av hans nye dikt og sanger i podcasten vår.

I tunge stunder er det enda viktigere enn vanlig å finne noen som kan uttrykke det vi i fellesskap føler. Trygve Skaug er en mester i å uttrykke noe enkelt og allmenngyldig om de vanskeligste og mest såre emnene. Han har nådd inn i den norske folkesjelen med sine sanger og dikt.

I begynnelsen av februar ga Skaug ut sin nye diktsamling Ikke slipp. I mars skulle han ut på stor Norges-turné, som skulle ende opp med to konserter i Operaen. Den er selvsagt avlyst, så denne episoden av Boktips-podcasten er et lite plaser på såret. Her leser han noen av de nye diktene sine og synger noen sanger fra albumet «Sanger du skal få når du våkner».

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

Tatoverte dikt på kroppen

I Boktips-podcasten forteller Trygve Skaug om hvordan og hvorfor han skriver. Mannen med #verdensfinestepublikum har så dedikerte fans at flere av dem tatoverer inn Skaug-dikt på kroppen. Som Trygve Skaug sier: «Da er det godt at diktene er så korte». Selv har han tatovert en Dylan-tekst på armen.

Skaug forteller om hvordan han begynte å skrive sanger, dikt og dagbok. Dagboken ble en støtte for ham i barndommen, for som barn var han en stille gutt som ble en ertet av klassekameratene. I stedet for å ta igjen, skrev Skaug rasende noveller i dagboken der de slemme klassekameratene ble utsatt for de grusomste ting. Det ble begynnelsen på en lyrisk karriere der å skrive ut følelsene sine alltid er viktigst. 

Hvitt hår

Trygve Skaug er 34 år og likevel helt hvit i håret. Her forteller han også om en litt sår konfirmasjonsopplevelse. Han sto og gre seg før festen og oppdaget plutselig tre stiper i luggen. Da han spurte faren sin om han var syk eller hva det var, fikk han et kontant svar: «Det er genene det, gutten min.». Så gikk det ikke så mange år før Trygve var like hvit i håret som både moren og faren sin.