Hannah Arendt – en tenker for vanskelige tider

Dokumentar og samfunnReligion og filosofiHannah Arendt – en tenker for vanskelige tider

En ny biografi om Hannah Arendt viser at hennes tanker om ondskap er uhyggelig aktuelle et halvt århundre etter hennes død. Filosof Lars Fr. H. Svendsen tok en prat med biograf Ann Heberlein.

Estimert lesetid 7min
Foto av Ann Heberlein med omslaget til «Hannah Arendt - Kjærlighet og ondskap»
Ann Heberlein (f. 1970) har doktorgrad i teologi med etikk som hovedfelt og er en aktiv foreleser og debattant. (Foto: Sofia Runarsdotter)

Den politiske filosofen Hannah Arendts (1906-1975) liv spenner over et avgjørende kapittel i den vestlige verdens historie, en tid da våre ideer om mennesket og hens verdi, skyld og ansvar, omformuleres.

I sine mest kjente arbeider forsøker hun å forstå totalitarismen og vise nazismens og kommunismens felles røtter. Arendts tenkning er nært knyttet til hennes eget liv og de erfaringer hun gjorde om ondskap, men også om kjærlighet, flukt, fremmedskap og lengsel.  

I disse dager kommer svenske Ann Heberlein ut med biografien Hannah Arendt – Kjærlighet og ondskap.

Hannah Arendt (1906-75) var en tysk filosof, regnet som en av de viktigste politiske tenkerne i det 20. århundret, ifølge Store Norske Leksikon.

Her viser Ann Heberlein fram en Hannah Arendt for vår tid: Hun var en tidløs intellektuell, og hennes tanker om ondskap er uhyggelig aktuelle et halvt århundre etter hennes død. 

Filosof Lars Fr. H. Svendsen tok en prat med Heberlein, for å komme litt nærmere Arendts relevans i dag.

Hør også: Helgard Mahrdt i samtale med Bernt Hagtvet om Hannah Arendts Makt og vold, som ble gitt i serien Cappelens upopulære skrifter.

Trykk her for å komme til Cappelens upopulære podcast.

– Revet med av en totalt irrasjonell pasjon

– Hvorfor skrev du denne boken om Hannah Arendt nå? Og hvorfor skrev du den som en biografi?

– Hannah har vært en god venn i mange år – jeg lærte henne å kjenne som fersk student, og har siden lest henne med økende interesse. Under mine doktorsstudier snublet jeg over hennes brevveksling med Martin Heidegger, og jeg ble fascinert over at denne tilsynelatende fornuftige og kloke kvinnen ble revet med av en totalt irrasjonell pasjon. Misforholdet mellom filosofen Arendt og kvinnen Arendt vekket min interesse. Kanskje kjente jeg igjen meg selv en smule.

Misforholdet mellom filosofen Arendt og kvinnen Arendt vekket min interesse

– Filosofien hennes er nært forbundet med livserfaringene hun gjorde. Jeg ville fortelle om hvordan hun er så langt fra en «lenestolsfilosof» som man kan komme. Hun skaper filosofi av livet sitt, viker aldri unna de virkelig vanskelige spørsmålene, og vil virkelig forstå – også det som fremstår som ubegripelig, som ondskapen.

Les også Ann Heberleins essay om Hannah Arendt her:

Innflytelsen mellom Arendt og Heidegger kan ikke overvurderes

– Arendts kjærlighetsforhold til filosofen Martin Heidegger, som var hennes lærer, er en sentral del av hennes liv, selv om selve kjærlighetsforholdet ikke varte så lenge. Hvordan vil du beskrive dette forholdet?

– Kjærligheten mellom Hannah og Martin var en stor pasjon – og den var på grensen til galskap, slik pasjoner alltid er. Hannah elsket Martin med en besettelse som nesten virker sykelig. I sin hengivenhet aksepterte hun at deres forhold var helt på hans, den gifte og langt eldre mannens, premisser. Hun ventet, lengtet og ble fornedret. Til slutt gjorde han henne gruelig skuffet. Hun ble tvunget til å innse at mannen hun elsket med en nesten fanatisk glød var nazist.

– Likevel tilga hun ham. Et par år etter krigen oppsøkte hun ham, og av brevet han sendte henne neste dag å dømme, var det en herlig gjenforening. Hvordan var det mulig? Det ville jeg undersøke og skrive om.

– Han, på sin side, ble fascinert av den spede, mørke og intellektuelle jødinnen som var så ulik de blonde kvinnene han hadde rundt seg. I Hannah fant han sin intellektuelle like – men reduserte henne til sin muse. Han ville ha hennes beundring. Den fikk han i mange år, og gjenvant den etter krigen. Hannahs og Martins relasjon varte livet ut. Den innflytelsen de hadde på hverandres tenkning og filosofi kan ikke overvurderes.

Hannahs og Martins relasjon varte livet ut. Den innflytelsen de hadde på hverandres tenkning og filosofi kan ikke overvurderes

Den tyske filosofen Martin Heidegger levde fra 1889 – 1976. Dette fotografiet er fra 1959. (Foto: NTB)

Reaktualisert av flyktningskrisen

– Arendt kan i aller høyeste grad fremheves som en tenker for vår tid, en som undersøker så mange spørsmål som må betraktes som de mest presserende. For eksempel har flyktningkrisen i de senere år aktualisert hennes tanker rundt begrepet om «retten til å ha rettigheter». Hvordan ville Arendt vurdert våre forpliktelser overfor for eksempel flyktningene i den nå nedbrente Moria-leiren?

– Hannah, som selv ble tvunget på flukt og levde i eksil, som var statsløs i mange år, var dypt kritisk til forestillingen om «menneskerettigheter». Å snakke om rettigheter, å tilkjennes rettigheter, er ikke mye verdt hvis ingen tar ansvar for å oppfylle disse rettighetene. Derfor er et medborgerskap nødvendig. Det kreves tilhørighet til en nasjon for å få ens grunnleggende rettigheter oppfylt. Arendt snakket om «borgerrettigheter» og nasjoners ansvar for å oppfylle deres borgeres rettigheter. Moria-leiren er et forferdelig bevis på at en rekke nasjoner har mislyktes med å oppfylle forpliktelsene overfor deres borgere. 

Hannah, som selv ble tvunget på flukt og levde i eksil, som var statsløs i mange år, var dypt kritisk til forestillingen om «menneskerettigheter»

– Først og fremst bør hver nasjon sørge for at dens egne borgere behandles med den respekt og verdighet de har i kraft av å være mennesker. Hvis de mislykkes med det, bør andre nasjoner påta seg ansvaret. Hannah flyktet for livet, og var dypt takknemlig for at USA ga henne statsborgerskap, og ikke bare «retten til rettigheter», men faktiske rettigheter. 

Ville vist forakt for dagens politiske debatt

– Arendt er også berømt for sine analyser av løgnens rolle i moderne politikk, i såvel totalitære regimer som i hennes samtids USA. Hvordan tror du at Arendt ville vurdert dagens politiske situasjon?  

– For Hannah hadde sannheten en egenverdi. Hun var forsker, en intellektuell, og anså at en intellektuell plikt var å alltid, alltid søke sannheten, og å formidle sannheten uansett konsekvensene det måtte få. I samtidsdebatten, både i USA og andre steder, forholder en hel del politikere, kommentatorer, journalister og debattanter i sosiale medier seg uhyre slapt til sannhet og fakta. Fakte fordreies eller forties, og sannheten vike hvis den er ubeleilig. For det skulle Hannah kun kjent forakt.

En bedre verden er mulig

– For Arendt er tenkningen noe som skal realiseres i verden, i vårt handlingsliv. Hun beskriver tenkning som en destruktiv aktivitet som undergraver tankevaner og regler, og som derfor åpner opp for handling. Kan du tenke deg å utdype dette?

– Hannahs vektlegging av tenkning som en aktiv handling er forbundet med hennes syn på mennesket som ansvarlig. Ethvert menneske har ansvar for å reflektere, for aldri å følge flokken, men snarere i enhver situasjon å danne seg en egen oppfatning og fatte egne beslutninger. Botemiddelet mot ondskap – som ofte springer ut av likegyldighet – er ikke godhet, mener Hannah, men refleksjon. Når mennesker slutter å tenke og aktivt å velge mellom godt og ondt, mellom å delta eller å yte motstand, vokser ondskapen. Den triste sannheten er, hevder hun, at onde handlinger ofte utføres av mennesker som ikke har bestemt seg for å være gode eller onde, som ikke har valgt side.

Det viktigste Hannah kan lære oss er å håpe – håpe på at en bedre verden er mulig

– I hennes teori er fraværet av valg det problematiske: Mennesket velger ikke å gjøre ondt, men unnlater å velge, unnlater å ta ansvar. Arendt mener at det er ytterst problematisk at vår kultur oppmuntrer og belønner lydighet.

– Hva er Arendts aller viktigste lærdom?

– Det viktigste Hannah kan lære oss er å håpe – håpe på at en bedre verden er mulig. Hennes liv var fylt av vansker: hun kjente ondskapen på huden og hun hadde flere ganger grunn til å frykte for sitt liv. Hun ga aldri opp. Hun fortsatte å kjempe, og mistet aldri håpet. Håpet kan være forskjellen på liv og død.

Ann Heberleins bok Hannah Arendt – Kjærlighet og ondskap er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.