10 romaner du kan glede deg til i vinter

SkjønnlitteraturRomaner10 romaner du kan glede deg til i vinter

Ulovlig begjær, gresk mytologi og endelig en ny roman fra Valérie Perrin. Her er vår guide til vinterens beste romaner.

Estimert lesetid 12min
Vinterens beste romaner 2023
Vi gir deg oversikten over romanene du kan glede deg til i vinter, fra forfattere som Valérie Perrin, Marilynne Robinson, John Boyne og Madeline Miller. (Foto: Wes Hicks / Unsplash)

Mange av de beste oversatte romanene kommer ut i vintersesongen. Franske Valérie Perrin tok Norge med storm i fjor, da hennes Å vanne blomster om kvelden ble årets mest solgte bok. Nå er hun ute med sin andre bok på norsk, og det er bare å glede seg. I denne guiden finner du flere av bokvårens bestselgere, noen romaner av helt nye navn og et par norske romaner som vil prege bestselgerlistene i løpet av vinteren.  

Vinterens beste romaner 2023:

Vinterens beste romaner 2023

Hjertevarmt fra fjorårets mestselgende forfatter

Valérie Perrin: De tre

Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin ble fjorårets klart mestselgende roman. Den ble hyllet av kritikerne og elsket av leserne. Cahtrine Krøger i Dagbladet konkluderte med at hun «kunne gitt terningkast sju … tårene strømmer under lesningen av verdens vakreste bok». Perrin har en nesten magisk evne til å dykke ned i livets dypeste alvor. I De tre følger hun en lang tråd av hjerteskjærende, uunngåelige hendelser i løpet av tre tiår, og trekker leseren inn i en sterk historie om vennskap og kjærlighet, om tap, håp og sorg.

1986: Adrien, Etienne og Nina er bare ti år gamle første gang de møtes, og de blir raskt nære venner. De lover hverandre at de en dag skal forlate småbyen de bor i, flytte sammen til Paris og aldri miste kontakten med hverandre.

2017: Et bilvrak trekkes opp fra dypet av en innsjø, med en død person inni. En lokal journalist blir satt til å dekke saken, og hun fordyper seg i det usedvanlig sterke båndet mellom de tre vennene. Som unge var de helt uatskillelige, men hvorfor har de ikke lenger noen kontakt? Og hvordan er deres fortid knyttet til personen i bilen?

I salg nå.

En frittstående oppfølger til «Gutten i den stripete pysjamasen»

John Boyne: Alt som er ødelagt

Vi er nok mange som husker John Boynes suksessroman Gutten i den stripete pyjamasen, som ble utgitt på norsk første gang i 2006. Den handler om en tysk familie som bor tett innpå en konsentrasjonsleir, og hovedpersonen, ni år gamle Bruno, blir kjent med et av barna som er fanget i leiren. Man må kunne si at historien ender på verst tenkelige vis.

Alt som er ødelagt er en frittstående oppfølger til denne uforglemmelige fortellingen. Vi blir kjent med Gretel, Brunos storesøster, som gjennom et langt liv har gjort alt for å skjule hvem hun er og hvor hun kommer fra. Hun kjenner på både skyld og skam, men erfaring har lært henne at ærlighet ikke alltid varer lengst.

91 år gamle Gretel har bodd i den samme leiligheten i London i flere tiår. Hun lever et stille og tilbaketrukket liv og gjør alt for å skjule sin dystre bakgrunn. Flukten fra Nazi-Tyskland for over 70 år siden snakker hun aldri om, ei heller nevner hun sin far, som var kommandant for en beryktet konsentrasjonsleir.

En dag flytter det inn en ung familie i leiligheten under Gretel. Nærmest mot sin vilje blir Gretel kjent med familiens lille sønn, selv om synet av ham vekker minner hun helst vil glemme. Da hun blir vitne til en voldsom krangel mellom guttens foreldre, forstår hun at noe må gjøres.

Gretel får omsider en sjanse til å gjøre opp for sin skam og sorg ved å redde en liten gutt. Men for å klare det, må hun fortelle verden hvem hun er. Gled deg til en sterk og vakker leseopplevelse!

I salg fra 11. februar.

Amerikansk litteraturs Grand Old Lady

Marilynne Robinson: Lila

Marilynne Robinson er amerikansk litteraturs Grand Old Lady. Hennes mest kjente verk, de fire romanene i Gilead-suiten, kretser rundt livet og slekten til to aldrende pastorer i småbyen Gilead i Iowa i 1950-årene. Forfatteren utforsker store spørsmål: Hvilke krefter driver mennesker til å velge rett eller galt? Hvordan oppstår evnen til tilgivelse, nestekjærlighet og innsikt i egne feil og mangler? Og hvor tungt skal vi la våre synder og forbrytelser veie?

De to første bøkene i Gilead-suiten har fått en strålende mottakelse her hjemme etter utgivelsen i høst. «Enestående skrivekunst» og «En mektig leseropplevelse.» sier NRK. Vårt Land kaller bøkene hennes «et storverk». Lila fikk den amerikanske kritikerprisen da den kom ut.

Hovedpersonen Lila i denne tredje romanen i Gilead-suiten, er en hjemløs og sky ungjente som har streifet omkring på landsbygda i flere år. En dag søker hun ly i en lokal kirke og møter den langt eldre pastor John Ames.

Lila blir etter hvert pastorens hustru og trekkes inn i en hverdag preget av vennlighet og omsorg, et liv som står i skarp kontrast til hennes forrige. Hun ble forsømt og mishandlet fra ung alder, og sammen med den eldre venninnen Doll levde hun et liv på rømmen, fra hånd til munn. De to hadde bare hverandre, tilfeldige medreisende og et knivblad å forsvare seg med. Når Lila kommer til Gilead og pastor Ames, må hun prøve å forsone brutaliteten og fortvilelsen i sitt forrige liv, med ektemannens milde, tilgivende kristne livssyn. Og det innebærer på mange måter å fornekte den hun var.

I salg fra 9. februar.

Over 200 millioner visninger på TikTok

Madeline Miller: Sangen om Akilles

Iliaden er Homers store diktverk om Troja-krigen. Akilles er den store helten og Patroklos hans venn, våpenbror, fetter og kanskje noe mer også. Under Trojakrigen krangler den store helten Akilles med kong Agamemnon og nekter å slåss. Da tar Patroklos på seg Akilles rusting og blir drept av den trojanske prinsen, Hektor. Rasende griper Akilles igjen våpen og dreper Hektor og gal av sorg sleper han liket av Hektor etter vognen sin. Han gir Patroklos en storslått begravelse og ifølge senere skrifter, blir Akilles ben gravlagt i samme urne som Patraklos ,slik at de kan være sammen inn i evigheten.

Sangen om Akilles er en gjenfortelling av Iliaden fortalt fra Patroklos synspunkt. Vi følger de to vennene fra de blir kjent som fjortiser og etter hvert utvikler varme følelser for hverandre, til den tårevåte avslutningen. Mesteparten av boken er sentrert rundt deres kjærlighetsrelasjon og dette er en velskrevet gjenfortelling av en klassisk historie av en forfatter som er kunnskapsrik om antikken, men med fortellergrep som er tydelig forankret i vår tid og spiller på kjærlighet, tap, identitet og frihet til å elske hvem man vil.

Romanen kom ut på engelsk for ti år siden, men har fått et enormt salgsmessig oppsving takket væretiktok, der ungdommer over hele verden har trykket den til sitt bryst og felt mang en tåre i det de lever seg inn i de to elskende liv.

I salg nå.

En norsk bryteroman fra 1930-tallet

Arild Stavrum: Siste mann på rygg

Som tidligere fotballproff vet Arild Stavrum hva det vil si å ville bli aller best. Han har tidligere skrevet svært godt om det i debutromanen om fotball 31 år på gress. I Siste mann på rygg skriver Stavrum om to menn på bryte-matta så vi kan lukte det, fornemme muskulaturen som spenner seg, de harde og lange grepene, kroppene som blir kastet, den enorme viljen til å vinne.

Albert Svendsvik er tjue år, jobber på brygga i Kristiansund, og når han ikke jobber, trener han på bryting. Hele tida. Han bor i et lite og slitt hus med mor og to yngre brødre. Faren sin har han aldri kjent. Året er 1936. Det ulmer i Europa. Det yrer på brygga. De fleste jobber med klippfisken, noen er ikke like heldige og må leve av å koke hjemmebrent.

Albert har én konkurrent i sin egen by: Johnny Wiik, rikmannsgutten som er sjefen hans på brygga. Da de var barn, lekte de sammen, nå barker de sammen. I kampen om plass i olympiatroppen. Og det er ikke en hvilken som helst olympiade vi snakker om, det er de olympiske sommerleker i Berlin, der Hitler selv kommer til å sitte på tribunen.

Dette er en annerledes og spennende historisk roman som blant annet reiser det evige spørsmålet: Er det riktig av en ung mann å gi alt for det han brenner for, å ville bli best i verden, uten utsikter til en krone i gevinst, når han har en familie hjemme som trenger ham?

I salg fra 19. januar.

Russisk nobelpriskandidat og Putin-motstander

Ljudmila Ulitskaja: Det store grønne teltet

Ljudmila Ulitskaja
Ljudmila Ulitskaja. (Foto: ELKOST Agency)

Ljudmila Ulitskaja (f. 1943) regnes av mange som det største navnet i russisk 2000-tallslitteratur, hun figurerer ofte høyt på bookmakernes lister over Nobelpris-favoritter. Grunnen til det er først og fremst de fire omfangsrike romanene som hun skrev mellom 2000 og 2015, og nå kommer den mest kjente av disse på norsk: Det store grønne teltet.

Det store grønne teltet er en kollektivroman om Sovjetunionens siste 30 år og om de såkalte dissidentene – det vil si gruppen av samfunnskritiske kunstnere og intellektuelle som ble holdt nede med alle mulige midler av KGB.

Vi følger de tre hovedpersonene Ilja, Sanja og Mikha fra de møtes og blir kjent på skolen. Hver av dem har et kunstnerisk talent, og som voksne velger de å følge kallet sitt – og å leve på siden av det regulerte sovjetsamfunnet.

Det får store kostnader både for dem selv og deres nærmeste, og ingen av dem greier heller å realisere ambisjonene fra ungdommen. Temaet knuste drømmer understrekes også av bokas mosaikkaktige form, idet historien ikke fortelles lineært, men gjennom 30 novelle-liknende kapitler som hopper frem og tilbake i tid, og iblant belyser de samme hendelsene fra ulike personers perspektiv.

Romanen tegner et dyptloddende bilde av sovjetsamfunnet. Hvis du vil forstå hvor den kommer fra, frykten som gjør at dagens russiske befolkning vegrer seg for å demonstrere mot Putin-regimet, så les Det store grønne teltet.

I salg fra 9. februar.

En KGB-agent i Drammen

Kristian Klausen: Fra en russisk skrivemaskin

Kristian Klausen er en våre ledende romanforfattere som gjerne legger handlingen i sine romaner til Drammen. Så også med årets roman Fra en russisk skrivemaskin.

KGB-agenten Mikhail Alekhin ankommer Norge i august 1971. Hans oppdrag er å finne en sovjetisk dissident-forfatter som har gått under jorden, og iverksette et attentat. Vel framme i Drammen (dit sporene leder), blir han kjent med bibliotekaren Dordi Normann. Dordi opptrer også som verge og assistent for sin gamle far Willem – en bildekunstner som trosser fremskreden Alzheimer og fortsetter å male.

I møte med Dordi og Willem og deres dedikasjon til kunst, begynner Mikhail Alekhin å nages av ideologisk tvil og skyldfølelse.

I salg nå.

Fascismens fødsel – romanen om Mussolini

Antonio Scurati: M – århundrets sønn

Antonio Scurati (f. 1969), er en italiensk romanforfatter, journalist og akademiker. Han har utgitt en rekke romaner og essaysamlinger, men fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med M – århundrets sønn (2018), som nå utgis i over 40 land over hele verden og har innbragt ham mange viktige litterære priser. Bare i Italia har boken solgt mer enn 500 000 eksemplarer.

M – århundrets sønn er en uhyggelig påminnelse om at fortiden aldri tar slutt, og at den har alvorlige lærdommer å gi oss i dagens verden, der vi ser en skremmende oppblomstring av det samme tankegodset.

M – århundrets sønn forteller Antonio Scurati historien om mannen hans følgere kjenner som Il Duce, den skremmende karismatiske skikkelsen som skulle bli en av de mest beryktede diktatorene i forrige århundre.

Romanen er gjennomsyret av historiske detaljer, samt sitater fra samtidige dokumenter og kilder. Den utforsker den forførende kraften i nasjonalisme og persondyrkelse, og avdekker hvordan en nasjon gradvis føyde seg etter viljen til en hensynsløs despot.

I salg fra 6. mars.

«Ulovlig» seksuell spenning

Sophia Saenger: Kjære bror, lille søster

Sophia Saenger (f. 1989) er født og oppvokst i Oslo, og bosatt i Drammen. Hun har en mastergrad i religionshistorie fra Universitetet i Oslo, og debuterte i 2022 med romanen Ingenting her tilhører meg. I vinter er hun aktuell med Kjære bror, lille søster.

Kjære bror, lille søster er urovekkende, og skrevet frem med et sterkt driv. Og ikke minst med et skjerpet og presist blikk for tabu-belagte relasjoner og grensetilfeller – slik Sophia Saenger også så briljant klarte i sin debutroman.

Kjære bror, lille søster er en roman om den kompliserte relasjonen mellom Lucie og Kristoffer, et stesøskenpar som begjærer hverandre. Et urovekkende kammerspill utfolder seg under en reise til et småbruk i Sverige – med deres venner Peder og Fredrik, og Kristoffers kjæreste Amanda.

I løpet av dagene i huset på landet blir vi vitne til sjalusidramaet i trekanten Amanda, Kristoffer og Lucie, hvor også Peder, som beundrer Kristoffer og har lyst på Lucie, blir innblandet. Forhistorien til Lucie og Kristoffer, som fosterbarn i et svært religiøst hjem med fosterforeldrene Inger og Johannes, fortelles gradvis parallelt med turen på landet.

Sophia Saenger er eksepsjonelt god til å skildre den «ulovlige» seksuelle spenningen som bygger seg opp mellom Kristoffer og Lucie i ungdomstiden, og ikke minst omgivelsenes motstand mot deres forhold.

I salg fra 6. mars.