Årets beste romaner 2022

SkjønnlitteraturRomanerÅrets beste romaner 2022

I 2022 har vi felt tårer over «verdens vakreste bok», humret av nabokrangler og latt oss dra med på et eventyr over Finnmarksvidda – blant annet. Dette er ti av årets beste romaner.

Estimert lesetid 13min
Årets beste romaner 2022: Vigids Hjorth, Marilynne Robinson, Erlend Loe, Ingeborg Arvola, Lars Saabye Christensen, Roy Jacobsen
Vi guider deg til 10 av årets aller beste romaner. På bildet: Vigdis Hjorth, Marilynne Robinson, Erlend Loe, Ingeborg Arvola, Lars Saabye Christensen og Roy Jacobsen.

Denne bokhøsten har inneholdt mange fascinerende, vakre, underholdende og tankevekkende romaner. Her er vår guide til ti av årets beste romaner fra norske og utenlandske forfattere.

Trykk under for å bla til boka du vil lese mer om:

10 av årets beste romaner 2022

En storslått roman fra krigen

Roy Jacobsen: De uverdige

Roy Jacobsen er en av Nordens største forfattere, og i sommer skrev Canadas største avis at han også er en av verdens ledende forfattere. Høstens roman, De uverdige, er en av Jacobsens beste. Den har fått strålende kritikker med fullt hus av seksere og femmere på terningene fra kritikerne. Dette er den norske romanen som selger best i juleinnspurten, og den var også nominert til Bokhandlerprisen.

I De uverdige følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjele som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden.

Med denne barneflokken tegner Roy Jacobsen et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien. Dette er en Roy Jacobsen-roman av aller beste merke. De uverdige er både brutal og underholdende, en klok perle av en fortelling, skrevet av en forfatter på hjemmebane.

«Verdens vakreste bok»

Valérie Perrin: Å vanne blomster om kvelden

Franske Valérie Perrins Å vanne blomster om kvelden er årets mestselgende bok. Romanen ble en enorm anmelder- og publikumsfavoritt i hjemlandet, og har til nå solgt over en million eksemplarer i Frankrike.

Kritikerne her hjemme har ikke vært mindre begeistret. Dagbladets Cathrine Krøger trillet en 6’er, med overskriften: «Kunne gitt terningkast sju.» og skrev: «Tårene strømmer under lesningen av verdens vakreste bok. […] Allerede på første side ble jeg så betatt at jeg nærmest ble euforisk. Sødmen, melankolien, den tørrvittige galgenhumoren, tematikken, personene – alt er så originalt og gråtevakkert og formfullendt at jeg gladelig ville gitt terningkast sju.»

Å vanne blomster om kvelden er en fortelling om livet og døden – bokstavelig talt. Hovedpersonen, Violette, lever et stille liv som gravlundsvokter i en landsby i Bourgogne. Her steller hun gravene og holder orden, vet nøyaktig hvem som ligger begravet hvor, og har et trøstende ord til alle som trenger det.

Bare én uke i året tar hun fri, for å reise til kysten og svømme i havet. Hun bor alene, men vi skjønner at det har vært en ektemann inne i bildet, og en datter, men hvor er de? Og hvorfor er hun så ensom?

Brageprisvinneren: «Vidunderlig og storslagen»

Ingeborg Arvola: Kniven i ilden

Kniven i ilden fikk Brageprisen for skjønnlitteratur, og den var også nominert til Bokhandlerprisen. Kniven i ilden er en av høstens store bestselgere og den har fått strålende anmeldelser.

Det begynte i VG der Guri Hjeltnes trillet en sekser på terningen og konkluderte: «Dette er et storslagent epos fra Ingeborg Arvola. Kniven i ilden skjærer inn i et krevende liv på Nordkalotten med den fascinerende kvinnen Brita Caisa i front.»

Dagbladets anmelder, Maya Troberg Djuva var nesten like begeistret: «Saftig sex og tøylesesløst begjær… kan leses i et begjærlig jafs.».

Kniven i ilden er en fengslende historisk roman om arbeid og kjærlighet, sterkt familiesamhold og fri erotikk, kirkemakt og styresmakt.

Handlingen begynner i 1859. Brita Cajsa er en vakker og sterk kvinne som er midt i livet da hun spenner på seg skiene og går den lange veien fra Finland til Norge med de to barna sine. Hun forlater gården der hun vokste opp og kirka der hun har måttet stå i tukt foran menigheten. Hun har barn med to menn, en av dem er gift med en annen kvinne. Hun kan helbrede syke dyr og mennesker.

På veien slår Brita Cajsa og sønnene Aleksi og Heiki leir i Neiden, for å arbeide for det barnløse paret Gretha og Mikko. De er gode og rause mennesker. Brita Cajsa blir den folk ber om hjelp når dyra er syke, når en kvinne skal føde eller en gammel mann har høy feber.

Skjebnen eller menneskehjertene – hva vi nå velger å kalle det, fører til at Brita Cajsa og Mikko faller for hverandre, elsker hverandre. For Brita Cajsa og Mikko vil den store kjærligheten også knyttes til stor frykt.

«Vakker og gripende roman om hverdagsheriosme»

Eivind Hofstad Evjemo: Den nye årstiden

Den nye årstiden er den store romanen om Norge, kjærligheten og livet som bonde i møtet med en ny tid. Den nye årstiden har fått tre terningkast 5 av anmelderne, og i sin femmer-anmeldelse i Stavanger Aftenblad skrev at dette er «en vakker kjærlighetshistorie …vakker og gripende roman om hverdagsheroisme.»

Hans Junior er bonde på en liten gård som han driver med sin far. Melkebilen kommer. Gresset vokser og fôret høstes. Vintrer går over i vår. Men da faren dør, blir Junior brått stående alene om ansvaret. En mann alene i huset og dyr å ta vare på i fjøset.

En dag kjører Sylvi opp på tunet. Hun er inspektør fra Mattilsynet. Noen har sendt et anonymt varsel, og Sylvi er kommet for å gjennomføre inspeksjon i fjøset.

Hun får kaffe med i koppen når hun skal kjøre videre og Hans Junior inviterer henne til å komme tilbake.

Årstidene er i endring. Kyrene tråkker plutselig opp nye stier, sitkagraner sprer seg i den tørre jorda og dyr fødes og dyr dør.

Vigdis i toppklasse

Vigdis Hjorth: Femten år. Den revolusjonære våren

I Femten år. Den revolusjonære våren skriver Vigdis Hjorth lysende og innsiktsfullt om et ungt liv, om å oppdage løgn og velge å leve sant.

Romanen ble nominert til Brageprisen og har fått mange veldig gode anmeldelser. Inger Bentzrud i Dagbladet skrev for eksempel i sin begeistrete anmeldelse at Femten år er «en nydelig oppvekstroman om eksistensiell angst og opprør mot konvensjoner.» 

Det er en rytme i unge Paulas liv som gir barndommen en klarhet – måltidene ved bordet hjemme, skiturene i marka, somrene på hytta, besøkene hos mormor på øya. Mor, far, søster og bror er de viktigste menneskene i livet hennes. Og så har hun Karen, som er bestevenn.

Roen brytes den sommeren Paula oppdager to bunker med brev som moren og mormoren har skrevet til hverandre. Familielivet som beskrives i morens brev er ikke til å kjenne igjen, det er fullt av løgn.

Forstillelsen blir et sjokk for Paula. Hvordan skal hun bære det hun plutselig vet? Hun står på terskelen til å bli voksen, og verden åpner seg for henne som et forferdelig og et vidunderlig sted. Hun vil ikke begynne å lyve om livet sitt.

Tre romaner i én

Lars Saabye Christensen: Pikkoloens bagasje

Pikkoloens bagasje er et overflødighets horn av en bok Den er en gave til alle som en gang har latt seg begeistre av Saabyes verden. Her får du tre fortellinger eller kortromaner i én bok.

Mange anmeldere har hyllet boken. I sin femmer-anmeldelse skriver Ole Jacob Hoel at Pikkoloens bagasje er «Melankolsk magi … og på sitt beste helt nydelig».

Pikkoloens bagasje dykker Lars Saabye Christensen ned i tre forskjellige univers, som samtidig henger sammen gjennom forfatterens umiskjennelige stil og tematikk. Her møter vi kjente og kjære temaer og figurer fra det saabyeske repertoar. Det er fortellinger som er preget av en forfatter med stor selvtillit og trygghet i sitt stoff, som tør å gå utenfor romanen så vel novellens som rammer – uten at han gir slipp på fortellingens glede og kraft.

Pikkoloen, Polaroid og Brukt kan alle tre leses hver for seg, men utgjør samtidig et hele. Her er Oslos gater og figurer i utkanten av de store hendelsene kanskje i tydeligere relieff enn noen gang.

En varm Houellebecq: «Rett og slett suveren»

Michel Houllebecq: tilintetgjøre

Med tilintetgjøre viser kontroversielle Michel Houellebecq nok en gang hvorfor han er samtidslitteraturens største rockestjerne. Det er liten tvil om at Michel Houellebecq er et av de aller største navnene innen litteraturverdenen. Det er nærmest blitt en klisjé å kalle han litteraturens enfant terrible etter hans mange kontroverser og ukonvensjonelle opptredener.

Som da han i 2001 uttalte i et intervju at «islam er den dummeste av alle religioner», noe han ble saksøkt for. Eller da han fortalte i fransk presse at hans mor var død, en påstand som ble kraftig motbevist da moren i 2008 ga ut en bok der hun kalte sønnen «en parasitt» og «en løgner».

tilintetgjøre er Houellebecqs første roman siden suksessen Serotonin fra 2019.

Boka, på drøye 600 sider, følger den franske finansministerens nærmeste medarbeider, Paul Raison, opp mot et kommende presidentvalg. Boka starter nærmest som en politisk thriller: Kort tid før valget spres en video som viser den sittende finansministeren idet han blir halshogd med giljotin.

Etter hvert blir vi mer kjent med Pauls liv, med en døende far og han selv som får kreft, og ikke minst hans etter hvert gjenoppvekkede kjærlighet til sine kone. Ut fra umiskjennelig Houllebecqsk utgangspunkt, utvikler historien seg til en nesten håpefull kjærlighetsfortelling.

Dagbladets anmelder Jon Rognlien er blant dem som lot seg imponere. «Rett og slett suveren» var overskriften på anmeldelsen med terningkast 6. «Michel Houellebecq sprudler i storpolitikk, filosofi, sarkasme og romantikk, og reflekterer suverent om døden», skrev Rognlien.

Sterk og rørende avslutning på Bjørnstad-trilogien

Fredrik Backman: Vinnerne

Vinnerne er siste del av Fredrik Backmans hyllede trilogi om hockeybyen Bjørnstad. De to første bøkene, Bjørnstad og Vi mot dere, nådde New York Times bestselgerliste og New York Journal of Books mente at bøkene var «uten tvil hans mesterverk».

Bjørnstad er også en suksess-TV-serie på HBO. Vinnerne er en sterk, brutal og dypt rørende avslutning på historien om hockeybyen og folkene der.

Dette er en liten historie om store spørsmål: Hva er en familie? Hva er en hockeyklubb? Hva er et samfunn? Og hva er vi villig til å ofre for å beskytte det vi har?

Det har gått to år siden alt skjedde, det som ingen vil tenke på. Alle har forsøkt å gå videre, men det er noe med denne delen av skogen som liksom aldri lar oss gjøre det. Vi bor et sted med sorg i hjertet og vold i luften, vi elsker historier med lykkelig slutt, men innerst inne visste vi alle hvordan det kom til å ende.

Det begynner med en storm denne gangen, og slutter med en brann. Noen som har vært lenge borte, er på vei hjem. Noen skal begraves. Noen blir forelsket, noen drømmer om NHL og noen drømmer om hevn. Noen sover rygg mot rygg med sin beste venn, noen forsøker å redde ekteskapet sitt og noen forsøker å redde barna sine. Noen hater, noen slåss, noen tar et skytevåpen og går mot en ishall. Alt vi har kjempet for, kommer ikke til å bestå, alle vi elsker kommer ikke til å bli gamle. Så hva er en familie, en hockeyklubb, et samfunn? Det er summen av våre valg. Hva er vi villig til å ofre for å beskytte det? Alt. Bare alt.

«En mann ved navn Ove» møter «Tollak til Ingeborg»

Erlend Loe: Giæver og Iunker 

Erlend Loe er tilbake i storform med en sin særegne humor og skarpe observasjoner. Denne Loeske romanen kan kanskje beskrives som om En mann ved navn Ove møter Tollak til Ingeborg – eller, som Olaug Nilsen i sin femmer-anmeldelse i Bergens Tidende kallte den: «eit oppkome av røvarhistorier». 

Er dalen stor nok til både Giæver og Iunker? Nei, tvert imot spør du Giæver-ene. Gamle-Giæver synger på siste verset og bestemmer seg for å fortelle familiehistorien til sønnen for å bevare den for framtiden. Skikker og sedvaner, kunnskap og livsvisdom han er redd skal gå i glemmeboken dersom det ikke skrives ned, så han går i gang med å diktere:

«Du! Hei! Se på meg når jeg snakker! Noterer du? Er du klar? Har du slått på opptakeren? Jeg vil at du tar opp det jeg sier og noterer samtidig. Da får du med deg alt. For det som ikke fortelles forsvinner. Det som fortelles forsvinner også, men det tar lengre tid. Betraktelig lengre tid. Okay? Greit? Du er du klar? Godt.»

Den største amerikanske forfatteren du burde ha hørt om

Marilynne Robinson: Hjem

Marilynne Robinson er amerikansk litteraturs «Grand Old Lady». Gilead-suiten regnes som hennes mesterverk. Suiten består av fire romaner som kan leses i tilfeldig rekkefølge, men henger sammen med miljø og karakterer.

Hjem er den andre romanen i Gilead-suiten, og den har fått strålende kritikk i alle land den har kommet ut – også her hjemme. For eksempel mente Vigdis Moe Skarstein i sin sekser-anmeldelse i Adresseavisen at Hjem viser at Robinson er en «sterk kandidat til Nobelprisen».

Hjem møter vi pastor Robert Boughton, enkemann og åttebarnsfar. Han synger på livets siste vers – fysisk svekket og stadig mer dement samtaler han helst om alt som har vært eller kunne ha vært. Så vender den fortapte og høyt savnede sønnen Jack endelig hjem etter tyve års fravær, en utstøtt drukkenbolt som bærer på tiår med dystre hemmeligheter, men som fremdeles pastorens øyensten.

Jack jobber på gården og gjør sitt beste for å forsone seg med faren. Imens knytter han sterke bånd til sin søster Glory, som har vendt hjem for å stelle faren, men med en tung bagasje. 

Hjem er en lysende godt skrevet bok om familie og familiehemmeligheter – og om gudstroens veier og avveier.