«Føkk deg, Haaland», ropte Eirik fra tribunen. I ny bok forsøker han å forstå hvorfor

Dokumentar og samfunnSamfunn og debatt«Føkk deg, Haaland», ropte Eirik fra tribunen. I ny bok forsøker han å forstå hvorfor

«Makta i drakta» er en herlig blanding av øl, penger, sorg, sportvasking, VAR-hat og en intens kjærlighet til verdens vakreste sport.

Estimert lesetid 8min
Foto av Eirik Grasaas-Stavenes på fotballkamp og boka «Makta i drakta»
Småbarnsfar og Klassekampen-journalist Eirik Grasaas-Stavenes ble overrumplet over gleden som traff ham på en tribune i England. Hvorfor ropte han «føkk deg Haaland»? Hvorfor lot han seg rive så med? I «Makta i drakta» forsøker han å finne svar. (Foto: Privat)

Oligarker, oljesjeiker, sportsvasking og svimeldende pengesummer. Et korrupt FIFA og mesterskap bygget under hårreisende arbeidsforhold. Fotball er ikke det det engang var. Og på toppen av det hele: Helvetes VAR.

Det har helt klart blitt vanskelig å beholde fotballen som en følelsesmessig plass som er skilt fra resten av verden, fordi politikk åpenbart er så innvevd i det, sier Eirik Grasaas-Stavenes.

Makta i drakta kan du bestille hjem her.

Hør forfatter Eirik Grasaas-Stavenes fortelle om Makta i drakta i podcasten Pyro & Pivo.

«Føkk deg, Haaland»

Med boka Makta i drakta tar utenriksjournalisten med oss på en reise gjennom et Europa der politikk og fotball påvirker hverandre gjensidig.

En reiseskildring fra et Europa i krig og krise, som henter sin energi fra tribunene for å fortelle en historie om fellesskap det er verdt å kjempe for.

Grasaas-Stavenes spør seg hva det er som gjør at han finner seg selv ropende «føkk deg, Haaland» fra tribunen når Newcastle møter Manchester City?

Jakten på svar sendte han ut på en heseblesende fotballtur, stappfull med øl, sorg, kjærlighet og mørke hemmeligheter.

Fotballen som linse for å forstå verden

Vi blir med til grådige amerikanere i Manchester, krigen i Ukraina, fascister i Italia, El Clasico i Spania, et mirakel i Tyskland, ultras i Marseille, fylla i Istanbul, og lokal lidenskap i Norge og Sverige.

Før reisen ender i oljediktaturet som nå prøver å snu både fotballen og hele verden på hodet, Saudi-Arabia.

Dette er en bok både for deg som vil forstå de siste årenes utvikling i verdenspolitikken og for deg som spør deg om fotballen holder på å bli ødelagt for alltid.

– Fotballen er en underholdene og effektiv linse for å forstå samfunnet og den verdenen vi lever i, sier forfatteren, men understreker at man ikke trenger å være fotballfan for å få noe ut av boka.

– Jeg tror også at de som kanskje ikke er så interessert i fotball, kanskje vil forstå hvorfor fotballen er så viktig for så mange litt bedre.

KLASSEKAMP OG FOTBALL: Eirik Grasaas-Stavenes har lang fartstid som journalist i Klassekampen, men enda lenger fartstid som fotballfan. Foto: Privat

Politikk, øl, penger og maktkamp

Grasaas-Stavenes vokste opp på Nordstrand i Oslo, med en far som var uføretrygdet, en søster som var psykisk og fysisk utviklingshemmet, og med en skarre R’ som satt igjen fra barndommen i Kristiansand.

Blant Oslofolk er Nordstrand kjent som østkantens vestkant, og Eirik hadde altså et litt annet liv enn de andre rike barna han gikk på skole med. Det var likevel ett sted han kunne være som de andre, og det var på fotballbanen.

Dette var starten på en sterk lidenskap til verdens største sport. I dag er Grasaas-Stavenes utenriksjournalist i Klassekampen, og har i flere år reist verden rundt for å dekke store politiske begivenheter.

På disse reisene har det også blitt litt tid til fotball – og denne herlige blandingen av fotball, politikk, øl, penger og maktkamp som Grasaas-Stavenes har observert på disse reisene, har blitt til boken Makta i drakta – En fotballreise gjennom et Europa i krig og krise.

– Fotball er bygget rundt et kollektiv

Ifølge FIFA er det i overkant av fem milliarder fotballfans verden over, og fotball er med det verdens desidert mest populære sport. Hvorfor denne sporten er blitt så populær har Grasaas-Stavenes lurt på ofte, men han har også noen teorier:

– For det første handler det jo litt om fotballens globale rolle – engasjement genererer engasjement.  

Han tror likevel det ligger dypere enn som så.

– Hvis vi skal være mer filosofiske kan vi jo si at fotball er bygget rundt et kollektiv. Alle kan være med, det er viktig at kollektivet skal fungere, men det er også plass til individet. Det er et sted som har plass til veldig mye.  

Grasaas-Stavenes nøler litt, og sier at det jo også gjelder for en rekke andre sporter. Det beste argumentet har han likevel spart på:

– Vel, fotball er jo jævlig gøy da!  

QAnon og surdeigsbaking

Idéen til å skrive en bok i skjæringspunktet mellom fotball og politikk kom under pandemien, forteller Grasaas-Stavenes.

– Det var jo en periode hvor veldig mange ble gærne på ulike måter, det var QAnon og surdeigsbaking og hele pakka. For meg ble det fotball da, og da snakker vi timevis av YouTube-videoer med United-mål fra 90-tallet.

Selvom fotballnerdingen kanskje ble litt ekstrem i denne perioden, sett fra utsiden, var det likevel noe som gikk opp for Grasaas-Stavenes. Han begynte å tenke tilbake på en barndom preget av mye sykdom på hjemmebane, med syk far og søster, og hvordan han måtte ut for å finne et felleskap.

– Det slo meg etter hvert at fotballinteressen ble så voldsom fordi fotballen alltid har vært det som binder meg tettest til andre mennesker, og som gir meg i fellesskap i livet mitt, sier Grasaas-Stavenes.

FOTBALLNERD: Det er få ting Eirik Grasaas-Stavenes (til venstre) liker bedre enn å se på fotball. Foto: Privat

Verden beveger seg fra vest mot øst

Gjennom boka ser vi hvordan fotballen knytter Europa sammen, samtidig som Makta i drakta handler mye om hvordan fotballen er i endring. Land utenfor Europa har for alvor meldt seg på i den internasjonale fotball-maktkampen. Grasaas-Stavenes mener denne endringen har skjedd veldig gradvis.

– Men jeg tror likevel at man kan sette et skille ved Premier League, hvis man tenker på den sterke kommersialiseringen av fotball.

Engelske Premier League ble opprettet i 1992, og er bygget på et system der klubbene er aksjonærer i ligaen.

– Så skjer det noe nytt igjen på starten av 2000-tallet når du får inn den russiske oligarken Roman Abramovitsj [eier av Chelsea, red.anm], og andre aktører som er mer politiske, ikke bare kommersielle. Når Saudi-Arabia og De arabiske Emirater i større grad går inn i fotballen, blir det også mer politisk.

Forfatteren mener også det er mulig lese en geopolitisk utvikling gjennom å se på hva som skjer i fotballen.

– Dette sier jo også noe om en verden som i større grad beveger seg fra vest mot øst, istedenfor motsatt – og på den måten kan man også fortelle en historie om en verden i endring gjennom fotballen.  

Saudi-Arabia kan sammenlignes med Kina

For de aller fleste som følger med på fotball er det ikke noen nyhet at Saudi-Arabia for lengst har slengt seg med i maktspillet som er moderne fotball.

Både staten, og svært rike privatpersoner har investert milliarder av kroner inn i ulike europeiske klubber, og for å få hentet store stjerner til den nasjonale ligaen i Saudi-Arabia.

Mange fortballfans sitter nå med en frykt for at dette landet skal ta over fotballen fullstendig.

– Jeg tror det er et ekstremt åpent spørsmål hvorvidt Saudi-Arabia kommer til å vokse over den europeiske fotballen, og jeg vet heller ikke om jeg er riktig fyr til å svare på akkurat det, men det jeg ser er at folk som har mer peiling enn meg ofte sammenlikner dette med fotballprosjektet til Kina.

På begynnelsen av 2010-tallet satset Kina stort på fotball, og hentet i likhet med Saudi-Arabia mange (riktignok gamle) fotballstjerner over til deres nasjonale liga.

– Men hele det prosjektet konket jo, og mange tror det samme vil skje i Saudi-Arabia, at prosjektet heller ikke der er bærekraftig.  

Grasaas-Stavenes mener likevel de to prosjektene er litt ulike.

– Motargumentet mot denne sammenlikningen er jo at staten i Saudi-Arabia er mye mer involvert i denne fotballsatsingen enn det kinesiske myndigheter var. I Saudi-Arabia er dette politisk, og handler om statsbygging, mens det i Kina først og fremst var et økonomisk og kommersielt prosjekt, sier han og legger til:

– Dette fotballprosjektet er jo også en slags sportsvasking mot egen befolkning, slik at de skal bli mer fornøyde med tilværelsen. At folket rett og slett skal holde ut med det undertrykkende regimet Saudi-Arabia tross alt fremdeles er.

PENGESTERK SJEIK: Grasaas-Stavenes var til stedet under VM i Qatar. Foto: Privat

 

Er fotballen i ferd med å bli ødelagt?

Det er ingen tvil om at det skjer store endringer i fotball fra dag til dag. Spørsmålet er om disse endringene til slutt vil ødelegge den sporten som fem milliarder mennesker setter så høyt. Grasaas-Stavenes selv føler på en ambivalens.

– Jeg tror sporten er mest ødelagt for de aller største fotballnerdene, de som har fotball som identitet.

Til slutt i samtalen må vi selvfølgelig innom en annen endring som har skapt mye engasjement de siste årene: Video Assistant Referee.

Jeg hater VAR ganske mye, sier Grasaas-Stavenes.

– Jeg tror jeg har hatt en reise som har vært ganske typisk for mange. Da VAR kom, tenkte jeg som det rettferdighetssøkende mennesket jeg er at: «Bra, nå blir det rettferdig, at offside er offside, liksom». Men så viste det seg jo ganske fort at man bare flyttet problemet til et annet sted.  

– Det som er åpenbart verst med det, som tusenvis av folk har poengtert før meg, er at det dreper det aller helligste og beste i fotballen – øyeblikkets eufori. Det å kunne være trygg på at man kan skrike av hele hjertets lyst når det blir mål. Det kan man jo ikke lenger – og det synes jeg har vært veldig, veldig ødeleggende.  

Makta i drakta kan du bestille hjem her.

 

Relaterte Cappelen Damm TV-episoder