Nadia Ansar: – Det som er så kult med skam, er at den ikke tåler dagslys

Ektemannen Abid Raja har hatt stor suksess med «Min skyld», men Nadia Ansars egen stemme har manglet. Med kritikerroste «Min skam» vil hun få fram hvor ødeleggende skam kan være.

Estimert lesetid 6min

I ektemannen Abid Rajas prisvinnende bestselger Min skyld var hun det forbudte blikket på t-banen, kjæresten forkledt i burka, bruden som gråt på bryllypsnatten og hans livs kjærlighet. Men Nadia Ansars egen stemme manglet.

I Min skam forteller hun sin historie. Det handler om den turbulente oppveksten, om klassereisen, om hennes versjon av fortellingen om forholdet med Abid Raja og ikke minst om hvor ødeleggende skam kan være.

– Det har gått opp for meg at jeg må bruke min psykologi-kompetanse til å sette ord på hvor dypt inngripende skader et patriarkalsk hjem med så massiv undertrykkelse kan ha for enkeltmennesket. Men jeg ønsker også å vise vei, og kanskje til og med gi håp, ved å oppfordre til å sette ord på de vonde opplevelsene og erfaringene, sier Nadia Ansar på Boktips LIVE.

Se hele Boktips LIVE-intervjuet med Nadia Ansar i videoen øverst i saken.

Få med deg flere forfattere på neste Boktips LIVE 11. oktober! Meld din interesse på Facebook her.

– Full av takknemlighet

– Jeg er full av takknemlighet for at det jeg ønsket å få fram med prosjektet har lykkes. I tillegg er det jo litt voldsomt. Jeg tror det kommer til å ta litt tid å ta inn alle disse tilbakemeldingene, sier Nadia Ansar om hvordan hun har reagert på den enormt gode mottakelsen Min skam har fått.

«Krystallklart om skam»

KRITIKERNE OM «Min skam»

Foto av Nadia Ansars bok "Min skam"
Foto: Lina Hindrum

«Dette er en viktig bok. […] En nær og presis fortelling om skam, fortielse og taushetens pris. Like viktig: Boka viser en vei ut.»
– Andreas Wiese, Dagbladet, terningkast 6

«Boken er krystallklart skrevet, lett tilgjengelig og viktigst av alt: Engasjerende»
– Sindre Hovdenakk, VG, terningkast 5

«Ansars bidrag er velskrevet og viktig …»
– Morten Ståle Nilsen, BOK365, terningkast 5

«Ei klok forteljing om samanhengen mellom indre og ytre frigjering.»
– Merete Røsvik, Klassekampen

«Nadia Ansars fortelling er gripende, sår, men også inspirerende, fordi den gir så mange bilder av kamp og håp. Med denne boka står hun helt på egne ben i offentligheten. Ingen eier Nadia Ansar.»
– Kari Kristensen, Dagsavisen

«Nadia Ansar vinner på å være spesifikk og allmenn. Mye av det hun trekker fram angår oss alle»
– Astrid Fosvold, Vårt Land

«Nadia Ansar skriver en klok selvbiografi om vanskelige opplevelser. […] Min skam blir en direkte samfunnsnyttig bok når Ansar mot slutten presenterer en faglig fundert metode for forsoning.»
– Ingunn Økland, Aftenposten

Bestill Min skam hjem i postkassa her.
Kjøp Min Skam som e-bok her.

Skammen er som trollet

– Det som er så kult med skam, er at den ikke tåler dagslys. Den er som trollet, som sprekker i lyset, så vi må snakke den i hjel. Hvis vi ikke gjør det, vinner jo overgriperne. Det er de vi ender opp med å beskytte, og ikke f… om jeg skal la dem få vinne. Jeg skal bruke stemmen min, og jeg skal rope ut med alt jeg har, akkurat som navnet mitt tilsier, sier Ansar, som selv nylig fullførte en doktorgrad i psykologi og er psykologspesialist i emosjonsfokusert terapi og klinisk familiepsykologi.

På urdu betyr navnet hennes «den som roper».

Samtidig var det, helt fra hun ble født, en forventning om at hun skulle stilne sitt emosjonelle uttrykk.

– Mine følelser, behov og meninger ble betraktet som støy. Vi ble i stedet opplært til å skulle fange opp de voksnes behov.

Moren og faren la i oppveksten ikke skjul på at de egentlig hadde ønsket seg en gutt, noe Nadia kjente på gjennom mange år. I (foreløpig) mangel på en sønn, og i det hun senere har tolket som et slags forsøk på omsorg, ble Nadia oppkalt etter den rumenske turneren og OL-vinneren Nadia Comaneci.

Men selv om hun var lydig og oppførte seg slik omgivelsene ønsket, merket Nadia at hun jo hadde egne behov.

– Det er noe som jeg tror kan ha bidratt til at jeg vokste opp med en følelse av at det var noe galt med meg. Fordi jeg hadde jo behov, jeg hadde egne meninger, en vilje, og jeg var egentlig ganske sensitiv.

Noe annet som også gjorde at hun ble sett på som annerledes, forteller hun om i intervjuet, var at hun slet med å konsentrere seg om de moderate foreldrenes krav om at hun f.eks. måtte lese koranen på arabisk og be fem ganger om dagen.

«Den store hendelsen»

Det tok henne rundt halvdelen av hennes levde liv å forstå hva som egentlig skjedde med henne da hun var seks år.

– Jeg ble passet på av en familievenn som tok seg friheter. Det var ikke en voldtekt, men det som skjedde med meg på soverommet til mamma og pappa tok meg år å forstå at var et seksuelt overgrep. Jeg visste at jeg ikke kunne si noe som såret, skuffet eller laget et problem for mamma og pappa, så da jeg fikk beskjed om ikke si noe om det som hadde skjedd til noen, holdt jeg det hemmelig.

Ingen merket noe, på tross av en mengde signaler som bl.a. spiseforstyrrelser, selvmordsforsøk, innadvendthet og manglende framtidstro. Spesielt da hun som 16-åring og ble lovet bort til en fetter i Pakistan, så hun veldig dystert på livet.

Lyset fra Abid

Så, på en utdanningsmesse, uten selv å ha noen store ambisjoner, møter hun en nesten to meter høy mann med litt gyngende gange og neonfargede klær.

– Han snakket på innpust og utpust og klarte på ett eller annet plan å vinne hjertet mitt. Han var tre og et halvt år eldre enn meg, juss-student og hadde klare drømmer og ambisjoner, så jeg fikk jo et veldig sterkt lys på meg, forteller hun om ektemannen Abid Raja.

Raja var interessert i hva hun mente, og fortalte henne at hun selvfølgelig kunne bli hva hun ville. Han viste vei og retning inn til universitetet og var pådriver for at hun skulle studere psykologi. Han trodde også på det hun fortalte om overgrepet hun ble utsatt for som barn. Hun fikk et helt annet mot til å kunne fortelle om det til familien sin (som likevel ikke aksepterte historien) og å stå i det.

– I voksen alder tror jeg at det som kanskje var den største skaden for meg, ikke var hendelsen i seg selv, men det at jeg ikke kunne fortelle til noen om den og at jeg ikke ble trodd da jeg først fortalte om det.

Veien ut av skammen

Etter nesten fem års kamp fikk Nadia og Abid hverandre, men, som hun sier:

– Det er litt rart å tenke på at den vanskeligste kampen jeg måtte ta, var med det mennesket som også har elsket meg mest i verden.

Hun refererer til hvordan ting dem imellom ble annerledes etter at de ble forlovet. De inntok begge de tradisjonelle rollene. Han som kontrollerende overhode, hun som lydig og selvoppofrende kone.

Nadia Ansar forteller i Boktips LIVE-intervjuet over om en ydmykende scene hvor Abid skulle overbevise familien om hvor god kontroll han hadde på henne. Hun forteller om u-svingen Abid tok da han fant lappen fra Nadia om at hun ikke kunne leve med ham lenger, og om hvordan foreldrene har reagert på utgivelsen. I tillegg er hun opptatt av hvordan mennenes frigjøring også er nødvendig for at skammen skal forsvinne.

– Det finnes en vei mellom det å klandre, fordømme og det å fortrenge. Denne veien handler om det å prøve å forstå. I et patriarkalsk system er det ikke ett offer. Som regel er alle litt fanget i et system som er dysfunksjonelt. Om vi klandrer eller fortrenger, får vi det ikke bedre. Men om vi forsøker å forstå og å se emosjonelle sår og underliggende smerte, kan vi få til en forsoning og erstatte gamle, fastlåste følelser med ferske, påpeker Nadia Ansar.

Se hele Boktips LIVE-intervjuet med Nadia Ansar i videoen øverst i saken.

Bestill Min skam hjem i postkassa her.
Kjøp Min Skam som e-bok her.