Brageprisvinner «Haugianerne» inspirert av Ringenes Herre: – Får en følelse av at dette er virkelig

«Haugianerne» vant Brageprisen for Årets sakprosabok. På Boktips LIVE forteller forfatter Trygve Riiser Gundersen om boka, Hans Nielsen Hauge og inspirasjonen han har hentet fra Ringenes Herre.

Estimert lesetid 4min

Haugianerne har høstet unison begeistring hos norske anmeldere, og forfatter Trygve Riiser Gundersen kan sole seg i glansen fra flere terningkast 6, i tillegg til å stikke av med en av Norges gjeveste litteraturpriser, Brageprisen.

På Boktips LIVE forteller han om beveglelsen som var med på å forme Norge, hovedpersonen Hans Nilsen Hauge og inspirasjonen fra Ringenes Herre.

Forestillingen om Hans Nielsen Hauge

Haugianerne. Enevelde og undergrunn er ikke en biografi, men handler selvsagt likevel mye om hovedpersonen i bevegelsen, Hans Nielsen Hauge. Hauge er en person mange har en forestilling om, men veldig få egentlig vet så mye om.

– Hauge er jo en av de mest omtalte personene i norsk historie, og mange har en forestilling om hvordan han var. Dette er likevel forestillinger som er lagd lenge etter Hauges død, sier Riiser Gundersen i intervjuet på Boktips LIVE.

BEVEGELSEN SOM FORMET NORGE

Haugianerne

Haugianerne var en kristen lekmannsbevegelse, som ble grunnlagt i Norge mellom 1796 og 1804 av predikanten Hans Nielsen Hauge. Haugianerne blir også omtalt som Hauge-bevegelsen. Tilhengere ble kalt haugianere og bestod for det meste av bønder.

Haugianismen tok sikte på omvendelse og helliggjørelse. I de kristne lærespørsmålene var Hauge ortodoks (opprinnelig) luthersk, og tolket den lutherske læren svært strengt. Hauge forkynte at det å gjøre gode gjerninger var det viktigste med troen. Det ble altså lagt stor vekt på praktisk arbeid.

Kilde: Wikipedia

Han peker blant annet på de få, kjente bildene vi har av Hauge.

– I boken starter jeg konkret med disse bilde vi har, som man finner i leksikon også videre, men ingen av disse har jo noe med Hauge å gjøre. De er lagd 50-60-70 år etter Hauges død.

Maleriet «Haugianerne» av Adolph Tidemand
Haugianerne av Adolph Tidemand er en av de mest kjente gjengivelsene av Hans Nielsen Hauge, men det er likevel lite trolig at det faktisk var slik Hauge så ut.

«Potensielt voldelige» Haugianere

I følge Riiser-Gundersen er Haugianer-bevegelsen en helt sentral del av norsk historie, og selv om de i dag ofte omtales som en fredelig bevegelse, var det ikke alltid sånn deres egen samtid så på dem.

– Biskopen i Kristiansand sammenliknet Hans Nielsen Hauge med en kjent og voldelig opprører i Arabia. Staten så på Haugianerne som et potensielt voldelig og et farlig opprør.

Riiser Gundersen forteller videre at Hauge, på tross av dette, raskt fikk mange støttespillere.

– I løpet av et par år får Hauge flere tusen tilhengere, og det høres kanskje ikke så mye ut for oss siden vi er vant til store organisasjoner. Det var likevel ikke noe som fantes på denne tiden, men som ble skapt da, av disse menneskene.

Foto av anmeldelse av «Haugianerne» av Trygve Riiser Gundersen
Dagbladet er bare en av avisene som har latt seg imponere av Haugianerne. (Foto: Maria Kleppe Vihovde)

Inspirert av Ringenes Herre

Når man hører om Hans Nielsen Hauge og Haugianerne, er det ikke så mange som tenker på storslagne historier mellom det gode og det onde, men Trygve Riiser Gundersen har likevel latt seg inspirere av slike episke fortellinger i arbeidet med Haugianerne.

– Da jeg skrev denne boken, så jeg bare at den vokste og vokste, fordi jeg ønsket å gi et totalt bilde av virkeligheten. Da var det en trøst å tenkte tilbake til da jeg som tenåring fikk et enormt kick av å lese Ringenes Herre. For også der får man en følelse av at dette er virkelig.

Riiser Gundersen mener styrken til bøker som Ringenes Herre og Harry Potter er at det finnes så mye informasjon at leseren får følelsen av at man kan dykke ned i stoffet, og oppdage nye ting med disse universene. Litt på samme måte ønsker han at Haugianerne skal fungere.

– Jeg tenkte at hvis dette funker i underholdningsbøker, så kan jeg tenke på samme måte. At leseren kan få mer informasjon, mer kontekst, mer bakgrunn – og da få et rikere og mer realistisk bilde på hva det faktisk ville si å være en opprører i Norge på slutten av 1700-tallet.

25 års arbeid?

Det er ingen tvil om at Haugianerne har blitt et imponerende, og ikke minst omfattende historieverk. Trygve Riiser Gundersen begynte på dette prosjektet allerede da han tok hovedfag på universitetet, og enkelte hevder han har brukt hele 25 år på denne boka.

– Som alltid kommer det an på hvordan man regner, sier Riiser Gundersen før han fortsetter:

– Jeg har jobbet med dette stoffet kjempelenge, men den faktiske boken har jeg kanskje jobbet med i fem, seks år. Jeg vil også tippe at rundt 2/3-deler av boken ble skrevet i fjor, på et tidspunkt da alt bare rant ut.

Haugianerne – enevelde og undergrunn er bare første bind av to, noe som også blir klart i det man leser ferdig dette bindet.

– I denne boken stopper jo fortellingen midt inni der, på et veldig dystert tidspunkt. Flere av haugianer-predikatene er innesperett på tukthuset, og staten har bestemt at alle omreisende predikanter skal arresteres. Fortellingen om hva som skjer i de neste årene kommer i bind to.

Det er altså stor grunn til å glede seg, men må vi vente 25 år til?

– Forhåpentligvis kommer bind to om 2-3 år og ikke 25, ler Riiser Gundersen.

Haugianerne – Enevelde og undergrunn kan du kjøpe her.

Foto av boka «Haugianerne» av Trygve Riiser Gundersen
(Foto: Maria Kleppe Vihovde)