Bo Svernström gjør sitt eget traumatiske barndomsminne til en rystende thriller i «Lekene»

KrimbøkerThrillerBo Svernström gjør sitt eget traumatiske barndomsminne til en rystende thriller i «Lekene»

Hva velger vi å huske og hvem eier historien? Bo Svernströms siste thriller er inspirert av egen barndom – og imponerer anmeldere og lesere stort.

Estimert lesetid 4min
Er Bo Svernström en av de neste store krimforfatterne i Skandinavia? (Foto: Martin Stenmark)

Ukas krim er en ordentlig sidevender (for de som ikke er lettskremte, vel å merke). Bo Svernström kom med et brak inn på den nordiske krimscenen i 2019 med Ofrenes offer, som solgte 30 000 eksemplarer og ble hyllet i inn- og utland. «Sjokkerende brutal» mente flere, og volden ble kalt både sadistisk og unødvendig blodig.

Boktimmy ga boka terningkast 5 og skrev at det var det beste han hadde lest av skandinavisk krim på lenge:

«Ofrenes offer er brutalt og heftig lesning, en helstøpt krim. (…) Det er vanskelig å legge fra seg boken, for når en først har startet å lese sitter en klistret til sidene. Det er ingen tvil, Sverige har fått et nytt krim-geni, som jeg tror vil nå langt», skrev Boktimmy.

Den nye boken, Lekene, er ikke mindre skremmende. Den handler om tragiske forbrytelser, men også om hvordan vi har en tendens til å velge hva vi husker. For hvem eier egentlig historien?

Inspirert av egen barndom

Lekene er inspirert av en hendelse fra forfatterens egen barndom, da han ved et uhell, eller i hvert fall ikke med vilje, sendte en stor betongblokk i hodet til en venn med hjelp av en springfjær.

Det ble mye blod, mange sting og mye leven, men de hadde tross alt flaks – begge to. Mange år senere begynte Svenström å tenke på hva som hadde hendt om det verste hadde skjedd og vennen hadde omkommet. Hvordan hadde det påvirket livet hans?

I Lekene opplever hovedpersonen nettopp det, og handlingen starter 30 år senere, når han er voksen, og må se tilbake på hendelsen og hva den har betydd for ham.

Et dødsfall og et ødelagt liv

Hovedpersonen er 11-årige Robert som ble utpekt som den skyldige da lekekameraten hans Max døde. Nå er han 39 og husker ikke særlig mye av hva som egentlig skjedde den grufulle dagen.

Hele sitt voksne liv har han valgt å leve et tilbaketrukket liv, men en dag ringen en journalist på døren hans. Hun planlegger å skrive om den sommeren da Max ble funnet død på en forfallen tomt i nabolaget deres.

Samtidig som journalisten begynner å grave i den gamle etterforskningen blir en elleve år gammel jente funnet død i samme område. Og flere merkelige hendelser leder politiet til Robert og hendelser i barndommen hans. Kanskje ting ikke var helt slik de så ut den gangen for over 25 år siden?

Også denne boka har fått svært gode kritikker, blant annet skriver BJT at det er «en velskrevet pageturner med mange uventede vendinger. Hovedpersonene er levende og troverdige, og miljøet og atmosfæren føles virkelig autentisk.»

Thrillzone i Holland ble bergtatt av denne historien. De skrev i sin anmeldelse at boken er «et vakkert stykke arbeid; med spenning, psykologisk dybde og velutviklede personer, hver med sitt moralske dilemma.»

Er selv en erfaren journalist

Forfatteren av Lekene, Bo Svernström, er fra Göteborg og har selv jobbet som feauturejournalist i Aftonbladet i mange år. I tillegg har han doktorgrad i litteratur. Lekene er hans andre roman. Den første romanen han skrev fikk et umiddelbart gjennombrudd og ble solgt til hele elleve land og lå på førsteplass på Akademibokhandelens bestselgerliste i 2018.

Det er kanskje hans erfaring som featurejournalist som har gjort at han skriver så godt om vanskelige temaer. I et tidligere intervju med Boktips har han fortalt at han trives godt med sin nye tilværelse som forfatter:

– Jeg følger datteren min på åtte år til skolen hver dag, og etterpå går jeg hjem og drikker masse kaffe og skriver. Da jeg fortalte min tidligere sjef i Aftonbladet om arbeidsdagene, utbrøt han: «fy, så kjedelig!» Man må like å sitte alene og greie å motivere seg selv, men jeg har gode rutiner etter et langt arbeidsliv. Og jeg har jo heller ikke noe valg – jeg skal jo forsøke å forsørge familien min med dette!