Gard Sveen gjør comeback med ny psykologisk thriller

KrimbøkerPolitikrimGard Sveen gjør comeback med ny psykologisk thriller

I «En dag skal du dø» skriver Gard Sveen uhyggelig om jakten på identitet. Hva vet vi egentlig om våre nærmeste? Boka er den første i en ny krimserie om etterforskerparet Ulf Sommer og Agnete Ness.

Estimert lesetid 9min
Bilde av forfatter Gard Sveen, aktuell med "En dag skal du dø".
HYBRIDKRIM: – Det er en historie om hvor galt det kan gå når de mest sårbare barna i samfunnet overlates helt og holdent til seg selv, sier Gard Sveen. Han sier boka er en hybridkrim – samfunnskritisk og med solide doser psykologisk «twist & twang». (Foto: Steinar W. Sæther)

«Forfatterskapet startet vel som en slags prematur 40-årskrise», sier Gard Sveen når vi spør hvorfor han startet å skrive.

Gard Sveen debuterte med et brak i 2013 med kriminalromanen Den siste pilegrimen. For boka fikk han både Rivertonprisen og Glassnøkkelen (prisen for Nordens beste krim), samt prisen Maurits Hansenprisen – Nytt Blod. I 2018 trillet VG terningkast 6 til Bjørnen. Nå er han tilbake med en ny psykologisk thriller, En dag skal du dø.

– Det føles veldig bra å være trygt i havn med en ny kriminalroman, og ikke minst spennende å starte med en helt ny krimserie! sier Gard Sveen.

Bestill En dag skal du dø hjem i postkassa her.
Kjøp En dag skal du dø som e-bok her.

Hva vet vi om våre nærmeste?

En dag skal du dø er den første boka i en helt ny krimserie om etterforskerparet Ulf Sommer og Agnete Ness.

Det er vinter 2019. Den første adventshelgen reiser småbarnsmor Camilla Lund på jentetur til Sverige, det er i alle fall det hun har fortalt mannen sin.

Hun kommer aldri tilbake til Setesdal. Mistanken om at kona er en helt annen person enn han hadde trodd blir sterkere hos den unge ektemannen. Camilla har ingen venner fra gamle dager, ingen foreldre i live – tilsynelatende ingen fortid i det hele tatt.

I Oslo får Kripos-lederen Agnete Ness ordre av Riksadvokaten om å innlede en hemmelig etterforskning av Camilla Lunds forsvinning. Riksadvokaten vil ha Agnetes beste etterforsker, Ulf Sommer, på saken. Ordren er at Ulf ikke skal vite noe mer enn at den uskyldsrene Camilla Lund fra Setesdal har forsvunnet.

Agnete blir utsyrt med en hemmelig mappe med sakspapirer. Inni mappa ligger bilder av en ung jente. For tjue år siden visste hele Norge hvem denne jenta var. Tre nynazister, blant dem en 15 år gammel jente, ble dømt for drapet på to innvandrergutter i Oslo. Det var den mest rystende drapssaken landet hadde sett.

Når fortiden blir din største fiende

En dag skal du dø er en slags hybridkrim – den hviler på et grunnlag av samfunnskritisk krim – men også en krim som inneholder solide doser psykologisk «twist & twang», sier Sveen.

På overflaten er Agnete en vellykket kvinne i 50-årene fra Oslos velbemidlete villastrøk. Ulf er en rufsete fyr som har gått alvorlig på snørra for noen år siden. De to har hatt et forhold tidligere, til tross for at Agnete er gift.

– Agnete kan ved første øyekast virke som en «feilfri» kvinne, men hun bærer på en mørk hemmelighet, sier Sveen.

Hemmeligheten skal vise seg å jage Agnete som en mare. For Ulf Sommer blir alt et kappløp mot tiden. Han er den eneste som kan redde Agnete fra hennes egen fortid. 

– Det er en historie om hvor galt det kan gå når de mest sårbare barna i samfunnet overlates helt og holdent til seg selv. Samtidig er det en historie om hvor lett det er å stole for mye på folk man tror man kjenner, og hvor lett det er at ens egen fortid blir ens største fiende om man ikke makter å ta et oppgjør med den.

Bestill En dag skal du dø hjem i postkassa her.
Kjøp En dag skal du dø som e-bok her.

Å mestre «Goldilocks»-metoden

Gard Sveen forteller at den eneste scenen som var spesielt vanskelig å skrive, var åpningsscenen. Her blir to innvandrergutter drept av nynazister i Groruddalen.

– Det må gjøres med nennsom hånd, og bruken av virkemidler må vurderes nøye. Utover i boka møter vi broren til en av de drepte guttene. Denne scenen måtte framstå troverdig i en setting som er vanskelig og i en sak som er sensitiv på alle måter. Jeg håper jeg klarte å få det til på en god måte, sier Sveen.

Det vanskeligste rent teknisk, sier han, er å skrive så tett opp til morderen som mulig uten at leserne klarer å avsløre deg.

– For en krimforfatter er det helt avgjørende å holde kortstokken så tett til brystet som mulig. Samtidig er man nødt til å gi bort litt til leseren. Og litt mer. Og enda litt mer.

Utporsjoneringen av informasjon er selve reisverket i en krim, og må konstrueres nøye. Hvis ikke kan hele boka fort rase sammen.

– Et par nøkkelscener i boka ble skrevet om et par ganger nettopp for å kamuflere løsningen på best mulig måte. Det må være «Goldilocks»-metoden: ikke for varmt og ikke for kaldt.

Gard Sveen

Anmeldelser av tidligere bøker

6-er-terning Om Bjørnen:
«Dette er et skikkelig bjørnedask av en krimroman! Gard Sveen er allerede solid plassert blant våre beste krimforfattere. Med Bjørnen tar han steget opp i det absolutte toppsjiktet!»
– Sindre Hovdenakk, VG 

terningkast-5 «… en oppslukende spionthriller med overbevisende miljøskildringer og spenstige psykologiske portretter. (…) Avslutningen er like proff og veldreid som resten av denne krimmen.»
– Cathrine Krøger, Dagbladet
terningkast-5 Om Drømmenes gud:
«Sveen skriver fantastisk godt. Kort lakonisk og langt lyrisk med litterære ambisjoner som stort sett alle lykkes.»
– Bo Tao Michaëlis, Politiken (DK) 

terningkast-5 «Fremragende, John le Carré-aktig politisk spenningsroman fra sjangerens norske mester.»
– Lars Ole Sauerberg, Jyllands-Posten (DK)

 

terningkast-5 «Gard Sveen er en ekte kritikerfavoritt. Jeg melder meg gjerne inn i fanklubben, for Drømmenes gud er en intens, fortettet thriller …»
– Tarald Aano, Stavanger Aftenblad

– Never trust a writer. Vi stjeler som ravner

Det kan fort bli litt for enkelt å henfalle til stereotypier når man skriver frem nye karakterer. Gard Sveen sier at det krever bevisst jobbing for å styre unna generaliseringer av mennesker.

– Forfattere er gode observatører, som uten å ville det selv enkelt biter seg merke i ulike karakteristika ved mennesker.

Etter å ha levd en stund har han gjort seg mange erfaringer i livet. Da er det bare å bruke rått – fra en selv, fra mennesker man kjenner eller har kjent, eller fra mennesker man har lest om.

– Never trust a writer, som det heter. Vi stjeler som ravner, sånn er det bare. Om man plusser på litt fantasi, så simsalabim – da har man etter hvert en karakter man kan feste til papiret, sier han.

Man får jo, enten man vil eller ei, en viss fascinasjon for folk som Hannibal Lecter.

Gard Sveen

Hans første redaktør, Per Bangsund, forsøkte tidlig å lære Sveen å skape karakterer som kan stå i kontrast til hverandre og fylle ulike funksjoner ettersom handlingen skrider fram.

– Det er fort gjort at man forelsker seg i en viss type karakter og lager ulike avspeilinger av denne – i særlig grad når man er uerfaren som forfatter. Jeg håper jeg har klart å få til noe av det Per ville fram til den gangen for et tiår siden, sier Sveen.

Når det gjelder antagonistene forsøker han å gjøre dem litt mer flerdimensjonale.

– Karakterer som utelukkende er onde, er ofte ikke så veldig interessante. Man får jo enten man vil eller ei, en viss fascinasjon for folk som Hannibal Lecter – så lenge de holder seg mellom boksidene, vel og merke.

Skrivingen startet med en 40-årskrise

– Forfatterskapet startet vel som en slags prematur 40-årskrise. Jeg gikk nok rundt med en eller annen formidlingstrang jeg ikke helt visste hvor jeg skulle gjøre av, sier Sveen.

Hans første forsøk på å skrive en bok, var en norsk versjon av Bret Easton Ellis’ debutbok Less than Zero (på norsk: Under nullpunktet). Manuset sendte han til fire forlag høsten 2005, og fikk blanke avslag fra tre av dem.

– Heldigvis forbarmet redaktør Frederik Lønstad (nå i Cappelen Damm) i daværende Damm forlag seg over meg, han skrev noen rosende linjer og oppfordret meg til å fortsette skrivingen.

Men manuset led av en altfor dårlig historie, ifølge ham selv. Han skjønte at han måtte øve mer.

– Frederik hadde ganske enkelt avslørt meg: «Dette forteller Bret Easton Ellis så mye bedre enn deg».

Etter hvert penset han over på krimsjangeren, og manuset til Den siste pilegrimen ble til.

– Manuset sendte jeg til legendariske Per Bangsund i Vigmostad og Bjørke på en torsdag ettermiddag, så vidt jeg husker. Den påfølgende mandagen fikk jeg en epost av Per og allerede på fredagen var jeg i praksis antatt.

Se programmet for Boktips LIVE høsten 2023 her.

Skriverutiner: – Kan ikke forstå at folk vil seg selv så vondt

Sveens skriverutine er helt enkelt å skrive mest mulig og hele tiden være i kontakt med stoffet man jobber med.

– Å være forfatter blir nok fort en livsstil, og ikke en jobb. Det er alltid et eller annet som kverner rundt i hodet, og det er viktig å stenge av «karusellen» når man kan.

For min del er dette et forfatterskap og ikke en Gulag-leir i Sibir på 1930-tallet.

Gard Sveen

Før, da han hadde fast jobb, skrev han stort sett over alt. Med en jobb som krevde mye reising, måtte han skrive «on the road» og være hypereffektiv.

– Ellers ble det vanskelig å koke sammen en bok på rimelig tid. Den første boka, Den siste pilegrimen, ble i ganske stor grad skrevet på fly, flyplasser, hoteller – for det meste i Brussel.

Nå skriver han alt hjemme på kontoret sitt i husets andreetasje. Det avgrensede rommet gjør det lettere rent fysisk å «skru av».

– Jeg koster på meg å begynne med nokså runde morgener, mellom klokka 9 og 10. Noen forfattere begynner å skrive i gryningen. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at folk vil seg selv så vondt. Det er sikkert hundre ulike måter å skrive en bok på, men for min del er dette et forfatterskap, og ikke en Gulag-leir i Sibir på 1930-tallet.

Skriving – som enhver annen jobb

Gard Sveen sier at det vanskeligste med å skrive en bok, er å finne svaret på spørsmålet «hva skal denne boka handle om?». 

– Det vanskeligste er storyen, ikke å skrive godt eller lage interessante karakterer. I en krim blir noen drept, og heisann – der har man en handling. Selv en tilsynelatende stillestående novelle av Raymond Carver har en story, en planlagt struktur. Den er bare så godt skrevet og teknisk utført at det er umulig å se «sømmene» i teksten.

Av forfatterskap som har hatt spesielt stor betydning for han, trekker Sveen frem de store, amerikanske klassikerne: Hemingway, Fitzgerald, J. D. Salinger og Richard Yates.

– Plukk opp Hemingways andre novellesamling Men Without Women – den er så skrapt til beinet og fremstår så moderne at den kunne vært gitt ut nå i høst. Fullstendig tidløs.

Og hvorfor han skriver selv? Vel, det handler nok om et ønske om å fortelle historier, sier han. Pusle dem sammen og få dem til å fungere på en måte som gjør at folk har lyst til å lese.

– Ikke alle dager er like morsomme eller like produktive, det er som i enhver annen jobb: Man har gode og dårlige dager, men i sum er det en veldig morsom jobb å skrive.

Bestill En dag skal du dø hjem i postkassa her.
Kjøp En dag skal du dø som e-bok her.

Relaterte artikler

Relaterte Cappelen Damm TV-episoder