Ninni Nyhus er akkurat ferdig med en bachelorgrad fra Kunstakademiet og driver prosjektet @mczaint på Instagram. Når hun er alene, og aller helst på bestefarens hytte uten strøm og innlagt vann, skriver hun også korte tekster. Disse tekstene ble fundamentet for hennes første bok, Jeg fant en måne i navlen.
– Jeg synes alltid det er lettere å skrive kort enn langt. Jeg hadde alle disse små ideene og tekstbitene liggende, og hadde lyst til å samle dem. I begynnelsen tenkte jeg vel egentlig aldri på dem som dikt, forteller forfatteren.
OM FORFATTEREN
NINNI NYHUS
Navn og alder? Ninni Nyhus, 28 år
Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra Tjøme, hadde hele oppveksten min der før jeg flytta til Oslo som 18-åring.
Når begynte du å skrive? Jeg skrev masse som barn og lagde permer med sangtekster og skrekkhistorier. Skreiv om dumme, rike menn og merkelige tanter. Ville bli popstjerne og lære meg engelsk. Dessuten har jeg har alltid likt norsk og nynorskfaga på skolen fordi vi som regel skrev noveller og historier. Følte jeg fikk det bra til, og så måtte man ikke øve på forhånd.
Hva opptar deg ved siden av skrivingen? Jeg hører på podcaster om sykdommer og underlivsproblemer, syr løpetidtruser til hundene mine, spiser vegansk is med karamell mens jeg ser på 1000¨-lb Sisters og strikker vester, halser og luer. Av og til lager jeg musikk og videoer. Noen ganger fester og leker og bader jeg også.
Hvor og når skriver du? Kanskje aller helst på hytta til bestefaren min i Hjerdalen, den har verken strøm eller vann og gir meg ro og tid og en mystisk fjellfølelse til å skrive i. Jeg liker ikke å skrive på kafé eller i et eller annet studio, jeg må skrive i et slags hjem. Med bare meg sjøl, hundene og kjæresten min i nærheten. Skriver sjelden veldig lenge av gangen, og skriver heller tidlig på dagen enn seint.
Leser nå: Jeg hører Rhythm of War av Brandon Sanderson på lydbok, fjerde boka i fantasy-serien Stormlight Archive.
Hører på: Vilde Tuv sitt nye album
Hva inspirerer deg? Å kjede meg, sitte på et fly mens kjæresten min har sovna og mobilen er tom for strøm. Og å se ut av vinduer og være ute i naturen og se for meg alt det magiske som kan finnes der. Og det som både inspirerer meg og gjør meg misunnelig og sjalu er å se dritbra kunst, film eller performancer. Eller lese dritbra dikt eller bøker. Da vil jeg enten bare hjem og lage noe wow jeg også, eller sutre over at alt jeg gjør er dårlig.
Vil du anbefale en gammel bok? Tove Janssons Sommarboken er veldig fin. Du flyter opp på og inn i den øya og verdenen og jeg føler jeg er der. En sånn bok jeg føler man skal lese i juni når det fortsatt er lyst selv om klokka er elleve og du har på deg en tynn, hvit nattkjole uten å være kald. Dessuten er både Daniil Kharms og Sissel Solbjørg Bjugn veldig bra og inspirerende forfattere for meg!
Vil du anbefale en ny bok? The Institute av Stephen King, men den MÅ høres på lydbok. Superspennende og perfekt å høre sammen med andre seint på kvelden.
Hva ville du reddet ut dersom det begynte å brenne? Jeg ville hoppet inn i favorittkjolen min, slengt kjæresten min over den ene skuldra, hundene mine over den andre og holdt harddiskene mine mellom tennene og puttet bildealbumene mellom låra og stotret meg ut som den gudinnen jeg er!
Forholdet til egen kropp
I boka glir hovedkarakterens tanker ofte ut i det absurde, drømmeaktige og litt ekle. Ninni Nyhus trekker frem at kroppen er et sentralt tema:
– Jeg tror boka handler om mye forskjellig og har ulike temaer gjennom de ulike delene. Jeg er for eksempel veldig opptatt av forholdet til egen kropp, og særlig til eget underliv, det reproduktive systemet og de indre organene.
I boka blir vi med på besøk hos gynekologen etter at hovedkarakteren har gått med smerter i underlivet over en lengre periode. Hun føler ikke at kommunikasjonen med gynekologen er tilfredsstillende, og er redd for å være syk eller ikke å kunne få barn.
– Mange av gynekologbesøkene er basert på det jeg selv har opplevd: å ha vondt, å ikke bli tatt på alvor, å vite at noe er galt, men ikke bli trodd. Samtidig er det mer dramatisk og overdrevet i teksten. Legen min er ikke en øgle på ekte, sier Nyhus.
Kjøp Jeg fant en måne i navlen som e-bok
Små menn som rydder opp
Debutanten forteller at hun finner inspirasjon til skrivingen fra egne opplevelser, tanker, hagen sin, hytta og mennesker hun har møtt. Nyhus trekker også frem at hun er opptatt av gjenstander, insekter og små detaljer som får vokse seg levende og viktige. I Jeg fant en måne i navlen dukker eksempelvis små menn opp:
“Jeg fant også en bitteliten mann blant tampongene i tampongeska. Han kremtet og virka brydd, så jeg lukka boksen, satte den tilbake i skapet og dro på butikken for å kjøpe noen nye.” skriver Nyhus.
– De små, seriøse mennene med koffert var det så gøy å skrive om, og det var spennende å la dem få komme inn i en hverdag og forstyrre mens de prøver å rydde opp, forteller hun.
Fascinasjon for navler
Tittelen Jeg fant en måne i navlen kommer fra hennes fascinasjon for navler.
– Det er noe seksuelt, mystisk og litt ekkelt med navler. Noe hemmelig. Da jeg var barn, husker jeg søsteren min sa at navlen hennes ikke hadde noen bunn, at den var endeløs, og da tenkte jeg på hva som fantes nedi der. At det liksom gikk helt inn til jordas indre, sier Nyhus.
Nyhus legger til at det hadde vært gøy om leseren etter å ha lest boka sitter igjen med en ny type energi, et nytt blikk; at man begynner å se seg omkring og leter etter små detaljer, små menn.
Legen min er ikke en øgle på ekte.
Ninni Nyhus
Hun påpeker til slutt at boka også har en mer alvorlig undertone:
– Jeg vil gi en slags styrke, et håp eller en kraft til andre som har opplevd, eller kommer til å oppleve, kjipe leger eller maktpersoner som ikke tror på en eller tar en på alvor.
