«Kunsten å høre hjerteslag»-forfatter Jan-Philipp Sendker: – Gi aldri, aldri opp, uansett hva folk sier

Hans debut ble mot alle odds en verdenssuksess. Norgesvenn Jan-Philipp Sendker må alltid ha håpet med i bøkene sine.

Estimert lesetid 6min

Jan-Philpp Sendker hadde et enormt gjennombrudd med Kunsten å høre hjerteslag. Bare i Norge solgte den over 150 000 eksemplarer, og den andre boka i det som er blitt kalt Burma-trilogien, Kunsten å være den man er, solgte over 75 000.

Sendker har tidligere utgitt seks bøker her til lands, og er nå aktuell med den nye romanen Hele verdens tårer, oversatt av Christian H. Heyerdahl.

– Norge har en spesiell plass i hjertet mitt

Jan-Philipp Sendker, som også har vært journalist og korrespondent for det store, tyske magasinet Stern i Asia, har et veldig spesielt forhold til Norge, forteller han på Boktips LIVE. Første gang han kom hit, var da han var 15 år. Foreldrene var blitt skilt, og moren ville ta søsteren og ham med på en utenlandstur.

– Men det var allerede juni, og alt i Spania og Italia var booket, så vi endte opp i Bergen. Vi tilbragte to uker der, og jeg forelsket meg i dere, i landet, den uberørte naturen, gjestfriheten. Året etter vendte jeg tilbake med en venn, og i årene som fulgte tilbragte jeg somrene i Norge.

Drømmen hans var å gifte seg med en norsk jente. Det ble det ikke noe av, men han og kona endte likevel opp i Bergen på bryllupsreise.

– Så Norge har en spesiell plass i hjertet mitt, og jeg er veldig glad for å ha fått så mange norske lesere, forteller Sendker.

Kunsten å høre hjerteslags kronglete vei

Det var barndomsdrømmen hans å bli forfatter.

– Jeg har aldri kjedet meg, jeg har alltid hatt historier i hodet, og å leve av å skrive dem ned er et stort privilegium, sier Sendker.

Moren, som har tatt vare på alt han skrev som barn, viste ham en gang et essay han skrev som 13-åring om hva han ville bli, der stod det «forfatter». Etter endt skolegang spurte foreldrene om han ville overta familiebedriften eller studere.

– Nei, dere vet jo hva jeg vil, jeg vil skrive bøker, svarte den unge Sendker da.

Foreldrene kikket på hverandre, og faren vendte seg mot ham og spurte:

– Bøker? Men om hva?

Det ble en omvei om journalistikken, men som 37-åring tok han grep. Det føltes risikabelt med to barn, men trangen til å skrive var sterk, så han avtale med kona å ta tre sabbatår fra Stern. Resultatet ble Kunsten å høre hjerteslag. Han hadde veldig høye forventninger, men det store salget uteble, for å si det forsiktig.

Heldigvis viste det seg at boka hadde en egen evne til å bli plukket opp av leserne, og da den utkom i pocket steg den litt etter litt på bestselgerlistene. Sendker sørget selv for å få oversatt boka til engelsk og fløy til USA for å selge den inn hos forlagene. Etter 10 år og mange refusjoner, sa det lille forlaget Other Press ja. De satte seg et, for dem, «hårete» mål om 5000 solgte ekseplarer. Nå har de solgt over 600 000.

– Det er en historie som sier: «Gi aldri, aldri opp, uansett hva folk sier», konkluderer Sendker.

Fascinert av Burma

Kunsten å høre hjerteslag ble altså første bok i Burma-trilogien, og Sendker forteller at Burma, både landet og folket, fascinerte ham fra første stund.

– På 1990-tallet var det omtrent som Nord-Korea, bare med bedre vær. Så begynte de å åpne litt opp, og som korrespondent ville jeg lage en historie om dette stengte landet. Jeg ble helt overveldet! Selv om jeg hadde vært i 70 andre land, hadde jeg aldri sett maken. Det var så å si ingen biler, ingen butikker, menn gikk hånd i hånd, og de ante ikke hva McDonalds var.

Selv om det var stor fattigdom, var det ingen som klagde over situasjonen. De behandlet ham så gjestfritt, så han vendte tilbake år etter år, og har forsøkt å forstå kulturen mer og mer.

– Det ble et naturlig sted å legge handlingen i Kunsten å høre hjerteslag, og etter hvert flere av mine andre bøker, til.

En moderne Robin Hood-historie

Hans nye bok Hele verdens tårer er en slags moderne Robin Hood-historie.

– Jeg tror det dels er en Robin Hood-historie, og dels en oppveksthistorie hvor det går opp for en ung mann og kvinne at foreldrene ikke lenger har svar på alt, sier forfatteren.

En familie som i utgangspunktet klarer seg bra, blir kastet ut av den velstående familien de jobber hos når pandemien kommer. De ender i slummen, og faren velger å meditere mens yngstejenta på fem år sulter. Den eldre sønnen bestemmer seg for å gjøre noe for å skaffe mat – han begynner å bryte seg inn hos de rike.

– Å opptre som Robin Hood er selvsagt ikke løsningen, det ville endt opp i borgerkrig. Men som forfatter trenger jeg ikke ha svarene på alt, jeg stiller spørsmålene. Så er det opp til leserne og samfunnet å finne svarene, sier Sendker.

Se hele Boktips LIVE-intervjuet i videoen øverst i saken.

Foto av boka "Hele verdens tårer" av Sendker
Hele verdens tårer kan du bestille hjem her. (Foto: Lina Hindrum)

Nødvendig med håp

Da en leser kom bort til ham og fortalte at det var lenge siden hun hadde lest en bok hvor det var så mye håp, ble han først overrasket.

– Men leserne er jo smartere enn forfatteren. Hvis alle dere i publikum har lest denne boka, har dere egentlig lest 200 ulike bøker. Og det mest fascinerende er at hvis du leser boka om 10 år, leser du en ny bok igjen, siden du da er en annen enn i dag, sier forfatteren.

Han innså at leseren hadde rett. Fordi boka handler ikke bare om fattigdom og sult, men også om mennesker som overvinner egen frykt.

– Hvor enn du går, også der det er som mørkest, finnes det lys. Mennesker som er handlekraftige, som vil endre ting, som ikke gir opp, som ofrer seg for andre – de eksisterer, de er der. Og jeg tror vel egentlig det er dette jeg skriver om i denne boka. En bok uten håp ville vært pinefull å skrive.

Bok satt til Norge?

Hans neste bok har handling fra Japan, og uten at han vil røpe så mye, kan han si at arbeidstittelen er «The Daughter of the Stonegardener», og at hovedkarakterene heter Akiko og Kenzo.

Men er det ikke snart på tide at han, som Lucinda Riley, også skriver en bok med handling fra Norge?

– Aldri si aldri. Det ville iallfall gitt meg en grunn til å tilbringe mer tid her, avslutter Sendker lattermildt.