«Forfriskende og tilgjengelig» om Candy Crush, arv og slekt – Eira Søyseth roses for sine lekne debutdikt

SkjønnlitteraturLyrikk«Forfriskende og tilgjengelig» om Candy Crush, arv og slekt – Eira Søyseth roses for sine lekne debutdikt

Rett til topps på bestselgerlista for lyrikk, terningkast 5 i Bok365 og en bok anmelder Olaug Nilssen i BT mener at alle kan lese. Med «Farget flekket nå» suser debutant Eira Søyseth inn på litteraturarenaen.

Estimert lesetid 6min
Foto av lyriker Eira Søyseth
Eira Søyseth er fra Bergen og har lenge blitt omtalt som «ung og lovende». Nå håver debuten hennes inn terningkast 5 og lovord som «forfriskende og tilgjengelig» i Bok365, ros i BT og en førsteplass på bestselgerlista for lyrikk. (Foto: Johanne Karlsrud)

I en Hilma af Klint-dekorert leilighet i et sjeldent solfylt Bergen sitter Eira Søyseth. Hun har akkurat skrevet ferdig diktsamlingen Farget flekket nå, og kan snart legge “publisert poet” til cv-en, sammen med frilansende litteraturviter og kontorfullmektig på Skrivekunstakademiet, der hun selv har vært elev.

Friheten i poesien

– I ganske mange år dedikerte jeg livet mitt til å jobbe i kafé og restaurant. Men i 2018 hadde jeg et slags øyeblikk der jeg sto mellom veivalg, og valgte å satse på å jobbe frilans med litteratur, forteller Eira Søyseth.

– Av og til kan jeg føle at jeg lever i en parallell verden der folk faktisk bryr seg om og snakker om poesi – hvor det er en veldig integrert del av hele livet – og det er det nok for meg òg. Det er jeg glad for.

Som 15-16-åring fikk hun et nettverk av likesinnede skrivende gjennom bloggverdenens spede begynnelse. Hun oppdaget norske samtidspoeter som Nils-Øivind Haagensen og Pedro Carmona-Alvarez på Bergen Offentlige Bibliotek og fikk en ny forståelse for hva poesi kan være.

– Poesien har i seg en umiddelbarhet og et nærvær som alltid har interessert meg. På Skrivekunstakademiet skulle vi skrive lang tekst, og jeg hengte meg sånn opp i at karakterene måtte løfte kaffekopper og gå ut dører. Men i poesien trenger du ikke det, du kan kutte rett til beinet og det du vil si. Du er fri.

Om forfatteren

Eira Søyseth

Foto av lyriker Eira Søyseth
Eira Søyseth (Foto: Johanne Karlsrud)

Navn og alder: Eira Søyseth, 30 år
Hvor kommer du fra? Bergen
Når skjønte du at du hadde lyst til å bli forfatter? Jeg har ikke et øyeblikk som jeg kan huske. Det har egentlig føltes som en mer glidende prosess. Men jeg visste at jeg i alle fall ville gi ut en bok for kanskje ti år siden?
Hva opptar deg ved siden av skrivingen? I stor grad er det egentlig litteratur og poesi. Jeg arbeider på Skrivekunstakademiet i Bergen, gjendikter poesi og gjør samtalelederoppdrag innen litteratur.
Hva inspirerer deg? Verden rundt meg, hva jeg leser og folkene jeg omgir meg med.
Hvor og når skriver du? Skriften begynner i notatboken hos meg, og den har jeg alltid med meg. Seinere, i redigeringsrunder, liker jeg best å være ved et skrivebord. Jeg tenker alltid at jeg kommer til å skrive mye når jeg er på reise, men det gjør jeg veldig sjeldent.
Hvilken bok var din favoritt i barndommen? Philip Pullmans trilogi Den mørke materien husker jeg gjorde veldig inntrykk på meg.
Leser nå: Ocean Vuong sin siste diktsamling Time Is a Mother
Hører på: Akkurat nå hører jeg på Angel Olsens nye album. Hun har en så sinnssyk formidlingsevne; jeg har lenge villet skrive dikt som kan formidle slik Olsen synger.
Hva er din guilty pleasure på lesefronten? Egentlig er jeg prinsipielt imot guilty pleasure som konsept. Hvis jeg liker noe, så liker jeg det jo og tenker at jeg bør stå for det.
Kan du gi oss tre boktips?
Eula Biss’ essaybok Having and Being Had var en av fjorårets største leseopplevelser for meg. Hun og ektemannen kjøper sin første bolig, og det blir et prisme for henne til å undersøke spørsmål rundt kapitalisme, privilegier og boligmarkedet. Det er så bra! Gunnar Wærness’ Å skrive er å be om for mye er et fantastisk overflødighetshorn av en bok som alle bør lese og seinere bla gjennom i både mer og mindre inspirerte stunder. Johanne Fronth-Nygrens debutsamling Vannverk inspirerte meg og gjorde meg glad! Fellesskapet lever!

Midt i-dikt

Farget flekket nå er dels en narrativ samling om en ung kvinne som er mellom hjem, mellom menn, mellom fortid og nåtid, men også en utforsking av avbrytelsene som hele tiden finner sted. Samlingen brytes stadig opp av dikter-jeget som er “midt i”; en bok, en øl, en drøm:

jeg er midt
            i alt det klistrende klebrige glitrende
            omkring meg
                        midt i å glemme
            gjemme meg i støyet
            jeg har bare tilbragt så mye tid
            oppmerksom på blikkene
            på meg selv
            jeg har bare tilbragt for mye tid
            tenkende
            når jeg kanskje
            skulle følt i stedet

– Midt i-diktene har vært en slags motor. De begynte som opplesningsdikt, der jeg ofte endret på diktet rett før jeg skulle på scenen for å få en slags følelse av spenning. Jeg har sett på dem nesten som internett-dikt; at man kan være tilstedeværende, i en tankerekke, og så bli avledet, plutselig, av noe man leser eller en samtale som foregår ved siden av, den måten oppmerksomheten vår spaltes på.

Det er ikke nødvendigvis en dårlig ting, tror Søyseth.

– Jeg tror jeg er en poet som bryr meg mye om utsiden, og samtiden. Internett er en så stor del av mitt daglige liv at det ville føles unaturlig for meg å ikke inkludere det i teksten. Det gjelder også referanser til verden sånn som jeg ser den. Jeg liker poeter som utforsker de indre rommene, men jeg bruker nok i større grad utsiden og blikket på verden for å si noe om innsiden.

Anmelderne om «Farget flekket nå»

Hva sier kritikerne?

Omslaget til Eira Søyseths debutdiktsamling "Farget flekket nå"

«Eira Søyseth har skrevet en forfriskende og tilgjengelig diktsamling. […] Diktene er lett tilgjengelige med et klart ønske om å ville kommunisere med leseren. Man blir i godt humør av å lese Farget flekket nå. […] Dette er en forfatter vi vil høre mer fra. En nominasjon til Tarjei Vesaas’ debutantpris ville ikke forbause.»
Anders Neraal, Bok365, terningkast 5

«Den første diktboka til Eira Søyseth kan alle lese. […] Dikta er svært opne og inviterande, med eit «jeg» som blir tydeleg etablert i første dikt. Det leier lesaren trygt og forklarande gjennom heile samlinga.»
Olaug Nilssen, Bergens Tidende

«Diktene har en […] søkende stil; de avbryter seg sjøl, inneholder en rekke referanser til andre poeter og hopper raskt fra det meningstette til det hverdagslige. Tonen framstår likevel ikke som skjør eller vaklende, men som en stemme som tar form i en verden av innflytelser og mannlig dominans.»
Sigrid E. Strømmen, BLA

«Samlingen er velstrukturert, godt gjennomtenkt»
Sindre Andersen, Klassekampen

«Mashallah, for en debut! […] en vakker, rik og melankolsk bok»
Sumaya Jirde Ali, Vinduet

Farget flekket nå kan bestilles hjem her.
Kjøp Farget flekket nå som e-bok her.

Dikt som bør leses høyt

Debutanten er opptatt av den performative delen av poesien.

– Jeg har lyst til å kommunisere diktene mine, at de skal leve, på et vis. Jeg bryr meg veldig mye om hva som skjer med diktet når det leses høyt. Når man stiller seg opp på en scene, vil alt være performativt. Det kommer veldig klart frem hva følelsen og intensjonen i diktet er.

Søyseth tror grunnen til at så mange forfattere er redde for å lese verkene sine høyt nok handler om at det performative ikke tas på alvor.

– Det er en tanke om at det ikke skal øves, man skal ikke lære seg å stå bak en mikrofon. Men det må man. Hvem er du på scenen? Er du innadvendt, ja da må du stå litt nærmere mikrofonen.

Hun har ingen interesse av å sitte og skrive alene uten å være i kontakt med noen.

– Man må selvsagt være alene, men uten et nettverk av folk å snakke med om poesi og litteratur hadde jeg ikke hatt lyst til å jobbe med dette.

Jeg tror jeg er en poet som bryr meg mye om utsiden, om samtiden.

“Poesi-fairy godmothers”

Eira Søyseth omtaler Cecilie Løveid og Mette Moestrup som sine “poesi-fairy godmothers”. I 2020 gjendiktet hun Moestrups samling Til den smukkeste.

– Måten Mette i hele sitt forfatterskap har kunnet blande ting – skrive kritisk om kolonialisme og den blå blomsten som motiv i tysk poesi fra 1800-tallet samtidig. Jeg syntes det var en skam at Moestrup ikke hadde blitt oversatt til norsk, hun er en monumental poet.

Hun leser også mye essays: Olivia Lang, Claudia Rankine, Maggie Nelson.

– Det er noe med at essayet har den samme friheten i seg som poesien; man kan bevege seg fritt. Gode essays viser frem hvordan hodet fungerer, hvordan vi gjør koblinger. Det er noe av det jeg ønsker å gjøre i poesien.

Hun tror det blir veldig bra å få prosjektet ut i verden.

– Jeg har på en måte være ung og lovende veldig lenge, i hvert fall i miljøet i Bergen, og i noen øyeblikk kan jeg være redd for at denne boken er en avsløring. Men mest av alt er jeg glad og føler meg trygg på boken.

Halvveis spøkende forteller Eira Søyseth at hun prøver å tøyle sin egen stormannsgalskap.

– Jeg har en slags indre tro på at den skal revolusjonere dikt-Norge. Det er utgangspunktet mitt. Og så har jeg en annen del som sier at nå må jeg roe meg ned.

Farget flekket nå kan bestilles hjem her.
Kjøp Farget flekket nå som e-bok her.