Ti på topp: Verdens beste bøker, oversatt til norsk

Les verdens beste litteratur på norsk! Her er vår ti på topp-liste fra årets oversatte bøker som tar verden hjem til deg – helt fritt for flyskam.

Kollasj av de ti beste oversatte bøkene, høsten 2019
Få ting har vel vært like essensielt når det gjelder å krysse landegrenser og øke forståelsen for andre kulturer enn boka. Her får du de 10 beste oversatte bøkene fra 2019.

Disse flyskam-tider tvinger frem et spørsmål som har ligget mer eller mindre dødt siden begynnelsen av 1900-tallet: Hvordan, når man ikke lenger kan reise verden rundt på under et døgn, skal man kunne bli et dannet menneske? Hvordan skal man kunne forstå seg på andre kulturer? Hvordan oppleve verden uten å ødelegge den?

Noe fullgodt svar finnes kanskje ikke enda. Men her i Boktips-redaksjonen kommer vi i alle fall på én teknologisk oppfinnelse fra 1500-tallet kan kanskje hjelpe oss på veien: Boka. Få ting har vel vært like essensielt når det gjelder å krysse landegrenser og øke forståelsen for andre kulturer.

Her får du ti bøker som bringer verden hjem til deg i lesestolen – helt fritt for skam.

1. Tvillingens dagbok av Agota Kristof

Etter nyutgivelsen av denne glemte ungarsk-franske perlen i høst, har det ikke manglet på «moderne klassiker»-merkelappene fra litteraturkritikerne. Tvillingenes dagbok er en kort og lettlest, men likefullt brutal skildring av barn i krig. To tvillingbrødre blir plassert hos sin bestemor på landet, mens krigen herjer rundt dem.

Med en bisarr logikk, bestemmer de seg for å lære seg å tåle all slags psykisk og fysisk smerte. Fortalt i et tilforlatelig nøkternt språk, med milevis av undertekst mellom linjene, føles dette som en evig sann fortelling om hvordan krig påvirker og desillusjonerer. Ikke rart filosof Slavoj Zizek sier dette er boka som fikk han til å bestemme hva slags menneske han ville bli.

Les mer om boka og hvorfor det er en av Nationalteater-sjefens favoritter her.  

2. Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarczuk

Fjorårets nobelprisvinner havnet dessverre fort i skyggen av kontroversene rundt årets, som ble delt ut samtidig. Derfor vil vi løfte opp polakken Tokarczuk, som med sin nyeste roman har klart å lage det The Guardian beskriver som en «forbløffende miks av thriller, komedie og politisk avhandling, skrevet av en kvinne som kombinerer en enestående intelligens med anarkistisk fornuft».

Fortellingen handler om en polsk landsby, der flere medlemmer av det lokale jaktlaget blir funnet døde etter hverandre. Mystiske hjorter blir sett rundt likene, og et mysterie må oppklares: Vår kvinne, engelsklæreren og amatørastrologen Janina, bestemmer seg for å ta saken i egne hender.

3. Et kor av minoriteter av Chigozie Obioma

Er du i humør for noe virkelig annerledes, se ikke lenger. Et kor av minoriteter, booker-pris-nominerte Chigozie Obiomas andre bok, er noe så uvanlig som en fortelling der ordet føres av en «chi» – en nigeriansk skytsånd.  Skytsånden vi følger tilhører hønsebonden Chinoso, som har forelsket seg i Ndali. Problemet er at Ndali er fra en mektig og velstående familie, som ikke aksepterer uutdannede Chinoso.

– Dette er en episk tragedie som ikke ligner noe jeg har lest. Man får innblikk i en fortellertradisjon som er helt ulik den vi i vesten er vant til, sa forfatter og litteraturkritiker Ellen Sofie Lauritzen til Boktips tidligere i høst.

Les hele intervjuet med Lauritzen her. 

4. Serotonin av Michel Houellebecq  

«Både professoren og bilmekanikeren kan ha Houellebecq som yndlingsforfatter», skrev NRK i sin lange reportasje om den kontroversielle franske forfatteren fra årets litteraturfestival i Louisiana.

Hans nyeste bok Serotonin ble en usannsynlig bestselger da den ble gitt ut: Så stor er forfatteren at både statskanalen og Morgenbladet skrev lange reportasjer fra hans Danmarks-besøk i sommer – riktignok kanskje først og fremst på jakt etter skandaler.

Skandalene uteble, men Serotonin er likefullt et stort litterært verk. Tittelen viser til et av hjernens lykke-hormoner, noe hovedpersonen i fortellingen ser ut til å ha lite av. Som mange av Houellebecqs figurer, er Florent-Claude Labrouste en kynisk og pessimistisk mann, bare holdt gående av anti-depressiva. Romanen er en bitende satire over dagens Europa, preget av globalisering og EUs fellesskapspolitikk, og spør om er det i det hele tatt mulig å være lykkelig i et moderne, vestlig samfunn?

5. Seiobo der nede av László Krasznahorkai

«Det skrives neppe bedre skjønnlitteratur i dag enn den vi finner i Seiobo der nede», mener Morgenbladets anmelder.

Fibonacci-sekvensen utgjør den hemmelige sammenhengen i Seiobo der nede. Det kunne den ungarske forfatteren Lazslo Kraazsnahorkai fortelle i et intervju med Boktips tidligere i høst.

Krazsnahorkai, mest kjent for Satantango fra 1985, har lenge vært høyt på tippelistene til Nobels litteraturpris. I 2015 vant han den internasjonale Bookerprisen.

Seiobo der nede er ingen roman i normal forstand. Kapitlene er alle selvstendige fortellinger om møtet mellom store kunstverk og små mennesker og humoren som oppstår i menneskets forgjengelighet.

Her møter vi blant annet en mann hvis eneste ønske er å se Akropolis før han dør, men i det han ankommer, innser han at han har glemt solbriller og blir blendet av det intense sollyset.

Samtidig er kapitlene altså bundet sammen av fibonacci-sekvensen, tallformelen som virker å være en regel for naturlig skjønnhet. Det er ikke et dårlig bilde på denne underfundige boka, en meditasjon rundt tålmodighet og stillstand, fortalt i Krazsnahorkai særegne språk – så godt som ribbet for punktsetting.

– Det finnes folk som har sluttet å lese fordi de ikke har tålmodighet lenger. Jeg prøver å tjene de menneskene som har tålmodighet, forklarte Krazsnahorkai.

Les hele intervjuet med Krazsnahorkai her.

6. Medusas flåte av Franzobel

«Den beste sjøromanen på år og dag er skrevet av en landkrabbe fra Østerrike. En roman som trolig ville ha gjort Jon Michelet stolt», skrev VG da Medusas flåte kom på norsk tidligere i høst, og terningen viste selvfølgelig seks øyne.

Et av historiens mest kjente skipsforlis, fregatten Medusa i 1816, er utgangspunktet for denne romanen. Hva hadde egentlig skjedd, da 15 av de 400 ombord ble funnet drivende på en provisorisk flåte?

Fortellingen skjærer inn til det dypest menneskelige, der det siviliserte og det dyriske møtes, og er fortalt i et oppfinnsomt, lekent og overskuddspreget språk. «En moderne klassiker som ikke står tilbake for kanoniserte forgjengere», mener Stavanger Aftenblad.

7. Gileads Døtre av Margaret Atwood

Du har sett The Handmaids Tale, du har lest Tjenerinnens beretning. Hva nå? Jo, oppfølgeren Gileads Døtre er på ingen måte noen nedtur. Den kom riktignok 34 år etter originalen, men Margaret Atwood beviser nok en gang hvorfor hun var høyt oppe på bookmarker-listene til årets Nobels litteraturpris. Denne gangen er det tre forskjellige kvinner som forteller om livet i Gilead. Dagbladets Cathrine Krøger nøler ikke med å kalle boka «en glitrende satire over kynisk maktmisbruk» og mener at boka er svært vellykket.

8. Dora Bruder av Patrick Modiano

Andre verdenskrig er en utømmelig kilde til historier. I denne boka, originalt utgitt i 1997, skriver den franske nobelprisvinneren Patrick Modiano hjerteskjærende om en forsvunnet jødisk jente kalt Dora Bruder.

Boka følger forfatteren Modiano i hans arbeid for å rekonstruere Bruders liv, fra hun forsvinner til hun ender opp i Auschwitz i 1942. Mens Modiano vandrer rundt i Paris gater på jakt etter spor, reflekterer han over byens forvandling med tiden, over minnet og hva vi etterlater oss. Dette er en historisk kortroman ispedd selvbiografiske passasjer, der skillet mellom fakta og fiksjon flyter.

Stavanger Aftenblad ga en 6-er på terningen, og siterte franske Le Monde: «Skal du lese én bok av Modiano, velg denne.»

9. Vi er her for å dra et annet sted av Geoff Dyer

Blant en rekke skjønnlitterære bautaer, får vi også plass til en essay-samling. Spesielt når temaet er reising, og spesielt når britiske Geoff Dyer er kjent for å bryte ned skillet mellom nettopp det essayistiske og det skjønnlitterære.

Dyers essays foregår i Thailand, Libya og Fransk Polynesia – og handler om å rsie, «[…] men aller mest den reisen som skjer inne i hodet ditt når du er på reise,», som Odd Karsten Krogh skrev her på Boktips tidligere i år.

Aftenpostens anmelder Erika Fatland mener det bare er å glede seg over at flere av Dyers essay foreligger på norsk, og skriver:

«Jeg vet ikke om noen forfatter som er morsommere enn Dyer når han er på sitt mest britisk syrlige og sureste. Og sur er han heldigvis ofte.»

Vi sier bare: Bon voyage!

10. De andre av Toni Morrison

Da amerikanske Toni Morrison døde tidligere i år, sørget en hel litteraturverden. Nobelprisvinneren har fått en posisjon som en av våre aller største romanforfattere.

Gjennom hele sitt forfatterskap har hun motsatt seg «det hvite blikket», og har derfor blitt en viktig talsperson for den afro-amerikanske befolkningen i USA. Denne tematikken er også i sentralt i essaysamlingen som utgis i høst: Med eksempler fra hennes egne fortellinger, spør De andre hva rase er og hva det har å si i måten vi ser andre mennesker på.

«Toni Morrison byr på kunnskap og innsikt om den utskjelte identitetspolitikken. […] or dem som er nysgjerrige hva identitetspolitikk er, gir «De andre» en god og lettlest innføring», skriver Bergens Tidende.

En interessant bok, enten du er frelst Morrison-fan eller bare opptatt av raseproblematikk. Har du ikke lest romanene til Morrison, er Elskede fra 1987 et fint sted å starte.