«Tvillingenes dagbok» ble en litterær snakkis. Nå er oppfølgeren her

KlassikereKlassikere«Tvillingenes dagbok» ble en litterær snakkis. Nå er oppfølgeren her

Få leste Agota Kristofs «Tvillingenes dagbok» uten å la seg å berøre. I oppfølgeren «Beviset» har tvillingene fått hver sin identitet, men fortellingen fortsetter med samme intensitet.

Estimert lesetid 5min
Forfatterportrett av Agota Kristof

«Agota Kristof, mener du Agatha Christie?»

Før den moderne klassikeren Tvillingenes dagbok ble relansert på norsk i fjor, var det nok mange som stilte seg dette spørsmålet. Den ungarske forfatteren Agota Kristofs debut fra 1986, hadde gått i glemmeboka hos de fleste.

Men blant de som nå gjenoppdaget Kristofs univers og hennes helt særegne skrivestil, var det mange som ble bergtatt.

Anmelder Knut Hoem i NRK skriver:

«De som plukket opp Tvillingenes dagbok da den utkom i ny utgave før sommeren i fjor, ble kanskje også hensatt i en tilstand av lesetrance. Agota Kristofs debutbok er av den sorten som gjør at du glemmer å gå av bussen, trikken og bybanen.»

Historien om de to tvillingbrødrene som blir sendt til sin tyranniserende bestemor på landsbygda mens krigen herjer rundt dem, ble kalt en moderne klassiker av Morgenbladet:

[…] Kristofs roman er gripende i ordets rette forstand – den levner deg ikke med en tåre i øyekroken, men med følelsen av å ha lest noe urovekkende om hva mennesket er i stand til, med spørsmål om hva forfatteren kan ha gjennomlevd for å skrive som dette.

Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet

Også Klassekampens anmelder tok klassikerbegrepet i sin munn, og skrev: «Romanen forener de fleste betydningene av ordet fabelaktig i én rik tekst.»

Tvillingene får navn

Nå er altså oppfølgeren, kalt Beviset, her. Hva kan vi som ble bergtatt av Tvillingenes dagbok forvente oss?

I den nye boka har tvillingene fått navn: Lucas og Claus. Etter tvillingbrorens forsvinning over grensen er Lucas alene, forvirret og frarevet en del av seg selv.

Han forsøker å gjøre det gode i et land der det onde har tatt styringen, og der menneskene slåss med traumene etter krigen. Det eneste som vitner om livet med broren, er historiene som er nedskrevet i den store skriveboken.

NRKs anmelder Knut Hoem er vel så begeistret for bind to i trilogien som den første: «Fortellingen fortsetter nærmest sømløst i bind to […] Trykket fra første bind avtar ikke i nevneverdig grad her heller, selv om det geniale grepet med å la tvillingene fremstå som én forteller ikke gjentas.»

(Foto: Åsmund Holien Mo)

Inspirasjon fra Norge

Kristofs har lenge vært anerkjent som en slags forfatternes forfatter:

«Filosofen Slavoj Zizek har sagt at Tvillingenes dagbok fikk ham til å oppdage hvilket menneske han ville bli. Den danske forfatteren Jonas T. Bengtsson måtte slutte å lese mange av sine kolleger, fordi de ikke lenger sa ham noe.

Når Nordisk råd-vinner Naja Marie Aidt mister troen på litteraturen, er det hos Kristof hun søker trøst», skrev redaktør Bernhard Mohn i forordet til nyutgivelsen av Tvillingenes dagbok i fjor.

Kristof selv fortalte i et intervju at hennes største inspirasjonskilde er Knut Hamsun.

Enkelt språk rommer masse følelser

Hva er det som gjør skrivingen hennes så spesiell? Da Tvillingenes dagbok kom ut i fjor, spurte vi spurte påtroppende teatersjef på Nationaltheatret, Kristian Seltun.

Han forteller at han har et svært nært forhold til boka. Faktisk var det en belgisk teateroppsetning, som han beskriver som en av de fineste han har sett, som gjorde at han selv tok boka til scenen under hans tid i Trøndelag Teater.

– Boka er først og fremst veldig velskrevet, og som dramaturg er jeg opptatt av at den har en god form, sier Seltun.

Teatersjefen forteller at selv om boka er skrevet i en enkel telegram-aktig stil, klarer den likevel å romme masse følelser. Krigen utgjør bakteppet, men er ikke eksplisitt beskrevet. Likevel skjønner man hvor ille det er, sier Seltun.

– Det er vanskelig å skrive om barn i krig, men denne gjør det på en utrolig god måte.

Overraskende mye humor

Boka får en spesiell form fordi ordet føres av de to tvillingene, som konsekvent omtaler seg selv som «vi».

Med et distansert språk beskrives livet i den krigsrammede landsbyen, preget av psykisk og fysisk misbruk. Under slike mørke omstendigheter, må de to tvillingene fort lære seg å distansere seg fra virkeligheten.

–  Tilforlateligheten i måten tvillingene omgås på i en veldig brutal verden gjør at du skjønner at de er barn, men at de ikke klarer å ta omstendighetene helt innover seg. Samtidig som det er nettopp det de gjør, krigen er deres virkelighet, sier Seltun.

Selv om en oppmerksom leser vil kunne skimte små hint til andre verdenskrig, forblir fortellingens sted og tid uklar. Det gjør at den til en universell krigsfortelling som alltid vil være relevant, mener Seltun – krigen kunne vært hvilken som helst krig.

Samtidig har den såpass høy litterær kvalitet at man må regne den som en moderne europeisk klassiker, sier Seltun.

– Hvem ville du anbefalt Tvillingenes Dagbok til?

– Siden den er så god, ville jeg egentlig anbefalt den til alle som liker å lese bøker. Handlingen er nesten for grusom, men samtidig er den lettlest og kompakt. Til tross for den mørke tematikken har den også overraskende mye humor.

Agota Kristof – Tvillingenes dagbok

SkjønnlitteraturAgota Kristof – Tvillingenes dagbok
Estimert lesetid under 1min
Omslag for Agota Kristof - Tvillingenes dagbok