Moderne krigsklassiker i ny oversettelse: «Forener de fleste betydningene av ordet fabelaktig»

Agota Kristofs debutroman viser krigens kynisme gjennom to tvillingbrødres fire øyne. Men helt uten humor er den ikke, ifølge teatersjef Kristian Seltun.

Forfatterportrett av Agota Kristof

«Agota Kristof, mener du Agatha Christie?»

Dukker dette spørsmålet opp i hodet ditt, er du nok ikke alene. Den ungarske forfatteren fikk sitt gjennombrudd med debutromanen «Tvillingenes Dagbok» i 1986, men har ikke fått like mye oppmerksomhet av dagens lesere.

Selv om hun ikke er kjent, er Kristofs forfatterskap godt anerkjent som en slags forfatternes forfatter:

«Filosofen Slavoj Zizek har sagt at Tvillingenes dagbok fikk ham til å oppdage hvilket menneske han ville bli. Den danske forfatteren Jonas T. Bengtsson måtte slutte å lese mange av sine kolleger, fordi de ikke lenger sa ham noe. Når Nordisk råd-vinner Naja Marie Aidt mister troen på litteraturen, er det hos Kristof hun søker trøst», skriver redaktør Bernhard Mohn i forordet til nyutgivelsen som nå har kommet ut.

Moderne klassiker

«Tvillingenes Dagbok» har nemlig blitt gravd opp fra arkivet og fått en lett modernisering.. Det er den første boka i en trilogi, der «Beviset» og «Den Tredje Løgnen» kommer ut i 2020.

Historien om de to tvillingbrødrene som blir sendt til sin tyranniserende bestemor på landsbygda mens krigen herjer rundt dem, ble nylig kalt en moderne klassiker av Morgenbladet:

[…] Kristofs roman er gripende i ordets rette forstand – den levner deg ikke med en tåre i øyekroken, men med følelsen av å ha lest noe urovekkende om hva mennesket er i stand til, med spørsmål om hva forfatteren kan ha gjennomlevd for å skrive som dette.

Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet

Også Klassekampens anmelder tar klassikerbegrepet i sin munn, og skriver: «Romanen forener de fleste betydningene av ordet fabelaktig i én rik tekst.»

Enkelt språk rommer masse følelser

Hva er det som gjør denne boka så spesiell? Vi spurte påtroppende teatersjef på Nationaltheatret, Kristian Seltun.

Han forteller at han har et svært nært forhold til boka. Faktisk var det en belgisk teateroppsetning, som han beskriver som en av de fineste han har sett, som gjorde at han selv tok boka til scenen under hans tid i Trøndelag Teater.

– Boka er først og fremst veldig velskrevet, og som dramaturg er jeg opptatt av at den har en god form, sier Seltun.

Teatersjefen forteller at selv om boka er skrevet i en enkel telegram-aktig stil, klarer den likevel å romme masse følelser. Krigen utgjør bakteppet, men er ikke eksplisitt beskrevet. Likevel skjønner man hvor ille det er, sier Seltun.

– Det er vanskelig å skrive om barn i krig, men denne gjør det på en utrolig god måte.

Overraskende mye humor

Boka får en spesiell form fordi ordet føres av de to tvillingene, som konsekvent omtaler seg selv som «vi». Med et distansert språk beskrives livet i den krigsrammede landsbyen, preget av psykisk og fysisk misbruk. Under slike mørke omstendigheter, må de to tvillingene fort lære seg å distansere seg fra virkeligheten.

–  Tilforlateligheten i måten tvillingene omgås på i en veldig brutal verden gjør at du skjønner at de er barn, men at de ikke klarer å ta omstendighetene helt innover seg. Samtidig som det er nettopp det de gjør, krigen er deres virkelighet, sier Seltun.

Selv om en oppmerksom leser vil kunne skimte små hint til andre verdenskrig, forblir fortellingens sted og tid uklar. Det gjør at den til en universell krigsfortelling som alltid vil være relevant, mener Seltun – krigen kunne vært hvilken som helst krig.

Samtidig har den såpass høy litterær kvalitet at man må regne den som en moderne europeisk klassiker, sier Seltun.

– Hvem ville du anbefalt Tvillingenes Dagbok til?

– Siden den er så god, ville jeg egentlig anbefalt den til alle som liker å lese bøker. Handlingen er nesten for grusom, men samtidig er den lettlest og kompakt. Til tross for den mørke tematikken har den også overraskende mye humor.