«Femten år. Den revolusjonære våren»: – Hjorth på sitt beste

SkjønnlitteraturRomaner«Femten år. Den revolusjonære våren»: – Hjorth på sitt beste

Vittig, vakker og Hjorth på sitt beste. Inderlig og intenst. Med sin nye roman «Femten år. Den revolusjonære våren», overbeviser Vigdis Hjorth anmelderne nok en gang.

Estimert lesetid 5min
Foto av Vigdis Hjorth med boka si "Femten år. Den revolusjonære våren"
– Vigdis Hjorths store prosjekt er å utforske hva som er sannhet i et menneskeliv. I romanen «Femten år» lyver moren så det renner i brevene til bestemoren, skriver Aftenposten. (Foto: Lina Hindrum)

I Femten år. Den revolusjonære våren skriver Vigdis Hjorth om unge Paula som tar moren i grov løgn og opplever at livet, slik hun har kjent det, begynner å slå sprekker. Det handler om et ungt liv, om å oppdage løgn og å velge å leve sant.

Den sommeren hun oppdager en bunke med brev moren har skrevet til mormoren, får Paula roen i livet, den kjente rytmen, brutt. Familielivet som beskrives i brevene er ikke til å kjenne igjen, de er fulle av løgn. Morens forstillelse blir et sjokk for Paula. Hvordan skal hun bære det hun plutselig vet? Hun står på terskelen til å bli voksen, og verden åpner seg for henne som et forferdelig og et vidunderlig sted. Hun vil ikke begynne å lyve om livet sitt.

– Ble helt øm inni meg

«Jeg ble helt øm inni meg av denne romanen.», skriver Aftenpostens anmelder Mari Grydeland i sin anmeldelse av Femten år. Den revolusjonære våren.

Hun er svært begeistret for romanen, slår fast at «dette er Hjorth på sitt beste», og skriver videre:

«Hjorth er klok og subtil i måten hun lar oss bli kjent med Paula på. […] Boken er også vittig og vakker. Her er fine og friske språklige bilder.»

Til slutt legger hun til: «I boken er naturen og skrivingen redningen. Psykologene hadde fått lite å gjøre hvis Paulas åpenbaringer hadde vært allmennkunnskap.»

Inderlig og intens

Dagbladets Inger Bentzrud fullroser også Femten år. Den revolusjonære våren.

«Vigdis Hjorths nye roman er en nydelig oppvekstroman om eksistensiell angst og opprør mot konvensjoner. […] Igjen viser Vigdis Hjorth seg som en mester i å formidle hva som skjer i unge menneskers hoder og hjerter.»

Lesningen gir henne assosiasjoner til Hjorths egen klassiker Jørgen + Anne er sant.

«Vi vet jo at det gjør vondt når knoppene brister, men jeg vet ingen som kan skildre det med slik inderlighet og troverdighet som Vigdis Hjorth.»

Bentzrud finner Hjorths innlevende beskrivelser av Paulas revolusjonære erkjennelser både vittige og alvorlige.

«Paulas sjelelige berg-og-dal-bane-ferd er nydelig utlagt med den særegne Hjorth-blandingen av letthet og tyngde.»

Bestill signert utgave av Femten år. Den revolusjonære våren her.

– Vi har alle vært Paula

Adresseavisens Ole Jacob Hoel triller en femmer på terningen og mener at «dette vil gå rett i hjertet på de fleste som en gang har vært 15 år.»

Han påpeker at denne boka er enklere i formen, mer umiddelbar, enn tungvekterne Arv og Miljø og Er mor død. Men hovedtematikken er den samme, den kompliserte dynamikken i en familie.

«Boka er også preget av den samme suverene språkbehandlingen og komposisjonen. De enkle setningene, de upretensiøse observasjonene, de effektive gjentagelsene. Og så har hun hentet inn den mest åpenbare styrken i sitt tidlige forfatterskap. Hun har en spesiell evne til å formidle sårbarheten og dedikasjonen til de yngste tenåringene».

«Det er en øm og fin historie som formidles, med finstemte virkemidler. […] Vi har alle vært Paula (i større eller mindre grad), og mange av oss har vært Paulas mor også, eller hennes lett fraværende far?»

Eminent formidler av familieliv

I VG skriver Guri Hjeltnes at Vigdis Hjorth er «en eminent formidler av familieliv, denne gang av en ung jentes opprør og løsrivelse. […] I det hele vet Vigdis Hjorth å skildre stemning og familierelasjoner.»

Hun mener språket er vakkert og fylt av innlevelse, og at «Hjorth er på sitt beste i skildringene av familiens forberedelser til konfirmasjonsselskapet, familiens strev med bordplassering og regi av familiemedlemmer som knapt har møttes og ikke har sans for hverandre.»

NRKs Anne Cathrine Straume skriver i sin anmeldelse at hun liker boka godt, og at «ingen som kjenner Vigdis Hjorths forfatterskap vil være i tvil om at «Femten år. Den revolusjonære våren» er en bok fra hennes hånd.» Hun utdyper videre at «Hjorth er ikke redd for å fremstå inderlig når hun skal beskrive øyeblikket der en tenåring oppdager at verden ikke bare er vidunderlig, men også vanskelig.» og «de nesten suggererende repetisjonene av årstidenes gang er nydelige.»

Stålkontroll

Romanen treffer også Gerd Elin Stava Sandve i Dagsavisen.

«Vigdis Hjorth husker godt. Hun skriver om tenårige Paulas eksistensielle oppvåkning slik at det er lett å minnes det man ellers måtte ha glemt fra sin egen. Forvirringen. Skuffelsen. Ungdomssmerten kondensert. […] Også i «Femten år» har forfatteren stålkontroll på språket, på rytmen, på repetisjonene og gjentakelsene og alt som maner fram energi – i kontrast til roligere, luftigere partier.»

Hun mener Femten år. Den revolusjonære våren er en fin inngangsport til Hjorths forfatterskap, særlig for yngre lesere. «Den er mindre kompleks, men ikke mindre intens, enn flere av henne tidligere bøker.»

«Vigdis Hjorth er god på sin særegne form for naturlyrikk, på skildringene av glimt som virker vanlige, men som likevel kan gi ro og trøst. […] Hun bryr seg om det hun skriver om, og det er godt å kjenne på. Også for livsløgnerne blant oss.»

Bestill signert utgave av Femten år. Den revolusjonære våren her.