«Vi må gjøre verden villere». Torbjørn Ekelund om Sir David Attenborough

BiografierNatur og dyr«Vi må gjøre verden villere». Torbjørn Ekelund om Sir David Attenborough

Når David Attenborough (95) oppsummerer sitt liv i bokform, gjør han det med sedvanlig entusiasme. Men også med vemod. Og dyp bekymring for den blå planetens usikre fremtid.

Estimert lesetid 6min
Foto av David Attenborough og boka «Et liv på vår planet»
Sir David Attenborough har vært tettere enn de fleste på de store endringene i jordens naturliv de siste tiårene. Her ved Kaieteur-fossen i Guyana, under filmingen av serien «Livet på Jorden» fra 1979. (Foto: BBC)

Naturen dør hen. Bevisene er overalt. Det har skjedd i løpet av min levetid. Jeg har sett det med mine egne øyne.

Kanskje har intet nålevende menneske sett så mye av jordas mangfoldige natur som David Attenborough. I mer enn et halvt århundre har den britiske programlederen laget naturdokumentarer som er sett av mange milliarder mennesker. Hvilken verdi det hatt for folks kunnskap om og respekt for naturen, kan vi bare gjette oss til.

Boka Et liv på vår planet av David Attenborough er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.

Livets magi

Den aldri hvilende Attenborough har rapportert fra bakkenivå, med solrynker, khaki-uniform og sin karakteristiske, hviskende stemme, som om han ville unngå å forstyrre det livsmangfoldet som utspilte seg rundt ham.

Han hadde en egen måte å være i naturen på, det var aldri noen avstand mellom han og den. Han plasserte seg selv midt oppe i maurtua, ikke ved siden av den, kan man si. Han befant seg i sentrum av begivenhetene han rapporterte fra, som en utenriksreporter i menneskemengden på Tahrirplassen under den arabiske revolusjonen. Bare at her dreide seg ikke om politikk og menneskerettigheter, men om reptiler, fugler, fisker og pattedyr.

David Attenborough sammen med malayabjørnen Benjamin,
fra «Zoo Quest». (Foto: David Attenborough)

«Jeg ville undersøke om det var mulig å fri seg fra den menneskelige tilstanden og forestille seg et liv i et annet vesens verden,» skriver David Attenborough.

Han ville formidle livets magi, og det har han klart, kanskje bedre enn noen annen. I hans memoarer, Et liv på vår planet, vender han blikket bakover mot sin egen fortid og alt det fantastiske han har opplevd. Og han retter det framover, mot den planeten som vil være her etter hans egen levetid.

Hvilken planet vil det være? spør Attenborough. Hvordan vil livet arte seg om hundre år?

Et liv på vår planet er en fascinerende bok. Ikke bare fordi den forteller historien til et ekstraordinært menneske, men fordi den forteller historien til den naturlige verden, og forklarer oss sammenhengene som gjør at den står i fare for å kollapse.

Foto av boka «Et liv på vår planet» av Sir David Attenborough
I boka «Et liv på vår planet» gir 94 år gamle Sir David Attenborough sitt vitnesbyrd og en visjon for fremtiden. (Foto: Åsmund Holien Mo)

Alt henger sammen med alt

Vi lever i en tid hvor bevisstheten rundt vår egen påvirkning på miljøet er stor. Men det er vanskelig å få oversikten, å vite hva man skal gjøre, både som enkeltmenneske og kollektiv.

Hva er det viktigste? Hvor er krisen størst? Hva haster det mest å restaurere? Hvilken av de mange destruktive prosessene må reverseres først?

Attenborough forklarer disse intrikate sammenhengende på en enkel og engasjerende måte. Av alle bøker som omhandler disse spørsmålene, er dette den beste jeg har lest fordi den ikke først og fremst baserer seg på teori, men på feltarbeid og empiri.

I vår tid foregår store deler av miljødebatten på Twitter og i fjernsynsstudioer

En stor stim med seksbånds travellyfisk ved Cabo Pulmo på sørspissen av Baja
California i Mexico. (Foto: Leonardo Gonzalez/Shutterstock)

I vår tid foregår store deler av miljødebatten på Twitter og i fjernsynsstudioer, så langt unna den naturlige verden man kan tenke seg. Knølhvalen og fjellgorillaen er bare teori. Artsnavn på skapninger vi ikke vet noen ting om. Den intime forbindelsen Attenborough skapte mellom seeren og naturen, er ofte helt fraværende. Men ikke i Et liv på vår planet. Der er denne forbindelsen i høyeste grad til stede, fordi Attenborough aldri glemmer at hans lesere er vanlige folk, uten spesielle fagkunnskaper om meteorologi, geologi. Er det noe han har lært gjennom sine 70 år som formidler av naturkunnskap, så er det dette:

«Jeg hadde fra svært ung alder ment at den viktigste kunnskapen var den som ga innblikk i hvordan naturen fungerte. Det var ikke lover oppfunnet av mennesker som interesserte meg, men prinsippene som styrte livet til dyr og planter.»

NATURBAUTAEN

Sir David Attenborough

Portrett av Sir David Attenborough
(Foto: Conor McDonnell, WWF)

Sir David Attenborough (f. 1926) er en en britisk programleder som er kjent for sine naturprogrammer og -filmer og som programleder i BBC i mer enn 50 år, deriblant Planet Earth og The Blue Planet. I 2020 ble filmen A life on our planet sluppet på Netflix i forbindelse med boka «Et liv på vår planet».

Attenborough har mer enn 32 æresutnevnelser fra britiske universiteter, mer enn noen annen person.  Over 20 arter er oppkalt etter Attenborough. Han fikk ærestittelen Sir i 1985.

En usikker fremtid

Livet på vår planet er delt inn i tre ulike seksjoner. I første del ser Attenborough tilbake på sitt liv og sin karriere. Hvordan så verden ut da han som ung mann spilte inn sin første naturdokumentar for BBC? Den var en helt annen enn den er i dag. Og hvordan vil den se ut i fremtiden? I 2030? 2080? I år 2100?

Perspektivene er skremmende, og Attenborough skriver overbevisende om hvor akutt krisen er og hva vi må gjøre for å bremse utviklingen. For eksempel når han beskriver permafrosten i nordområdene, som nå smelter på grunn av varmere klima og som forskere antar vil nå sitt vippepunkt i 2040, det punktet hvor smelteprosessen vil være irreversibel.

I tusenvis av år har permafrosten stengt inne anslagsvis 1400 gigatonn karbon – fire ganger mer karbon enn menneskeheten har sluppet ut de foregående 200 år, og dobbelt så mye som det finnes i atmosfæren. Opptiningen vil slippe løs denne karbonen, gradvis, over mange år, og dermed åpne en gasskran for metan og karbondioksid som det sannsynligvis aldri vil la seg gjøre å skru igjen.

Memoarene hans er en førstehånds beretning om disse vippepunktene og den store akselerasjonen som har inntruffet i takt med industrialiseringen. Den rammer alt: energiforbruk, vannforbruk, demningsutbygging, utbredelsen av telekommunikasjon, turisme og økningen i landruksareal.

Den største tragedien er likevel det akselererende forfallet av jordas biologiske mangfold

Den største tragedien er likevel det akselererende forfallet av jordas biologiske mangfold. Arter dør ut fordi deres habitater forsvinner. Regnskogen i Amazonas krymper. Havisen på polene smelter. Våtmarker dreneres. Dette er den største og mest akutte av alle kriser, for «bare når milliarder av ulike individuelle organismer gjør det beste ut av hver eneste ressurs og mulighet de kommer over, og millioner av arter lever i samspill på en måte som gjør at de opprettholder hverandre, kan planeten fungere effektivt.»

Vi må gjøre verden villere. Vi må legge ideen om vekst bak oss en gang for alle. Vi må gå over til ren energi. La store havområder være i fred. Legge beslag på mindre plass. Og hvis vi skulle klare dette, reversere prosessene før det er for sent, skape flere habitater og et større biologisk mangfold enn vi har i dag – hvordan ville verden sett ut da?

«Det ville,» skriver David Attenborough, «vært en magisk verden».

Torbjørn Ekelund driver til daglig nettmagasinet Harvest. Han er forfatter av flere bøker, blant annet Stiens historie og Året i skogen.

Boka Et liv på vår planet av David Attenborough er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.