Fredag 8. mai inviterte Hilde Østby til boklansering for boka Kreativitet. Med seg på scenen hadde hun redaktør Erik Møller Solheim. Sammen tok de i mot noen av Norges mest kreative folk: Else Kåss Furuseth, Maja Lunde, Peder Kjøs, Anna Fiske, og poet Kjersti Bjørkmo.
Opptaket av live-sendingen kan du se øverst i denne saken.
Under følger et intervju med Hilde gjort i forkant av lanseringen.
«Jeg har lært verdien av å dagdrømme, og det revolusjonerte alt», sier Hilde Østby. Hennes nye bok, Kreativitet – Hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmerne skal redde verden, starter på en måte der den forrige slutter.
Hun er forfatter og journalist, kjent for mange for boka Å dykke etter sjøhester, som hun skrev sammen med søsteren, Ylva Østby.
La oss spole tilbake til 2016. Hilde er på vei til et lanseringsintervju for boka, da hun i et uoppmerksomt øyeblikk sykler inn i en bro.
Hun blir liggende på bakken, langflat. Blod overalt, knekt nese.
«Det eneste som var flaks denne høstmorgenen, var at den broa jeg hadde krasjet i var den selvsamme broa over Akerselva som leder rett til Legevakta», skriver hun om hendelsen i starten av sin nye bok.
Det er ikke helt sant. For hjernerystelsen hun pådro seg utløste en flom av kreative idéer, som nå altså har resultert i boka Kreativitet.
For dét må vel sies å være en god dose flaks i uflaksen – eller er det rett og slett sånn hjernen vår fungerer?
De gode idéenes mysterium
– Det er tydelig for meg nå at noe skjedde i temporallappen min, forteller Østby.
Temporallappens funksjon er å blokkere ut uvedkommende lyder, synsinntrykk og ideer, og skal gjøre det lettere å konsentrere seg.
Uten dette filteret, bobler hjernen over av inntrykk og kobler dem sammen til all verdens merkelige assosiasjoner.
Legen hadde bedt henne ligge stille, men idéene hadde fri flyt og hun kunne ikke la være å gjøre noe med det.
Etterhvert begynte hun interessere seg for hvorfor det var slik.
Hva er det egentlig som skjer i hjernen når man får idéer?
Hva skiller en god idé fra en dårlig?
Hvordan kan vi legge til rette for mer kreativitet?
Dagdrøm med god samvittighet
– Som barn elsket jeg å lage fortellinger for meg selv, tenke, drømme. Nå skjønner jeg at det er helt avgjørende for det kreative arbeidet, sier Østby.
Hun forteller at hjernen opererer med to modus: En konsentrert, fokusert og oppgaveorientert modus som kalles «eksekutivfunksjonen».
Den andre er dagdrømmer-modusen. I denne modusen, vandrer tankene fritt og hjernen kobler sammen konsepter til uventede assosiasjoner. Da Østby slo hodet, var det som denne modusen slo seg fullstendig løs.
– Modusen brukes til å bearbeide minner, lage fremtidsscenarier, bearbeide forholdet til oss selv og andre og lage disse verdifulle «hva om»-tankene, sier Østby.
– Vi må ta fra barna iPad-en
I arbeidet med boka, har hun funnet forskning som sier at vi bør være 50 prosent av vår våkne tid i dagdrømmermodus – for barn, 80 prosent.
Men mye har forandret seg siden Østby var barn. Vi lever i en verden av distraksjoner og konstant stimuli – all underholdning i verden er et tastetrykk unna. Når vi fyller tiden vi skulle ha brukt til å dagdrømme med Netflix og Instagram-scrolling, går det utover vår kollektive kreativitet.
Én av de viktigste forutsetninge for kreativitet er nemlig å kjede seg.
– Kjedsomheten er som en knapp til dagdrømmingen, du kjeder deg litt, og da åpner døra til eventyrland seg, der du vandrer fritt i tankene og forfølger nye og rare ideer og hvite kaniner.
Hun understreker at vi er kreative hele tiden, og dagdrømmer også når vi blir underholdt. Spørsmålet er om vi får tid til å forfølge lange og rare tankerekker som kan gi oss virkelig gode ideer.
– Vi må legge bort mobiltelefonene våre mer, tåle mer stillhet og kontemplasjon. Det ble veldig tydelig for meg. Vi må ta fra barna iPad-en og la dem bare leke seg inni sitt eget hode, sier Østby.
– Kriser tvinger fram nye løsninger
Den siste tiden, har riktignok de fleste kjent på mer kjedsomhet enn vanlig. Karantene- og hjemmekontor-tilværelsens stillstand, skulle tilsi at vi får en oppblomstring i kreative idéer. Det er også i krisetider, at slike idéer trengs som mest.
– Ut av kriser vokser gode ting. Det kommer vi til å se etter korona, for det har skjedd før i historien: Etter svartedauden med millioner av døde vokste renessansen fram i Europa, hele den akselererende moderniteten vi fortsatt lever i. Kriser tvinger fram nye løsninger, tanker og ideer, sier Østby.
Men selv om vi skulle få flere idéer, er det ikke gitt at de er gode.
– Nøden lærer naken kvinne å spinne, heter det, men lager hun en stygg genser, eller strikker hun en kjole som varer i mange sesonger?
For det er nemlig slik, at en stressa situasjon gjør at vi ikke klarer å tenke utenfor boksen. En forutsetning for gode idéer er å føle seg trygg, mener Østby.
– Det er viktig å tåle å være i usikkerheten og uroen vi opplever nå, for å tenke langsiktige og gode ideer. Vi trenger det, nemlig, siden vi også står ovenfor en klimakrise.
Stress og kortsiktighet er kreativitetens fiender
Det samme prinsippet gjelder også for arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Vi er nødt til å legge til rette for mer kreativitet.
– Jeg tror stress og kortsiktighet og å bygge ned arbeidernes rettigheter er en av de største truslene for kreativiteten.
De beste og mest kreative ideene oppstår når vi føler oss trygge, når vi ikke er stressa, når vi har dyp kunnskap om noe, når vi er engasjerte og brenner for det vi gjør.
– Ikke dermed sagt at vi ikke trenger folk som gjør rutinejobber – du kan dagdrømme vilt mye når du gjør en sånn jobb – men hvis vi ønsker gode ideer for fremtiden, må vi skape trygghet, ro og rom til å gjøre feil, og gode fellesskap som kan ta imot ideene og hjelpe dem fram, sier Østby.
Festkveld viet kreativiteten
Førstkommende fredag, 8. mai kl 20:00, inviterer Østby til en direktesendt fest viet kreativiteten. Med seg på scenen har hun noen av landets mest kreative mennesker – Else Kåss Furuseth, Peder Kjøs, Maja Lunde og Anne Fiske, som også er intervjuet i boka.
– Hva kan vi forvente oss?
– En time som forandrer livet ditt, litt! Det er det jeg håper! Dette er kloke mennesker som har lært meg mye, og som jeg gleder meg til å møte på scenen. Og til slutt skal vi høre to vakre dikt fremført av Kjersti Bjørkmo, min favorittpoet. Det er bare å glede seg!
Meld deg på Facebook-arrangementet her!
Boka Kreativitet – Hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmerne skal redde verden er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.
