Ingeborg var bare 18 da hun ble drept av tyske bomber: – Naiv politikk, mener historiker Vegard Sæther

Dokumentar og samfunnHistorieIngeborg var bare 18 da hun ble drept av tyske bomber: – Naiv politikk, mener historiker Vegard Sæther

Naiv politikk la grunnlaget for en av Norges største tragedier under andre verdenskrig, mener Vegard Sæther. I «Elverum 1940» ser han med nytt blikk på den tyske bombingen der 35 personer døde.

Estimert lesetid 6min
Fotokollasj av Ingeborg Krog og et bombet hus i Elverum
Ingeborg Krog ble beskrevet som en kreativ, engasjert og kunnskapsrik ledertype. Under bombingen av Elverum i 1940, ble hun den første norske lotten til å miste livet under 2. verdenskrig. (Kilde: Randi Brevigs fotoalbum / Olav Tjønneland, Anno Glomdalsmuseet)

«Historien er noe å lære av», konstanterer historiker Vegard Sæther i åpningen av sin nye bok, Elverum 1940

Den 11. april, dagen etter at Kong Haakon ga sitt nei, ble Elverum utsatt for flere tyske bombetokt. 35 familier mistet sine kjæreste i en av de mest brutale hendelsene under krigens første dager. I lang tid etter skulle lokalsamfunnet være preget av ringvirkningene fra denne skjebnesvangre dagen. 

Nå argumenterer Sæther for at historien kunne sett annerledes ut. Forsvarspolitikken i mellomkrigstiden tok ikke beredskapen på alvor.

– Det er lett å være etterpåklok, men jeg mener at det var en naiv politikk som flere regjeringer må ta ansvaret for, sier forfatteren. 

– Norge skulle holde seg utenfor konfliktene som ulmet

I møte med det tyske angripet sviktet forsvarsberedskapen og kommunikasjonen mellom de styrende og den øverste militære ledelsen, mener Sæther.

I tillegg var forsvarsutstyret mangelfullt og utdatert. Summen av dette åpnet Norge for tyskerne.

– For de regjerende politikerne i siste halvdel av 1930-tallet ble rettesnoren nøytralitet og samarbeid gjennom Folkeforbundet. Norge skulle for en hver pris holde seg utenfor konfliktene som ulmet og som kulminerte i 2. verdenskrig, sier Sæther.

Sæther forteller at erfaringene fra 1. verdenskrig, klassekonflikter, arbeidsledighet og antimilitarisme var noen av de samfunnsmessige begivenhetene som satte premissene for den sviktene forsvarspolitikken.

– Det som er betenkelig er at det skjedde til tross for inngående advarsler fra fagmilitære miljøer gjennom hele 1930-tallet, sier Sæther.

Foto fra bombingen av Elverum 1940
Bildet er tatt fra et av de tyske bombeflyene under ettermiddagsangrepet 11. april. En røyksøyle stiger til værs og ser ut til å komme fra Hotel Central, som har fått en fulltreffer. (Bildet er brukt med tillatelse fra ww2images.com/Mark Postlethwaite)

Kan trekke paralleller

Blant leksjonene vi kan lære fra historien, er nettopp dette. Sæther mener det ikke er urimelig å trekke paralleller mellom den forsvarspolitiske situasjonen i mellomkrigstiden og i dag. Den operative evnen til Forsvaret, mener han det var gode grunner til å stille spørsmålstegn da – og nå.

– Debatten om langtidsplanen for Forsvaret føyer seg godt inn i bildet. Viktige forsvarspolitiske prioriteringer blir skjøvet fram i tid, og man ser liten vilje blant de regjerende til forpliktende tiltak, sier Sæther. 

Sæther forteller de samme overskriftene, preget av nedskjæringer og bortprioriteringer som førte til tragedien på Elverum, også kan leses i dagens aviser. 

Dette går ut over Forsvarets operative kraft og evne til å forsvare landet. For 80 år siden var dette faktorer som medvirket sterkt til at landet ble åpnet for tyskerne.

– Den viktigste lærdommen fra 9. april 1940 var at det aldri måtte skje igjen. Derfor er det viktig at politikerne er historien bevisst og legger føringer for at den ikke gjentar seg.

Foto fra bombingen av Elverum 1940
Elverum storstue Festiviteten i et flammehav på kvelden 11. april 1940. (Kilde: Anno Glomdalsmuseet)

Må se bombingen i et større perspektiv

Tradisjonelt har bombingen av Elverum blitt sett på som et tysk hevntokt etter kongens nei. Det er en forestilling vi nå må å se i et større perspektiv, mener Sæther. 

– Angrepet på Norge var tenkt som en lynaksjon før Hitler noen dager senere skulle sende sine styrker vestover mot Frankrike. Først Norge, så Frankrike! Angrepet på Norge gikk alt annet enn knirkefritt og det kunne raskt endt i en tysk katastrofe, sier Sæther. 

Allerede ved senkingen av «Blücher» i Oslofjorden den 9. april, hadde tyskernes overraskelsesmoment gått tapt. I de påfølgende dagene hadde tyskerne store problemer med å få fram tilstrekkelig med forsyninger. Og på Østlandet famlet de nærmest i blinde.

– Brohodene var spredte, uten forbindelse og tyskerne fryktet samtidig at vestmaktene kunne komme Norge til hjelp, sier Sæther. 

Foto fra bombingen av Elverum 1940
En norsk soldat skuer utover ruinene av murbygningen Festiviteten. I bakgrunnen til venstre er trevillaen Evje mirakuløst nok intakt. (Foto: Olav Tjønneland. Anno Glomdalsmuseet)

– En total bombing av Elverum kunne endre historiens gang

I boka trekker han frem Elverums strategiske plassering som knutepunkt mellom Oslo og Trondheim. Det var også et av få steder på Østlandet som kunne ta imot mobiliserte soldater.

– Det er god grunn til å tro at tyskerne, på bakgrunn av innsamlet etterretningsinformasjon fra agenter og flyovervåking konkluderte med at hele Elverum var som en militærleir å regne, sier Sæther. 

På Elverum lå hovedkvarteret til Østoppland Infanteriregiment nr. 5, samt Infanteriets Skyte- og vinterskole. Forlegningssteder og depoter var samtidig spredt utover hele tettstedet. 

– Dessuten var både kongen og kronprinsen observert. Det lå i kortene at en total bombing av Elverum kunne endre krigens gang, noe jeg selvfølgelig kommer nærmere inn på i boken, sier Sæther. 

Den første norske lotten til å miste livet

Portrett av Ingeborg Krog
Ingeborg Krog. (Kilde: Randi Brevigs fotoalbum)

Boken kommer også tett på enkeltskjebner. Ingeborg Krog var 18 år da hun ble den første norske lotten til å miste livet under krigen, og den eneste kvinnen som døde under bombeangrepet mot Elverum. 

Sæther forteller at momenter som dette er viktige når han skal finne veier inn i nye prosjekter. Derfor valgte han å bruke hennes historie som en inngang til tematikken i Elverum 1940.

– Ingeborg Krog ble av sine venninner beskrevet som en ledertype, som kreativ, snill og kunnskapsrik. Som lotte i det norske forsvaret viste hun også en idealistisk side ved seg selv. Hun var bare 18 år da krigen kom, like fullt stod hun side ved side ved soldatene da det ble alvor. Det står det respekt av, sier Sæther. 

En av våre fremste krigshistorikere

Med bøker som Krigsseilere, Frontsøstere og En av oss, er Vegard Sæther en av våre fremste krigshistorikere. Arbeidet med historien om Elverum-bombingen, startet allerede i 2013. Da intervjuet han han et av de gjenlevende tidsvitnene. Siden da har han brukt tid på omfattende arkivsøk, noe som også har gitt resultater.

– Målet har hele tiden vært å kunne finne spor som kan tilføre historien om bombingen av Elverum en ny dimensjon. Nye funn har gitt meg et grunnlag for å kunne belyse historier og se sammenhenger som tidligere har ligget i mørke. Det er viktig at slike historier blir bevart for ettertiden, satt inn i en kontekst som kan gi mening og forståelse – også for nye generasjoner.

Boka er tilgjengelig i som e-bok, lydbok og i fysisk format.

Elverum, 1940 – Vegard Sæther

Dokumentar og samfunnElverum, 1940 – Vegard Sæther
Estimert lesetid under 1min
Omslag til «Elverum, 1940» av Vegard Sæther