Vi er i 2010. 28 år gamle Birthe Johannessen, hovedkarakteren i Blå som anemonen, er tv-fotograf og ankommer Hjartøy i Nordland på en varm sommerdag. Hun skal intervjue en kjent kunstner.
Men Birthe har også en annen plan med reisen: Hun vil prøve å finne ut mer om fortiden sin. Da moren hennes døde, etterlot hun seg et låst skrin, adopsjonspapirer fra 1961, et maleri av en liten jente, samt en post it-lapp: Erle Christensen, Hjartøy. Finnes svarene Birthe søker på øya?
Ung sauebonde
Birthe har ordnet seg noen dagers losji i et lite hus beliggende på gårdstunet til sauebonden Ragnar Nymoen. Den unge mannen gjør umiddelbart inntrykk på Birthe, men hun har viktigere ting fore enn å kikke på menn – hun må spore opp Erle Christensen!
Erle på sin side er ikke bare glad for Birthes besøk. Hendelser hun har brukt et helt liv på å holde skjult, vil nå komme for en dag. Samtidig blir hun utfordret til å forsøke å finne ut hva som skjedde før hun kom som flyktningbarn fra Latvia like etter andre verdenskrig. Og kan det fortsatt finnes slektninger i fødebyen hennes, Riga?
Dramatisk kjærlighet i Riga
Jorid Mathiassen har brukt sitt barndoms paradis, Helgelandsøya Dønna, som inspirasjonskilde til fiktive Hjartøy. I Mathiassens forrige roman, Der hvite liljer vokser, stiftet vi bekjentskap med dette lille, sjarmerende øysamfunnet. Våkne lesere vil gjenkjenne flere bikarakterer, men begge romanene kan leses helt uavhengig av hverandre.
Som sist flettes handlingen herfra sammen med en – for mange – helt ukjent side ved historien fra krigens dager.
Denne gangen tas vi med til et storslått, historisk Riga. Her er unge Agate dypt forelsket i arkitektstudenten Andris, men hennes velstående foreldre er imot forbindelsen. De to unge kjemper for kjærligheten, mens deres elskede land Latvia står foran store, dramatiske endringer.
En bitte liten heklet dukke
– Denne historien har egentlig fulgt meg gjennom mange år, forteller Jorid Mathiassen.
– Det var under et besøk i Riga på 1990-tallet, ikke så lenge etter at Latvia ble selvstendig igjen. Jeg var innom Okkupasjonsmuseet, som viser hvilke grusomheter latvierne ble utsatt for i løpet av andre verdenskrig og senere under det sovjetiske regimet, da en stor del av befolkningen ble deportert til Sibir. I en monter fikk jeg øye på en bitte liten heklet dukke, ikledd latvisk nasjonaldrakt. Den var laget av en kvinnelig fange, og hun hadde skapt den av tråder fra sin egen fangedrakt. Det vesle ansiktet virket så livaktig, og jeg glemte aldri dukken.
Mange år senere ble dukken altså inngangen til fortidshistorien i Blå som anemonen.
Den var laget av en kvinnelig fange, og hun hadde skapt den av tråder fra sin egen fangedrakt.
Tilbake til Hjartøy
– Hvordan var det for deg å komme tilbake til Hjartøy, denne vakre øya på Helgelandskysten? Vi vet at øya er fiktiv, men den føles så ekte!
– Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har savnet Hjartøy! Det kjentes trygt og godt å vende tilbake dit etter hvert som verden rundt ble mer og mer utrygg. Det var koselig både å treffe igjen gamle kjente og få muligheten til å grave dypere i personer som bare var bikarakterer i Der hvite liljer vokser. Hjartøy ble et slags tilfluktssted.
Bestill Blå som anemonen hjem i postkassa her – fri frakt!📦
Kjøp Blå som anemonen som e-bok her.
Hemmeligheter fra fortiden
I Blå som anemonen begynner både Birthe og Erle å grave i fortiden. Det å lete etter opphavet sitt kan være spennende, men for noen også vanskelig og sårt.
– Birthe er en sammensatt person som det tok tid for meg å klare å komme inn på, sier Mathiassen.
– Hun er en vellykket tv-fotograf fra Oslo, og hun har en personlighet som gjør at folk lett åpner seg for henne. Hun inngir tillit. Paradoksalt nok er hun samtidig en ensom sjel uten mange nære venner. I løpet av romanen mister hun en del av sin tilhørighet, noe som setter henne på prøve – og som leder henne til Hjartøy.
Samtidig har Erle egentlig ingen planer om å avdekke mer av egen fortid. Hun er pensjonert lærer, og flyttet i sin ungdom fra København til Norge sammen med en venninne. En dramatisk hendelse i livet hennes gjorde at hun måtte bort fra sine vante omgivelser, og ved en tilfeldighet – eller et skjebnens puss – havnet hun på Hjartøy.
– Hemmeligheten fra fortiden har hun levd godt med, og hun hadde tenkt å ta den med seg i graven. Men slik skal det altså ikke gå, påpeker forfatteren.
– Hjertet mitt blør
Agate og Andris møtes og blir kjærester i Riga i 1939. Men det er ikke bare det at krigen bryter inn i tilværelsen og snur alt på hodet som gjør at de møter hindringer. De tilhører også to forskjellige sosiale lag.
– Hjertet mitt blør for disse to unge menneskene som jo egentlig er ment for hverandre, sier Mathiassen.
Mens Agate er den romantiske og impulsive rikmannsdatteren, er Andris den ansvarlige arkitektstudenten med arbeiderklassebakgrunn.
– Han elsker Agate over alt på jord, men er også opptatt av å følge konvensjonene og vil vise seg verdig før han ber Agates strenge foreldre om å få gifte seg med deres eneste datter.
Når Latvia blir trukket inn i andre verdenskrig, oppstår det både nye hindringer – og muligheter – men i tumultene går det ikke som verken Agate eller Andris har tenkt.
Latvias storhetstid
– Latvia er et land noen av oss har besøkt, men som vi ikke kjenner så godt til. Hva fascinerer deg mest med Latvia, og dets historie?
– Jeg besøkte Latvia for første gang i 1995 i forbindelse med en jobb, og jeg visste lite om hva som ventet meg da jeg gikk av flyet i Riga. Jeg har det imidlertid sånn når jeg kommer til et nytt sted, at jeg umiddelbart føler om dette er mitt sted eller ikke. Riga var definitivt mitt sted.
Til tross for at byen bar preg av å ha befunnet seg bak jernteppet i mange år, syntes ikke Jorid Mathiassen det var vanskelig å se at det var en vakker og stolt by med lange tradisjoner for kunst og kultur.
– Riga var annerledes og spennende. I tillegg viste det seg at latvierne var et vennlig og utrolig gjestfritt folk som følte en sterk tilknytning til Skandinavia. Før krigen var Latvia et av Europas mest moderne land, og det har vært spennende å følge utviklingen tilbake til denne storheten.
– Jeg har et todelt ønske med bøkene mine: at leserne skal bli underholdt samtidig som de får innsikt i et historisk tema. Hva som skjedde med de baltiske landene under og etter andre verdenskrig, tror jeg er ukjent for mange, og det har vært viktig for meg å forsøke å levendegjøre deler av denne historien.
Mer fra Helgelandskysten
Men det er ikke bare mellom Agate og Andris at kjærligheten slår gnister.
– Det er litt romantikk i luften på Hjartøy også – eller …?
– Ja, det stemmer! Det oppstår varme følelser mellom et par av karakterene, noe ingen av dem er helt forberedt på.
– Kan vi glede oss til flere bøker fra Hjartøy?
– Det fins faktisk en historie til fra Hjartøy som jeg har lyst til å fortelle, men den må nok vente en stund. Akkurat nå er jeg nemlig i gang med et annet prosjekt. Jeg skriver på en historisk romanserie inspirert av mine tipp-tipp-oldeforeldre som flyttet fra Bergen til Helgelandskysten i første halvdel av 1800-tallet.
Bestill Blå som anemonen hjem i postkassa her – fri frakt!📦
Kjøp Blå som anemonen som e-bok her.
