Stjal, solgte sex og levde på rømmen: «En av tidenes dristigste litterære skikkelser»

SkjønnlitteraturRomanerStjal, solgte sex og levde på rømmen: «En av tidenes dristigste litterære skikkelser»

En makeløs selvbiografi, en milepæl i homolitteraturen, et eksistensialistisk mesterverk. Jean Genets outsider-klassiker har blitt hyllet av tenkere som Jean-Paul Sartre og Susan Sontag.

Estimert lesetid 5min
Foto av Jean Genet i 1983
Da Jean Genet døde av halskreft i 1986, var det som en av de mest betydningsfulle franske forfatterne på 1900-tallet – mot alle odds. (Foto: Wikimedia / Creative Commons)

Før vi kommer til Tyvens dagbok – franske Jean Genets selvbiografiske mesterverk – la oss kort prøve å oppsummere noen hendelser i Genets liv, uten å miste pusten helt:

Han ble født i 1910 som sønn av en sexarbeider og adoptert bort syv måneder gammel. I en alder av 15 ble han sendt til en ungdomsanstalt etter å angivelig ha stjålet en betydelig sum penger fra sine fosterforeldre, der han bodde i flere år. Han ble med i fremmedlegionen da han fylte 18, men ble raskt kastet ut grunnet homoseksuell aktivitet, som ble ansett som «usømmelig oppførsel».

Slik begynte et omstreifende liv rundt omkring i Europa, der han stjal og solgte sex for å overleve, med den følge at Genet gikk inn og ut av fengsel. Som innsatt skrev han sitt første dikt, samt romanen Our lady of the flowers, tekster som gjorde at han etterhvert ble omfavnet av noen av datidens største intellektuelle.

Akkurat nå får du Tyvens dagbok til kun 99,- på cappelendamm.no.

Innpass i den intellektuelle eliten

Etter at Jean-Paul Sartre, Pablo Picasso, Jean Cocteau og flere andre prominente skikkelser i Frankrikes intellektuelle offentlighet i 1949 ba presidenten om å benåde Genet – som på dette tidspunktet var truet av en livstidsdom – skulle han aldri mer bli arrestert.

Fri fra lovens lange arm, og med innpass i den intellektuelle eliten, skrev Genet flere dikt, skuespill og romaner. For Jean-Paul Sartre ble Genet et eksempel på en eksistensialistisk helt, en person som virkelig levde opp til Sartres syn på frihet, slik han skildrer i essayet Saint Genet om Genets liv og forfatterskap.

KURATERT LITTERÆRT PÅFYLL

Ukas perle

I spalten Ukas perle trekker vi hver uke frem en litterær klassiker vi mener fortjener litt ekstra oppmerksomhet.

Bøkene har vidt forskjellig tematikk, men har det til felles at de er av høy kvalitet, samtidig som de er forholdsvis korte og lettleste. Litterært påfyll, kuratert for deg som ikke alltid har tid til å holde deg oppdatert på det nyeste i bokjungelen.

Ukas perle får du til nedsatt pris på cappelendamm.no.

Nysgjerrig på mer? Her er et lite utvalg av tidligere perler:

Alle Ukas perle-sakene finner du her.

På nivå med Kafka og Proust

Selv sa Genet seg aldri enig i Sartres analyse, men både den eksistensielle og litterære friheten i Tyvenes dagbok er vanskelig å overse: Her står alle normer for fall, samfunnets idealer blir snudd på hodet: Outsideren er helten, kriminalitet er nærmest en religiøs dyd. Homoseksuelle erfaringer skildres med en åpenhet som sjokkerte datiden.

Genet viser seg som en av 1900-tallets fremste provokatører, men med en litterær finstemthet som får Susan Sontag til å dra frem de aller største sammenligningene: «Kun en håndfull forfattere fra det tjuende århundret, som Kafka og Proust, har en så viktig, myndig og uerstattelig stemme og stil», skriver hun.  

En poetisk, mytebyggende selvbiografi

Tyvens dagbok forteller om et liv på utsiden av samfunnet og på innsiden av fengselsmurene. Boka kan kanskje kalles en selvbiografi, men da i ordets mest litterære og utflytende forstand. Teksten er poetisk og mytebyggende heller enn avslørende, en uklar blanding av fiksjon og virkelighet:

«Bak mytene av første grad – Tyven, Morderen, Tiggeren, Den homoseksuelle – finner vi de reflekternde myter: Dikteren, Helgenen, Dobbelgjengeren, Kunsten. Altså intet annet enn myter, en Genet utfôret med Genet», skriver Sartre i forordet til boka, som også omtaler Tyvens dagbok som «den vakreste boken Genet har skrevet».

Foto av «Tyvens dagbok» av Jean Genet
(Foto: Lina Hindrum)

Stig Sæterbakken: – Tyvens dagbok forandret livet mitt

Her hjemme satte Tyvens dagbok dype spor i Stig Sæterbakken. «Tyvens dagbok forandret livet mitt», sa han i et intervju med Klassekampen i 2010, og fortsetter: «Den var et sjokk. Jeg visste ikke at slike bøker fantes – at det gikk an å bruke språket på en slik måte ­­– at det var lov».

Før sin død i 2012 var Sæterbakken kjent for et eksistensialistisk mørke som han deler med Genet. Han beskriver møtet med Tyvens dagbok som et bakholdsangrep, en brutal introduksjon til «et nytt tankeunivers, som det med en slags skrekk gikk opp for meg var mitt eget».

– At en slik total identifikasjon plutselig kan oppstå mellom to så forskjellige verdener, det er litteraturens under, sier Sæterbakken i intervjuet.

Jean Genet: Et liv i konstant opposisjon

Da Genet døde av halskreft i 1986, var det som en av de mest betydningsfulle franske forfatterne på 1900-tallet. Mot slutten av sitt liv ble Genet stadig mer politisk aktiv, og støttet blant annet Black Panthers, Palestina-saken og Rote Armee Fraktion.

Genet har vært en inspirasjon for mange (du har kanskje hørt David Bowies «The Jean Genie»?), men alltid som en omstridt outsider. Som en av få åpent homofile forfattere i sin tid var han en foregangsfigur, og Tyvens dagbok står som en milepæl i den homofile skjønnlitteraturens historie.

The New York Post oppsummerer Tyvens dagbok slik: «En av de sterkeste og mest vitale beretninger om et liv som noensinne er blitt nedtegnet. Genet har dramatisert fortellingen om sitt eget liv med en kraft og visjon som tar pusten fra en. Tyvens dagbok vil utvilsomt etablere Genet som en av tidenes dristigste litterære skikkelser».

At Genet levde et liv i konstant opposisjon, kan en også vitne i dette intervjuet med britiske BBC, der han protesterer mot filmopptakets rigide natur:

Akkurat nå får du Tyvens dagbok til kun 99,- på cappelendamm.no.