De ufrivillig barnløse

Kitty Byngs debutroman trekker på hennes egne erfaringer med å ikke lykkes i å bli gravid. Hun ønsker at leseren skal ta del i både det såre og fastlåste, men også at de skal kose seg – og gjerne le litt.

Portrett av Kitty Byng med omslag for Kroppen er en morder
Kitty Byng fikk hovedoppslag i Aftenposten samme helg som «Kroppen er en morder» kom ut. Ingunn Økland kaller henne en «modig debutant». (Foto: Victoria Stewart)

Kroppen er en morder møter vi hovedkarakteren Kitty og hennes kone Nina, som trives godt i sine sosiale og aktive liv i Oslo. Når Kittys mor blir syk, innser de likevel at det er på tide med en endring. Kitty vil få barn, før det er for sent. 

Romanen er skrevet tett på forfatter Kitty Byngs eget liv, og begynte å ta form da hennes mor fikk et hjerneslag. Det var da hun innså at moren var dødelig på ordentlig, og at hun selv også skulle bli eldre, forteller Kitty Byng.

– Jeg tror at det å ha døden lurende rundt hjørnet kan gi en trang til å skape nytt liv. Jeg er sånn sett fascinert av hvordan dødsangsten preger oss mennesker. Ønsket om å leve videre, leve evig, helst. Kroppen blir så jævlig en kjepp i det hjulet. 

Om forfatteren

Kitty Byng

Navn og alder: Kitty Byng, 37 år.

Opptar meg med ved siden av skriving: Jobber som psykolog og med pårørende til innsatte. På fritiden synger jeg i kor, drar på hotell med kona mi, søvntrener datteren min – og dagdrømmer om å få et sosialt liv igjen.

Her skriver jeg: På sofaen i stua mi. Vi har hatt tre ulike sofaer mens jeg har skrevet denne boka. En grønn, en grå og en brun.

Leser nå: Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake, av Naja Marie Aidt, og Tiltale frafalles, av Claudio Magris.

Hører på: Jeg hører ofte på de samme sangene på repeat. For tiden er det Det ska hända dig med, av Säkert!, Ingenting, av Vibafemba, og Vuelta y Vuelta, av Congreso.

Største inspirasjonskilde: Eksistensiell psykologi, filosofi, historie, verdensrommet, kunst og 37-bussen.

Tre nettsteder jeg alltid sjekker: Yr, Outlook og Facebook.

Barn for enhver pris?

I fortellingen viser det seg at det å skape et nytt liv likevel ikke blir en enkel oppgave for Kitty og Nina. Det er et valg de må ta. Raskt klikker de seg inn på et nettsted for å lete etter aktuelle donorer. Kandidaten skal helst være halvt iransk og halvt norsk, men i hvert fall høy, for det er Kitty, og i hvert fall brun, for det er Nina. Det er viktig for dem at barna deres skal kunne speile seg i dem begge, men etterhvert som de begynner forsøkene, og prosessen blir lang, oppleves ulikhetene deres mer som en utfordring. De stadig mislykkede barneforsøkene tærer på forholdet, og de begynner å vurdere hva det å få barn virkelig innebærer. 

– Jeg tror at bakgrunnen min som psykolog gjør at jeg er opptatt av å avdekke de underliggende motivene og følelsene folk har. Vi mennesker drives ikke alltid av det vi forteller oss selv eller andre at vi drives av. Å forstå mennesker er et slags detektivarbeid, som passer bra å overføre til romankarakterer. 

Beholdt ekte navn

Som psykolog snakker Kitty Byng ofte til klientene sine om hvor viktig det er å være åpen om det som er sårt. Hun forteller at hun selv gikk igjennom åtte forsøk for å lage en baby. Dette er en av grunnene til at hun har valgt å beholde de virkelige navnene til både seg selv og kona si i romanen. 

– Jeg synes også selv det er pirrende å lese bøker der jeg tenker; dette har skjedd med forfatteren. Dette har skjedd med et virkelig menneske. Eller har det det? 

«…Det var tidspunkter der jeg ikke skrev mer, fordi jeg ventet på å se hvordan mitt liv ville utfolde seg.»

Kitty Byng

Liker å kødde med ting

Etterhvert som Kitty Byngs liv endret seg, endret romanen også form. Hun forteller at romanen i utgangspunktet skulle være en humoristisk roman om alle tingene hun ønsket å oppleve i sitt siste år som barnefri, men etterhvert som hun ikke lykkes med å bli gravid ble det viktigere for henne å skrive om hvordan dette kan påvirke et menneske følelsesmessig, og hvordan det kan påvirke et forhold. 

– Jeg liker å kødde med ting, og jeg liker egentlig ikke å ta meg selv så seriøst. Og mange vanskelige ting er jo veldig komiske også. Men for mye humor kan stå i veien for å komme dypere inn i følelser. 

Kitty Byng er psykolog, og Kroppen er en morder er hennes første bok. (Foto: Victoria Stewart)

Ikke identisk med karakteren

Kitty Byng har sett for seg at romanen vil bli lest av de som sliter med å bli gravide selv, men  hun har begynt å tenke at den kan ha en større spredning enn dette. Hun forteller at hun har hatt en veldig flink redaktør, som har hjulpet henne med å begrense det komiske i romanen litt. Hun utmerker også en skrivevenninne som gav henne gode tilbakemeldinger nokså tidlig i prosessen, og forteller at når hun først skrev, så var det gjerne mange sider på kort tid.

– I starten lå teksten mye tettere opp til mitt eget liv, og det var tidspunkter der jeg ikke skrev mer, fordi jeg ventet på å se hvordan mitt liv ville utfolde seg.

Likevel er ikke romankarakteren Kitty identisk med den virkelige Kitty Byng, og ikke alle karakterene er basert på virkelige personer. Kitty Byng forteller at noen er kokt sammen av flere mennesker, noen er endret, og noen bare diktet opp. 

– Jeg er ikke helt spennende nok til å være romankarakter, så jeg har lagt på noe, satt forstørrelsesglass på visse deler av meg, visse følelser, visse oppheng. Dratt i noen trekk jeg har, trukket de lenger og sett hvor de havnet da. Det er vanskelig å si akkurat hvor mye den endelige karakteren Kitty likner meg, men mye er i alle fall basert på meg.