Didrik Morits Hallstrøm: – Alt det med CIA og spionasje ble helt uinteressant i romanen

Da NRK-dokumentaren Agenten. Pappas liv og løgner ble sluppet tidligere i år, sperret mange øynene opp.

I serien, som nylig bl.a. vant prisen for beste tv-dokumentar i Cannes og ble nominert til Gullruten, avdekker Didrik Morits Hallstrøm lag på lag av sin egen fars hemmelighetsfulle og spektakulære liv som agent.

Serien gir oss samtidig et bilde av Bjørn Hallstrøms komplekse personlighet og hvordan det var å vokse opp med en slik far.

Nå er Hallstrøm ute med romanen Alle andre steder enn her. Boka har klare paralleller til serien, men går lengre inn i fortellingen på sin helt egen måte.

En dypere historie om arv, sannhet og forsoning

– Et av premissene for boka var at den ikke måtte bli tv-serien i bokform. Det hadde jo blitt helt meningsløst, sier forfatteren.

– Litteraturen kan jo gå dypere og lengre, det er styrken til teksten. Boka er en frigjørelse fra kameraer, regi og prosjektledere. Min måte og prosessere barndom, familie, arv og depresjon. Alt henger sammen. Alle de greiene med CIA og spionasje ble helt uinteressant i roman-formatet.

I Alle andre steder enn her forsøker en sønn å forstå og forsone seg med sin far. Gjennom et nett av usikkerheter, løgner og vage minner prøver fortelleren å nærme seg sannheten. I større grad enn tv-serien vil romanen vise oss hvorfor nettopp dette behovet for forsoning er så sterkt.

– Hva arver du, hva tar du med deg videre?

Et sentralt element i både romanen og serien er farfarens selvmord da Bjørn var et spebarn.

Didrik Morits Hallstrøm forklarer at selvmordet i dokumentaren ble viktig for å etablere farens uvanlige og, må man anta, definerende start på livet.

– I boka ligger selvmordet og døden mer som en formørkning av verdenssynet til jeg-personen.

Selv har han rusmisbruk, psykiske problemer og selvmord på begge sider av arverekka, forteller Hallstrøm.

– Hva arver du, hva tar du med videre? Det synes jeg er interessant, og dette er jo noe av det vi har felles, pappa og jeg. Arven. Pappa har snakket mye om å avslutte sitt eget liv når sykdommen hans blir for ille. Det gir mening for meg. Hvordan en romankarakter møter døden er jo så definerende. Man kan slippe å skrive mange sider om man løser det der riktig.

Hvor mye kan man skjule for familien?

– Som faren, holder også jeg-personen i boka ting skjult for sin egen familie. Hvor mye kan man holde for seg selv uten at det går ut over samhørigheten i familien?

– Overraskende mye, tror jeg. Alle har masse ting inni seg og det er helt greit. Alt trenger ikke å snakkes om. Det er viktig å ha indre og egne verdener. Om noen hadde lest alle tankene mine hadde jeg sikkert blitt kastet i en brønn. Og hadde jeg lest dine tanker hadde du kanskje havnet i den brønnen du også.

Kampen mellom egne ambisjoner og familieliv

Både virkelighetens Bjørn Hallstrøm og faren i boka har voldsomt store jobb-relaterte ambisjoner som går på bekostning av familien. Og i boka sliter jeg-personen med å balansere familielivet med egne forfatterambisjoner.

Hallstrøm forstår hvorfor og hvordan det ofte endte med at faren gikk over streken.

– Man må jo miste seg selv. Noe må velges bort, enten det er et bevisst valg eller ikke.

Selv synes han balansen mellom familie og skriving er vanskeligere nå enn før.

– Jeg er eldre. Hodet mitt er seigere, overganger tar lenger tid. Barna er eldre, men de er jo fortsatt barn. Det er hele tiden masse greier som skal ordnes og gjøres. Greier som egentlig er fine ting. Fridager, turer, svømmekonkurranser. Men når jeg har en roman i hodet, blir disse tingene fort til støy. Det er jo ikke bra.

Han velger bort mye for å kunne skrive. Han har få venner, få hobbyer og interesser.

– Jeg sier nei til nesten alt og skuffer sikkert masse folk hele tiden. Jeg tenker at det er greit så lenge jeg er klar over det jeg velger. At egoismen min er et bevisst valg.

– En ekte drittsekk

Det å dele en så personlig og kompleks familiesituasjon med et bredt tv-publikum har gått fint, synes forfatteren. Han føler ikke at han selv har noe å skamme seg over, men det er annerledes med faren.

– Han fremstår som en ekte drittsekk til tider, og det var han jo også. Jeg forteller bare historien om pappa. Sånn sett er jeg rimelig home-free.

Hallstrøm tror at dokumentarserien berører noe universelt med tanke på forholdet foreldre og barn. Seriens internasjonale suksess tilsier da også at han har rett.

– Alle kommer fra et sted og for de fleste av oss er ikke det stedet bare glede og latter og sang. Livet fungerer ikke på den måten. Det er kanskje fint å vite at man ikke er alene om det.

Noe av det som overrasket ham mest med mottakelsen av serien, var variasjonene i hvordan folk oppfattet faren hans.

– Spennet var enormt. Fra nesten en form for religiøs opphøyelse til direkte kvalme. Hvor fort de vekslingene kunne opptre og hvordan pappa stod fint i det. Bare fortsette å jobbe for det han trodde på. Uansett.

– Det er over

– Hvordan har arbeidet med disse prosjektene påvirket ditt eget syn på familie, identitet og tilgivelse?

– Synet mitt på disse verdiene er i konstant endring. Med en gang jeg tror jeg har en fasit eller formel, går alt i oppløsning. Jeg skulle ønske jeg var sterkere. Hadde en klarere moral og idé om at sånn er det.

– Personlig føler jeg at prosjektet har satt meg fri. Jeg er ferdig med masse tanker og ideer som hele tiden har hengt over meg og som på mange måter har forurenset andre tekster jeg har skrevet. Nå er jeg ferdig med det. Det er over.

Og til andre som ønsker å utforske vanskelige familieforhold i egne kunstneriske prosjekter, har Hallstrøm en enkel oppfordring:

– Gjør det.

Romanen Alle andre steder enn her kan du bestille hjem her.