Forfatternes boktips: Kjersti Halvorsen

Debutant Kjersti Halvorsen skriver ned alle bøkene hun leser så hun får oversikt, og låner dem på biblioteket så hun skal få litt press på seg til å lese dem ut.

Portrett av Kjersti Halvorsen
Kjersti Halvorsen har et «glitrende språk», ifølge Dag og Tids anmelder. Hennes første roman «Ida tar ansvar» er bekmørk og morsom på samme tid. (Foto: Anna-Julia Granberg/BLUNDERBUSS)

I sin første roman Ida tar ansvar beskriver Kjersti Halvorsen et liv i konstant, paranoid bekymring for terrorangrep og voldshandlinger. Den engstelige og skoleflinke psykologistudenten Ida blir i møte med den ensomme ulven Aksel nødt til å bestemme seg for hva som er viktigst av å redde ham, verden eller seg selv. Selv frekventerer Halvorsen biblioteket etter norsk samtidslitteratur, gjerne andre debutanter.

Liker humoristiske bøker

Hva er det beste du har lest i det siste?

– Jeg leste nettopp Barnet av Kjersti Annesdatter Skomsvoll, som jeg syntes var så full av treffende, oppfinnsomme og flotte formuleringer at jeg fikk lyst til å streke under alt (jeg hadde lånt boka på biblioteket, så jeg gjorde det ikke, altså). 

Hvilken sjanger leser du mest?

– Det blir for det meste norsk samtidslitteratur, først og fremst romaner, men også ofte kortere tekster og noveller. Den forrige jeg leste var Historier om trøst av Ida Hegazi Høyer, og den syns jeg er virkelig fin. Det blir gjerne til at jeg leser flere bøker samtidig, selv om jeg prøver å holde meg til én av gangen. I det siste har jeg lest en del bøker av debutanter, siden jeg snart skal gi ut min første bok selv. Jeg liker humoristiske bøker. De beste leseropplevelsene er de som får meg til å tenke: tenk at det også går an å skrive sånn.

Undset-sommer

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Det er mange! Men en av de store leseopplevelsene må være da jeg leste Kristin Lavransdatter sommeren før jeg fylte tjue. Jeg hadde ikke jobb og ingen reiseplaner. Bestefaren min hadde fått tak i en utgave med alle tre bindene, og jeg husker jeg leste den første boka (Kransen) og følte meg overrasket og overveldet av hvor bra det var. Det var generelt en bra lesesommer. Jeg tror mange av de leseopplevelsene som har føltes mest akutt relevante for meg mens jeg leste dem fant sted omtrent på den tida.

Bøker å forte seg hjem til

Hvordan får du tid til lesing i en travel, teknologisk hverdag?

– I perioder har jeg hørt en del på lydbok når jeg går rundt eller tar trikken, men jeg syns det går litt sakte. Lydbokappen lar deg sette opp hastigheten, noe som til en viss grad løser problemet, men da høres ofte oppleseren litt sinna ut. Det syns jeg ødelegger. Jeg vil ikke føle at jeg får kjeft når jeg hører på lydbok.

– Jeg skriver ned alle bøker jeg leser i og leser ferdig, så jeg får oversikt. Jeg låner de fleste bøkene jeg leser på biblioteket, og da får jeg jo et slags press på å få lest ferdig før de må leveres tilbake. Hvis ei bok virkelig fenger, har jeg den med i sekken og leser i den på toget og sånn. Hvis jeg glemmer boka hjemme, tenker jeg ofte: jeg må forte meg hjem så jeg kan lese i den boka. Da vet jeg at den virkelig er bra. Man må sette av tid til å lese, men de beste bøkene krever plassen sin uten at man tenker over det.

Kjersti Halvorsens bokliste

Kan du gi oss din tipsliste over fem bøker man burde lese?

– Denne lista er bøker jeg har lest, og likt aller best, i løpet av det siste året:

Lotta Elstad: Jeg nekter å tenke. Skarp abortkomedie (!) som er full av referanser og tar tiden vi lever i på kornet. Morsom selv om den har et alvorlig tema.

Maria Kjos Fonn: Kinderwhore. Veldig sterk bok. Hun skriver om vanskelige ting på en realistisk og troverdig måte.

Maria Navarro Skaranger: Fortellingen om Nils i skogen. Trist og fin.

Joakim Kjørsvik: Åpenbart ingen nabo. Sprø, komiske og absurde korttekster med egenart.

Monica Isakstuen: Rase. God skildring av sinne, familiedynamikk og vanskelige følelser.