Forfatternes boktips: Else Kåss Furuseth

SkjønnlitteraturForfatternes boktips: Else Kåss Furuseth

Da Else Kåss Furuseth leste Min kamp 1 synes hun den var så bra at hun stoppet der. Men boka som har gjort størst inntrykk på henne er fremdeles en gammel barnebok om en fe som blir tykkere og tykkere jo mer hun ler.

Estimert lesetid 5min
Portrett av Else Kåss Furuseth
«Jeg får alltid høre: ”DU MÅ HA NØTTER I VESKA”. Heller den nye Elling-boka enn en pose med paranøtter,» fastslår Else Kåss Furuseth. (Foto: Colin Eick)

Else Kåss Furuseth er kjent og kjær som programleder i radio og TV, sist i Gullruten-vinneren Else om: selvmord. Da Else var 11 år gammel, tok moren hennes livet av seg etter lang tids depresjon. 17 år senere mistet hun også broren sin, Lars Kristian, til samme skjebne. Tragedien som rammet familien, dannet utgangspunktet for teaterforestillingene Kondolerer og Gratulerer. I fjor høst kom boken Else går til psykolog, som består av ett år med samtaler mellom den nevrotiske og pratsomme Else og terapeuten hennes. Selv foretrekker Furuseth bøker som balanserer mørke med humor.

Akkurat passe ond

Hva er det beste du har lest i det siste?

– Det beste jeg har lest i det siste er Marie Auberts Voksne mennesker.  En sabla morsom, besk roman om barnfrie Ida på førr, som reiser på hytta for å feire moras 65-års dag (sammen med blant annet morens ”nye” mann som insisterer på at han aldri skal ta av seg Fedora-hatten og også mener at de er ”late bloomers”, den yngre men slappe søsteren som har familien Ida selv ikke har – og på toppen av det hele er ikke hytta barndomsgul lenger, noen har malt den hvit.)  Jeg er ikke noen anmelder som nøyaktig kan beskrive hvorfor, men jeg elsket den boka, og tror det er fordi Ida beskrives akkurat passe ”ond” der hun ligger inne på kvistværelset og føler seg ensom. Jeg insisterer på at jeg ikke bare liker den fordi jeg selv er 39, hytta nettopp er blitt malt grå istedenfor brun og søstera mi har mer draget enn meg. Søstra mi er tross alt ikke slapp.     

Hvilken sjanger leser du mest? 

– Jeg elsker dokumentarbøkene som enten beskriver noe tragisk som har skjedd eller romaner som beskriver noe fantastisk som jeg drømmer om kan skje. Altså alt. Men jeg leser ikke bøker som starter med lange beskrivelser av slektstre. Da sovner jeg. 

Feen som blir tynn

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Eventyret om feen Smørkrem, det er en nydelig illustrert barnebok av CAM, som jeg fant på mammas gamle barnerom da jeg var liten. Den handler om en fe som blir tykkere og tykkere jo mer hun ler. Til slutt sprekker hun.  Og da blir hun en tynn fe. Den har bodd inne i henne hele tiden! Jeg tror jeg påsto til psykologen jeg gikk til at jeg ikke identifiserer meg med henne. “Det er et eventyr!” Men innimellom så gleder jeg meg til den dagen jeg sprekker, selvom det ikke er lov å si. 

Hvordan får du tid til lesing i en travel, teknologisk hverdag?

– Det er et større problem enn manglende lesing for meg, jeg scroller dessverre sånn at jeg er mindre tilstede i livet generelt, sovner med mobben i hånda og alltid starter hver mail med unnskyld. Nå har jeg begynt å alltid ha en pocket i veska, jeg sier det ikke for å skryte – det er ikke et genialt tips, men elsker ikke folk vesketips?  Jeg får alltid høre: ”DU MÅ HA NØTTER I VESKA”. Heller den nye Elling-boka enn en pose med paranøtter. 

Else Kåss Furuseths bokliste

Kan du gi oss din tipsliste over fem bøker man må lese?

Erlend Loe: Tatt av kvinnen. Elsker den fra den første setning: ”Det var på den tiden hun begynte å komme oftere.” På grunn av den boka begynte jeg å svømme, kjøpte ny kommode og tenke på hvem jeg kunne ringe på hos. 

Ingvar Ambjørnsen: Ekko av en venn. Denne leser jeg akkurat nå. Og nå vet jeg at jeg snakker til meningheten, men kan ikke alle bare lese alt av Ingvar Ambjørnsen på nytt og på nytt a? Ingen er så god på å beskrive nevroser på ”en seng av ensomhet”  som han, mens man ler! 

Karl Ove Knausgård: Min kamp 1. Var så bra at jeg  stoppet der. Tror det var beskrivelsen av farens død? Kan det ha vært det? Jeg husker nesten ikke, det ble så mange artikler om det etterpå at jeg på mitt barnslige trassete vis ikke leste videre. Men jeg husker at jeg elsket den vilt og hemningsløst, selvom jeg gjorde narr av alle som leste den på bussen.  

Dea Trier Mørch: Vinterbarn. Den fikk jeg til konfirmasjonen av stemoren min for å lære om ”kvinneliv”. Skrev fortsatt om at jeg hadde lyst til å bli jordmor i dagboka ett år etter.  

Jens Bjørneboe: Jonas. Men dette vet dere. (Leste den på Idioten da jeg flytta dit i 2000. Stedet ble aldri det samme. Det er der, ikke sant?)