Anders de la Motte er Sveriges nye krimkonge

KrimbøkerAnders de la Motte er Sveriges nye krimkonge

Anders de la Motte fullfører med Våroffer årstidskvartetten, som har gjort ham til Sveriges nye krimkonge og gitt ham et stort internasjonalt gjennombrudd.

Estimert lesetid 5min
Portrett av Anders de la Motte
Ander de la Motte er en av 50 forfattere som gjester Krimfestivalen i Oslo fra 5. til 7. mars. (Foto: Anders Hansson)

Anders de la Motte kalles den nye kongen av krim i Sverige, og er en av de 50 forfatterne som kommer til Krimfestivalen i Oslo, 5.-7. mars.

Interessert i krim? Meld deg på Krimfestivalen på Facebook her!

Hans nyeste bok, Våroffer, kommer på norsk i løpet av våren og handler blant annet om 16 år gamle Elita Swartling, som på Valborgsnatten 1985 blir myrdet i skogen nær et slott i Österlen. Stebroren Ulf tilstår og like etterpå forsvinner resten av den merkelige familien Swartling – Elitas pappa og hans to kvinner – sporløst.

Dette er den fjerde frittstående boken i de la Mottes årstidskvartett. Bøkene hans er oversatt til 30 språk, og han topper alle svenske bestselgerlister. I 2010 vant han prisen for årets beste debut og i 2015 for beste kriminalroman.

De la Motte vokste opp på den skånske landsbygda, noe som preger bøkene hans. Han har arbeidet som politi og sikkerhetssjef.

Her følger et intervju gjort med de la Motte til Krimfestivalens Krimmagasin.

Ville ikke lenger være passiv

Hva skriver du på akkurat nå?

– Akkurat nå jobber vi febrilsk med den siste redigeringen av Våroffer som kommer ut både i Sverige og Norge i mars/april.

– Hvordan begynte du å skrive?

– Jeg er, akkurat som de fleste forfattere, først og fremst en leser. Min mor var bibliotekar og jeg har alltid vært utrolig interessert i bøker og dermed bygget opp en livlig fantasi. Men jeg måtte bli 37 år før jeg innså at jeg ikke bare ville være en passiv deltaker i andres fortellinger, men at jeg hadde et ønske om å skape mine egne.

– Egentlig er det formelen, interesse for historier, livlig fantasi og sammenhengende tid. Også må man jo så klart våge å begynne å skrive. Å våge å satse på drømmen sin innebærer også at man må våge å mislykkes og derfor tvilte jeg. Heldigvis er jeg gift med Anette som dyttet på for å få meg i gang og det er jeg evig takknemlig for. Uten Anette, ingen bøker.

– En krimforfatter er litt som en tryllekunstner

Hvorfor skriver du krim?

– Først og fremst elsker jeg krimsjangeren som sådan og jeg liker det håndverket det er å bygge en spennende krim med en mengde puslespillbiter som skal kunne danne flere ulike mønstre.

– En krimforfatter er litt som en tryllekunstner. Vi skal lure publikum til stadig å se i feil retning. Men til forskjell fra tryllekunstneren må vi krimforfattere alltid vise triksene våre på slutten. Dessuten har jeg bakgrunn som politi og sikkerhetssjef, noe som selvsagt er nyttig når man skriver krim.

– Hvor får du ideene dine fra?

– Gjennom å lese bøker og aviser og å se mye film og TV. Jeg samler sammen en mengde små notiser og siden går jeg lange turer med hunden mens jeg funderer på hva som interesserer meg å skrive om. I Skåneserien forsøker jeg dessuten å finne et interessant miljø å legge hendelsene til. Miljøene er nesten en karakter i seg selv.

– Spennende dynamikk

– Hvorfor er krimsjangeren så populær?

– Haha, godt spørsmål! Sannsynligvis fordi de fleste av oss lever trygge og sikre liv, men at vi gjennom krimsjangeren får en sjanse til å åpne en dør til en annen verden der vi kan oppleve spenning uten å ta noen risiko.

– Hva er spesielt med den nordiske krimromanen?

– Oi, det er mye. I krimsjangeren jobber man mye med dynamikk og de nordiske landene har mange spennende flater man kan gni mot hverandre.

– Vi er land som internasjonalt sett er trygge og sikre med en sterk stat og et relativt sterk sosialt sikkerhetsnett. Stiller man det opp mot grusomme forbrytelser oppstår det en spennende dynamikk.

– I tillegg har vi korte, lyse somre der dagen nesten ikke tar slutt og lange mørke vintre der natten dominerer, dessuten: sikre, trygge steder vill og iblant farlig natur kan lure like rundt hjørnet.

– Alle disse elementene bidrar til å bygge stemning. Og sist, men ikke minst, vi har utrolig mange gode krimforfattere, noe som gjør at man hele tiden må utvikle seg og forbedre skrivingen for å kunne tilhøre toppsjiktet.

Raymond Chandler, James Elroy og Jo Nesbø

– Hva er viktigst for deg i en god krim?

– En god knagg som umiddelbart får meg interessert i fortellingen, kombinert med et godt sammensatt persongalleri.

Hva er din favoritt krimroman gjennom tidene?

– Haha, oi. Det spørsmålet er nesten for vanskelig til å svare på. Det avhenger av undersjanger og dagsformen. The Big Sleep av Raymond Chandler, kanskje. Eller LA Confidential av James Elroy. Eller Jo Nesbøs Rødstrupe.

– Har du i tillegg tre gode krimtips?

– Absolutt: Min venn og kollega Camilla Grebes bøker er veldig bra, nå senest Skyggejegeren. The Force av Don Winslow er en annen favoritt. Darktown av Thomas Mullen var og imponerende lesepplevelse. Også liker jeg alt Jørn Lier Horst skriver, kanskje fordi han også er ekspoliti og treffer perfekt på de polititekniske rutinene, språket og detaljene.

Har du en favoritt krim-TV-serie?

– Altfor mange! Mindhunter liker jeg veldig godt, Criminal var også kjempbra, både enkel og smart. For tiden kjører vi Ray Donovan-maraton her i hjemmekinoen. Å se den knallharde og kaldblodige morderen Mickey Donovan (Jon Voight) slippe løs sine åttitallsmoves på en gayklubb i L.A. var kanskje årets beste scene i krimsjangeren.