Torbjørn Færøvik har nok glemt mer om Kina enn de aller fleste av oss noensinne kommer til å vite.
Allerede fra skolealder plaget forfatteren lærerne med vanskelige spørsmål, helst om steder langt unna Norge. På den tiden var ikke kunnskap om ikke-vestlig historie særlig utbredt.
Som voksen har Færøvik jobbet tett på Kina som journalist og forfatter. Dette valget har resultert i en hel rekke kritikerroste bøker som Drømmen om Asia (1997), Maos rike (2012) og ikke minst Midtens rike fra 2009, som av mange regnes som en moderne klassiker.
KLASSIKER I REVIDERT UTGAVE
«MIDTENS RIKE»
Den prisbelønte forfatteren Torbjørn Færøviks mektige fortelling tar oss gjennom 4000 år av Kinas historie – fra Longshan-kulturen, som rikets første sivilisasjon 3000–2000 år før Kristus, til Maos maktovertagelse i 1949.
Underveis møter vi konger og keisere i legendariske dynastier som Zhou, Han, Tang og Ming, vi møter fattigfolk og bønder, kvinner med snørte føtter, filosofer og misjonærer, og de revolusjonære kreftene med Mao i spissen.
Som alltid preges teksten av Færøviks adelsmerke som forfatter; med et imponerende kildetilfang og en enestående evne til å formidle sine kunnskaper engasjerer han sine lesere fra første til siste side.
Nå utvidet og revidert utgave.
Bestill Midtens rike hjem i postkassen her.
Les mer om Torbjørn Færøvik her.
Kunnskap om Kina viktigere enn noensinne
I fjor ga Færøvik ut Midtens rike på nytt i en ny og revidert utgave, 15 år etter at først ble utgitt. Grunnen? Kunnskap om Kina er kanskje viktigere enn noensinne.
For samtalen om Kina har endret seg siden Færøviks skoledager. Lenge har USA virket som verdens eneste reelle supermakt, men Kina utgjør nå en stadig større teknologisk og politisk trussel for det vestlige hegemoniet. Er Kina i ferd med å ta igjen USA, og har vi grunn til å frykte de kinesiske myndighetene?
Kinas makt vokser
Færøvik har utgitt flere kritikerroste reiseskildringer og ungdomsbøker. (Foto: Maria Kleppe Vihovde)
– Kinas makt vokser, og derfor er det på mange måter like viktig å holde seg oppdatert på Kina og landets historie som det er å lese om USA, sier Færøvik når vi møter han for å spørre forfatteren ut om Kinas nye posisjon i verdenspolitikken.
Han forteller at begrepet «midtens rike» gjenspeiler den kinesiske forestillingen om at Kina er verdens viktigste land. Historisk sett har ikke landet bare vært blant de største, men Kina også blant de høyest utviklede. Derfor kunne kineserne se på andre folk som «barbarer», forteller Færøvik:
– Denne tankegangen lever nok til en viss grad selv i dag, og den har fått næring fra Kinas enorme fremskritt de siste årene.
Fra hungersnød til verdensmakt
Færøviks første møte med Kina på nært hold kom i 1974. Han forteller om et land preget av fattigdom, hungersnød og et folk uten den store livsgleden.
I 1974 var fremdeles formann Mao i live, og Kina var på mange måter et land som satt fast i tiden, mener Færøvik.
– Men to år senere, i 1976, døde Mao, og nye ledere kom til makten. Disse lederne ble nødt til å stikke fingeren i jorden, og se realitetene i øynene. Kina var ikke i en forfatning som speilet den stolte kinesiske historien og nasjonalfølelsen, sier Færøvik.
Han beskriver en økonomisk situasjon som trolig ville bety slutten på kommunistpartiet om den ikke ble drastisk forbedret.
De nye lederne bestemte seg etter hvert for at den eneste måten å få landet opp på beina igjen var å lette litt på tøylene Mao lenge hadde hatt over landet, og starte en forsiktig liberalisering av økonomien.
– Senere har Kina hatt en fenomenal økonomisk vekst, men det er viktig å påpeke at dette har vært på godt og vondt, sier Færøvik.
En trussel mot demokratiet
Blant dem som utrykker bekymring for denne utviklingen, er mange av de vestlige demokratiene, som frykter Kinas økende innflytelse.
Færøvik mener denne bekymringen langt på vei kan begrunnes.
– Under Maos tid var Kina på mange måter seg selv nok. De ønsket å være selvforsynte. Dette er ikke lenger tilfelle, og jo mer Kinas økonomi blir vevd inn i økonomien til demokratiske land, jo mer politisk makt får de også. Da får rett og slett Kina et «balletak» på oss.
Da får rett og slett Kina et «balletak» på oss
Færøvik peker på at Norge i lengre tid har ønsket en frihandelsavtale med Kina, noe som ville gjort at Kina nettopp hadde fått mer politisk makt i Norge, ifølge Færøvik.
– Nå har heldigvis den norske regjeringen valgt å frihandelen med Kina på is, og det tror jeg er veldig klokt, fordi hvis vi vever oss for dypt inn i Kina… Sett at vi har behov for å stå opp mot Kina en dag, og vi er Kinas favntak, ja, da er det ikke så veldig lett, sier Færøvik.
Xi Jinping har strammet grepet kraftig
Siden 2012 har Kina vært ledet av president Xi Jinping. Blant karakteristiske, autoritære verdensledere som Trump og Putin, stikker ikke Jinping seg nevneverdig frem. I vestlige medier har det vært vanskelig å få tak på hvem han egentlig er.
– Da Jinping overtok i 2012, var det mange spekulasjoner i Vesten: Hvem er denne mannen egentlig? Hva står han for? Han var på mange måter et ubeskrevet blad, sier Færøvik.
Jingping var en anonym leder, en som fulgte protokollen – alltid korrekt antrukket i svart dress og med de samme, forutsigbare uttalelsene. Utenfor kommunistpartiets innerste sirkel, spurte folk seg: Ville han liberalisere systemet, eller ville han stramme det ytterligere til?
– I dag vet vi svaret: Han har strammet grepet kraftig, forteller Færøvik.
I dag vet vi svaret: Han har strammet grepet kraftig
Jinping har de senere årene tatt i bruk ny teknologi som ansiktsgjenkjenning, videoovervåkning, og pupilledata for å overvåke Kinas befolkning.
– Under dagens forhold er det derfor svært vanskelig å starte en opposisjon i Kina. Jeg vil påstå at denne mannen er enda mektigere enn formann Mao var. Mao hadde enorm makt, men han hadde ikke disse verktøyene til sin disposisjon, sier Færøvik.
Mao hadde i sin tid stor suksess ved å spre sin egen filosofi i boken som blir omtalt som Maos lille røde, og denne taktikken bruker den sittende presidenten også:
– Ja, det pågår en sterk persondyrkelse av Jinping. Alle hans skrifter utgis i stadig økende opplag – i millioner av eksemplarer. De skal studeres grundig på universiteter, i bedrifter, på partiskoler og i partilag over hele landet.
Kina vs. Trump
I Europa er de fleste statsledere enige om at Donald Trumps inntog i Det hvite hus er krevende for verdenssituasjonen.
Færøvik mener kineserne på sin side er ambivalente til den amerikanske presidenten. Trumps uforutsigbarhet blir ikke satt pris på av de kinesiske styresmaktene, men Færøvik mener likevel Trumps politikk også kan ha positive ringvirkninger for Kina.
– Kina har i mange år blitt kritisert av USA for å bryte menneskerettighetene, men under Trump svekkes den kritikken. USA avsetter dommere, frakter folk ut av landet uten lov og dom – så da kan vel alle gjøre det? USA opptrer ikke lenger som moralpoliti, og da har de kinesiske lederne gode kort på hånden, mener Færøvik.
USA opptrer ikke lenger som moralpoliti
Til tross for det, er det ingen tvil om at Trumps økte toller mot Kina er svært uheldig for kineserne. Kina har lagt opp til en økonomisk vekst på fem prosent i år.
– Nå blir det vanskelig, for ikke å si umulig, å nå det målet, sier Færøvik.
– Men de kinesiske lederne arbeider på spreng for å vri eksporten til andre land, særlig til de folkerike BRICS-landene [Russland, Brasil, India, Nigeria og flere, journ. anm]. De forsøker også å skape åpninger til en lang rekke andre land og til EU. Men alt dette vil ta tid, og i mellomtiden vil kineserne slite med konkurser og økende arbeidsledighet.
«Make China great again»
Kina har imidlertid ikke alltid vært et av de mektigste landene i verden. Færøvik forteller at kinesernes historie også er en historie om undertrykkelse og utenlandsk imperialisme.
I over 200 år ble landet herjet av vestlige imperialister, japanerne og andre folkegrupper, og denne «skammen» sitter fremdeles i den kinesiske folkesjelen.
Kina har fremdeles ikke vunnet tilbake posisjonen de en gang hadde som «Midtens rike», men dette vil Xi Jinping gjøre noe med. Ikke ulikt Trumps ambisjoner for USA.
– Det sentrale i tenkningen til Xi Jinping er å gjøre Kina flott igjen. Han går tilbake i tiden og henter inspirasjon fra riktig gamle dager, da «Midtenes rike» var stort og mektig i verden – han vil rett og slett «make China great again».
– Tror du prosjektet til Jinping kan lykkes?
– Det er ikke usannsynlig at Kina etter hvert vil gå forbi USA, for igjen å bli «midtens rike».
Bestill Midtens rike hjem i postkassen her.
