Kritikerne har vært samstemte i sin jubel over Kvit, norsk mann, og har kastet seksere og femmere på terningen i begeistring.
Nå sist var det VGs anmelder Trine Saugstad Hatlen som i oppsummeringen av årets beste bøker mente at Kvit, norsk mann er «noe av det sterkeste jeg har lest … får en soleklar terningkast 6».
Rasisme på norsk
I Kvit, norsk mann skildrer Brynjulf Jung Tjønn sine egne opplevelser av rasisme. Vi får lese om vonde barndomsopplevelser, men presenteres også for komiske scener – som seminarlederen som er bekymret for korona og spør om Tjønn har vært i Kina nylig.
Brynjulf Jung Tjønn ble adoptert fra Sør-Korea som barn, og har alltid merket at han ser annerledes ut, som han selv sier. Med pandemien – og bevissthet rundt rasisme og «Asian hate» – fikk han nye og vonde perspektiver på egen bakgrunn og oppvekst. Kvit, norsk mann handler om Norge og rasismen som mange overser, både den skjulte og den synlige.
Fra Kvit, norsk mann
tenk om eg berre hadde hatt lyst hår
tenk om eg berre hadde hatt blåe eller grøne auge
tenk om eg berre hadde vore ein
kvit, norsk mann
kva slags problem ville eg då hatt?
kvar einaste dag har eg tenkt på det
heilt frå eg var liten og stod framfor spegelen
og lurte på kvifor eg var så gul i huda
kvifor håret mitt var så svart
kvifor auga mine var så smale
kvifor eg ikkje likna på nokon av dei
eg gjekk på skule med ikkje likna på syskenborna mine
ikkje likna på foreldra mine
kvifor skulle eg blant fem millionar
nordmenn sjå ut som ein kinesar?
