Bukkene Bruse er klare for jul! Slik startet barnebokeventyret

BarnebøkerBarn 4-6 årBukkene Bruse er klare for jul! Slik startet barnebokeventyret

«Bukkene Bruse og julenissen» er årets julebok for både store og små, og 1. juledag er det duket for premiere på animasjonsfilmen «Bukkene Bruse på badeland» – etter et halvt år med låta Badebussen på hjernen. 2023 er herved omdøpt til Det Store Bukkene Bruse-året!

Estimert lesetid 11min
Gry Moursund og Bjørn F. Rørvik signerer "Bukkene Bruse og julenissen"
Gry Moursund og Bjørn F. Rørvik signerer forhåndsbestilte eksemplarer av «Bukkene Bruse og julenissen» så blekket spruter. (Foto: Zoë Waage)

Med utgivelsen av den etterlengtede Bukkene Bruse og julenissen faller julaften i år sånn cirka midt i september, før julemarsipanen er å finne i butikkhyllene.

– Fantastisk bra illustrasjoner, skryter Bjørn. – Teksten er mer på det jevne.

Spøk til side, forfatteren er faktisk litt bekymret for at trollet i julenissedrakt kan komme til å påføre små lesere ytterligere juletraumer.

–  For en toåring som allerede er redd for nissen, kan det kanskje bli litt mye.

Vi andre kan glede oss over herlig harselas med juletradisjoner, og et gledelig gjensyn med de tre bukkene – og ikke minst trollet!

Hasta la vista, vista la hasta

25. desember har animasjonsfilmen premiere på kino!

Og ikke nok med det – 25. desember har endelig animasjonsfilmen Bukkene Bruse på badeland premiere på kino. Låta Badebussen, med Kjartan Lauritzen og DJ MøMø, har herjet hitlistene i hele sommer og vi går fortsatt rundt og nynner «Ikkje lov å bade med tissen ute!». Selv om Bjørn ikke kan ta kred for mer enn tekstlinja Hasta la vista, vista la hasta, trollet er borte og dermed basta på akkurat den sangen, gleder han seg stort over suksessen og forventningene som er knyttet til filmen.

For Gry er det en selsom opplevelse å se karakterene hun har skapt, på film.

– Det har vært en liten prosess å slippe taket og venne seg til at de er ute på egen hånd. Samtidig har vi gått noen runder med både teater og dukketeater tidligere, så jeg har vent meg til at bukkene kan se litt ulike ut.

I de beste hender

Nå er det ikke hvilke som helst hender Bukkene Bruse er i denne gang, mange vil hevde at det er de beste. Qvisten Animation står bak filmatiseringen av en rekke nasjonalskatter, som Flåklypa, Kaptein Sabeltann, Dyrene i Hakkebakkeskogen og Folk og røvere i Kardemomme by – for å nevne noen.

– Jeg tror de har det veldig gøy de som lager filmen, og det smitter nok over på resultatet! sier Bjørn, som har forståelse for at de ikke har fått se så mye av filmen underveis i prosessen.

– Man mener jo alltid noe. De må få sette sitt eget stempel på det.

Gjennom sine utallige samarbeid med illustratører har Bjørn lært at han ikke skal blande seg for mye i andres arbeid. Han husker med gru en gang han kom med noen forslag til Per Dybvig, som illustrerer Reven og Grisungen-bøkene.

– Det ble bare helt mislykket! Det ble verken slik jeg hadde sett for meg, eller slik han ville tegne det, det ble bare noen rare greier midt imellom, forteller Bjørn.

– Man må bare gi slipp, ellers blir man sprø.

Bestill Bukkene Bruse og julenissen hjem i postkassa her.
Kjøp Bukkene Bruse og julenissen som lydbok her.

Kjøp Bukkene Bruse og julenissen som e-bok her.

Pasta la Dusta og andre delikatesser

I høst kommer også Bukkene Bruses kokebok, med undertittelen Nam, nam, nam. Ikke noe å lure på der, med andre ord! Konditor Elin Vatnar Nilsen har utviklet 25 oppskrifter basert på Bukkene Bruse-universet, slik at små kokker/bukker kan diske opp med både Pasta la Dusta og Syden-drinker fra Hotell Zanzibar. Elin er selverklært Bukkene Bruse-fan, og har moret seg stort med prosjektet. Så hva ville hun servert Bjørn og Gry, om de dukket opp til middag?

– Da tror jeg vi må gå for en helaften, og starter med tre-retter: Det blir litt forskjellige småtapas til forrett, Pasta La Dusta til middag, og til slutt en frisk, deilig fruktsalat til dessert. Til kaffe serveres det trollrumper og uglekjeks, mens det litt utpå kvelden blir fritt valg av enten DJ MøMøs milkshake eller sydendrinker fra Hotell Zanzibar.

Nam, nam, nam!

Svein Nyhus og en tur til Stavanger

Men – hvordan startet egentlig det hele?

La oss spole tilbake til 2007. Bjørn Fredrik Rørvik var på dette tidspunktet kjent som forfatteren av bøkene om Reven og Grisungen. Sammen med illustratør Per Dybvig ga han ut én bok i året. Han kjente ikke så mange i barnebokmiljøet. En dag ringte illustratør og forfatterkollega Svein Nyhus og spurte om Bjørn kunne tenke seg å være med på en bildebokkonkurranse under Nordisk Barnebokkonferanse i Stavanger.

– Tja, en tur til Stavanger er alltid morsomt, husker Bjørn at han tenkte.

Men hva gikk egentlig denne konkurransen ut på? Jo, et lag fra Norge, et fra Danmark og et fra Sverige skulle sitte på en scene og få oppgaver som de så skulle løse. Én forfatter og én illustratør på hvert lag, uformelt og gøy. Bjørn Rørvik var forfatteren, og illustratøren, det var Gry Moursund. Også hun hadde blitt rekruttert av Svein Nyhus, som kan vise seg å være helten i dette eventyret.

Generalprøve, geiter og Gud

Dagen før selve konkurransen var det generalprøve på Tou Scene i Stavanger. Det var også første gang Gry og Bjørn møtte hverandre. Første oppgave var Geita som ville være Gud.

– Geden der ville være Gud, sier Bjørn og minnes den danske ordstyreren. – Kjempevanskelig oppgave! Jeg angret meg som en hund. Hvorfor hadde jeg sagt ja til dette?

De fikk ti minutter til å løse oppgaven, og måtte levere både tekst og tegninger. Kun et par setninger, men likevel.

– Jeg kom ikke på noe, danskene satt og skravla og svenskene hadde tydeligvis lagd bok sammen før. De kjente hverandre, hadde cowboyhatter og var så kule. Og der satt Gry og jeg ved et respatexbord med hvert vårt blanke ark foran oss og bare glante.

To minutter tilbage. Bjørn holder seg for nesa så stemmen forvandles til en nasal høyttalerstemme, fortsatt på dansk.

– Ingenting! Vi kan jo ikke levere blankt, så teit går det ikke an å bli!

Bjørn bestemte seg for å glemme Gud, og heller fokusere på geiter. Geiter, geiter, geitekillingen som kunne telle til ti? Nei, Bukkene Bruse!

Ett minutt tilbage.

– Ja, jeg må ta Bukkene Bruse! De vil bestemme selv, de vil ikke gjøre som bonden sier, de vil ikke bare gå på setra og breke hele sommeren med det tørre gresset. De vil på … hva er det som er på fjellet …? SPA!

Bjørn skriblet ned tre setninger og Gry tegnet to tegninger i full fart, og så leverte de. Puh!

Fra bildebokkonkurransen på Tou Scene i Stavanger. Bjørn og Gry til venstre, danskene i midten og kule svensker i cowboyhatt til høyre. (Foto: Privat)

Fra kladd til kanonkonsept

I taxien på vei tilbake til hotellet ble de sittende å tenke på Bukkene Bruse som heller ville på spa. Var det ikke litt morsomt? Men trollet måtte også være med, så klart.

– Vi så på hverandre og skjønte at dette kunne bli gøy. Men det kan ikke være spa, det må være noe mer barnevennlig. Badeland!

Bjørn forteller entusiastisk om den skjebnesvangre taxituren. Før han og Gry gikk hvert til sitt ble de enige om at han skulle skrive videre på historien. Diamanter blir som kjent til under høyt press, og det samme kan altså sies om Bukkene Bruse.

– Det var ikke så vanskelig, sammenlignet med det å komme på ideen, sier Bjørn om prosessen med å skrive Bukkene Bruse på badeland. Med det velkjente folkeeventyret som referansebunn gjorde han det han liker best, nemlig å snu og vri på ting, slik at leseren får noe helt annet enn de forventer.

Ikke noe fiksfakseri

Kanskje var det litt det samme Gry Moursund tenkte der hun satt i Berlin og tegnet. Hun hadde tidligere innlemmet barnetegninger i arbeidet sitt, gjerne tegninger hun selv hadde tegnet som barn, som moren hadde spart på. Men da hun skulle finne uttrykket til Bukkene Bruse, bestemte hun seg for å dra det enda lenger. Etter omfattende research av barnetegninger fra hele verden, satte hun seg ned og prøvde å tegne som et barn.

– Det er kjempevanskelig!

Originale illustrasjoner fra Bukkene Bruse og julenissen. (Foto: Privat)

Gry viser frem originaltegningene til Bukkene Bruse og julenissen. Filosofien og metoden er den samme nå som med den første boka.

– Når barn ser dette, så skal de vite akkurat hvordan det er gjort. At jeg har brukt en helt vanlig gråblyant og kanskje fargelagt den hesten med gult sånn at det blir skvist litt ut og det blir litt skittent – eller en tørr tusj! Du skal virkelig kjenne hvordan det er laga, sier Gry, og peker på en blyantstrek som er litt utgnidd.

– Det er ikke noe fiksfakseri!

Hun stryker håndflatene over alle lagene med bukker og julepynt, fuglenek, utropstegn og – selvfølgelig – trollet, for anledningen med en julekule dinglende fra nesa. Også den limt på.

–  Hvis vi hadde visst at boka kom til å bli en suksess og selge masse, hadde sikkert noen satt ned foten og sagt «dette går ikke, det går ikke an å selge de tegningene her!».

Bildeboka er et lite teater

– Vi må ha truffet en slags tidsånd, både i stilen på tegningene og at det er litt upretensiøst og enkelt. Det er skrevet for å underholde, sier Bjørn, som aldri har vært begeistret for veldig seriøse barnebøker. Alt ikke psykologiseres eller diskuteres hele tiden.

– Det var jeg ikke så glad i som barn heller, jeg følte at jeg ble sett litt ned på, at den som hadde skrevet historien anså seg for å være mye smartere enn meg. Og man er jo ikke dum som barn! Selv om man er 6 år, så føler man seg smart. Så kanskje det bare var behov for noe som var litt annerledes.

Bjørn er opptatt av å snakke til barna der de er, at det skal være rom for oppdagelse.

– Gry er et geni til å tegne, og vi tenker på samme måte når det gjelder bildebøker. Vi tenker funksjon.

Han sammenligner bildeboka med et lite teater, med hyppige sceneskift.

– Det er veldig effektfullt når du sitter med en treåring på fanget og må snu boka når trollet kommer!

Lyden er det fortelleren som står for, og Bjørn prøver alltid å skrive replikkene slik at de er gode å si og gjør det fristende å lage stemmer.

– Det skal være enkelt å bli en god oppleser, slår han fast.

Grys detaljrike illustrasjoner sørger for at barna har masse å se på mens de blir lest for, og kan oppdage noe nytt hver gang.

– Jeg pleier å si at bildebøker er bøker som skal leses mange ganger. Det er ikke Knausgård eller Nesbø som du leser én gang, og ferdig med det. Barnebøker skal tåle femti lesninger, minst!

Bjørn smiler lurt.

– Jeg har hørt om foreldre som gjemmer bøkene, fordi de er så lei.

Tjue vitser om dagen

Bjørns forfatterskap spenner fra Reven og Grisungen til Alle barna-vitser, gåter og vitsetegninger, To små riddere, Bukkene Bruse og purreløk-versjonen av mesterdetektiven Poirot, Purriot. Så en smule sprø er han nok fra før, selv om Bjørn mener at det stort sett er en treningssak. Særlig når det gjelder vitser.

– Jeg var så lei av at det bare var de samme vitsene om og om igjen. Så da ville jeg bare lage nye vitser og gåter. En periode lagde jeg tjue vitser om dagen. Men det fins en grense. Til slutt kommer det bare en vits i halvåret, forteller Bjørn.

I høst er han nemlig også aktuell med Koselig med katt, en bok med vitsetegninger av både det tørre og det bløte slaget. Dette er den tredje vitseboka Bjørn og illustratør Eivind Gulliksen lager sammen. Et samarbeid Gulliksen setter stor pris på:

– Alltid morsomt å jobbe med Bjørn – han er engasjert, oppfinnsom, har et godt kritisk øye og en fantastisk evne til ustyrtelig begeistring…!

Bestill Bukkene Bruse og julenissen hjem i postkassa her.
Kjøp Bukkene Bruse og julenissen som lydbok her.

Kjøp Bukkene Bruse og julenissen som e-bok her.

Trives på tynn is

Men hvordan gikk det egentlig i bildebokkonkurransen i Stavanger i 2007?

– Vi vant sammenlagt, forteller Bjørn, og avslutter med et lite stykke livsvisdom.

– Det har alltid vært bra for meg å si ja til ting som jeg egentlig er litt redd for, å begi meg ut på litt tynn is. Det er så enkelt å si nei.