– Jeg er opptatt av meta-samtalen. Hvordan kan vi vurdere språket, innrammingen og markedskreftene som påvirker de kulturelle narrativene og dialogene våre? Jeg tror en bedre forståelse av dette kan hjelpe oss å se tydeligere hvor vi er i dag – og kanskje hvor vi ønsker å gå, sier Natasha Brown.
Etter å ha tilbrakt 20-årene i Londons finansverden, brakdebuterte Brown (34) med romanen Samling i 2021 (på norsk i 2022), noe som gjorde at hun havnet på tidsskriftet Grantas prestisjetunge liste over de beste unge forfatterne fra Storbritannia – en kåring som bare finner sted hvert tiende år.
Australske The Age kalte henne den hotteste debutanten i 2021, og Vogue beskrev boka som sommerens beste debutroman.
Kanskje er det hennes – i den litterære offentligheten – uvanlige bakgrunn som gjør at hun kan se det britiske samfunnet, og hele den vestlige verdens kulturkrigerske offentlige samtale, med et så skarpt, presist og nytt blikk.
Ifølge henne selv er det en fordel å ikke være «en karriereforfatter»: Kun når hun ikke lever av å skrive, kan hun være fri til å skrive hva hun vil.
Boka Universalitet av Natasha Brown kan du bestille hjem her.
Britisk romantradisjon
Browns andre roman, Universalitet, åpner med et brutalt overfall med en gullbarre på en ravefest i Yorkshire. I det vi etter hvert skjønner er en journalistisk artikkel om hendelsen, skrevet av romanens hovedperson Hannah, virvles et karaktergalleri opp fra alle sider av det britiske klassesamfunnet.
Til tross for svært ulike strategier ser alle ut til å ta livsvalg ut fra det samme grunnleggende spørsmålet: Hvordan håndtere en usikker fremtid?
Vi blir kjent med en gruppe anarkister som prøver å trekke seg ut av systemet, og Richard, en finansmann som – i stedet for å reformere bransjen fra innsiden – velger å sikre sin egen rikdom og trygghet.
Brown forteller at hun ser seg selv som en del av en lang tradisjon:
– Den engelske romanen har alltid hatt klasse, og økonomisk usikkerhet, som en kjernebekymring. Geoffrey Chaucer, Jane Austen, Charles Dickens, Agatha Christie, Hanif Kureishi og mange andre romanforfattere gjennom århundrene har tatt opp disse spørsmålene i sin samtid, sier Brown.
«Knives out» møter Roland Barthes
Samtidig som hun i Universalitet føyer seg inn i en stolt britisk romantradisjon, er Natasha Brown definitivt en forfatter som tar sin egen tidsånd på alvor.
Brown utforsker konflikter i kulturkrigen og oppmerksomhetsøkonomien, og antyder at mye av skravleklassens samtaler ikke handler om rett og galt, men om opportunisme. De språkmektige kan alltid tilpasse «sannheten» til egne narrativer.
Også som leser blir du lett manipulert av de skiftende perspektivene utover i boka. Fortellingen har et driv og en spenning som minner om underholdningslitteraturen. Forfatter Tess Gunty (Kaninburet, 2023) sier om boka at den «leverer nådeløs samfunnsanalyse som leses som en thriller».
Brown bekrefter at hun bevisst har lånt fra thriller- og mysteriesjangrene.
Resultatet er, håper jeg, et tilfredsstillende puslespill.
– Det jeg elsker med thrillerlesere er at de er noen av de mest oppmerksomme, mest skeptiske leserne du finner. De legger merke til alt og stoler på ingenting, sier Brown.
– Den nøye lesingen denne sjangeren inviterer til, var avgjørende for hvordan romanen fungerer. Universalitet er et mysterium-i-et-mysterium, der vi ikke nødvendigvis kan stole på hva karakterene sier – ikke engang ordene på siden. Resultatet er, håper jeg, et tilfredsstillende puslespill – og en bok som belønner gjenlesning, der tilsynelatende ubetydelige detaljer kan bli avgjørende spor ved andre gjennomlesning. Jeg liker å tenke på den som Knives out møter Roland Barthes, sier Brown.
Journalistikkens autoritet
Første del av boka er skrevet som en journalistisk langlesningsartikkel – den typen som med ujevne mellomrom får fart på seg i sosiale medier. Som regel underholdende skrevet, full av pikante detaljer og med en tydelig journalistisk fortellerstemme – ispedd en aura av noe samfunnsrelevant – gjør disse artiklene seg velegnet for utømmelige diskusjoner i kommentarfelt, forum og rundt kafébord.
Du husker kanskje «Who Is the Bad Art Friend?» fra The New York Times Magazine, eller The New Yorkers’ «Britney Spears’s Conservatorship Nightmare»?
Brown forteller at hun har latt seg fascinere av journalistikkens autoritative etos, og ønsket å se hva som skjedde om hun tok sjangeren ut av sin vante kontekst og plasserte den i en roman.
– Journalistikk er en sjanger, som alle andre. Men den blir sjelden gjort narr av. De fleste av oss ville slitt med å definere dens særtrekk og klisjeer.
På 60-tallet begynte journalister og sakprosaforfattere som Tom Wolfe, Hunter S. Thompson og Joan Didion å låne fra romanforfattere. I nyjournalistikken fikk det subjektive mer plass, og skjønnlitterære grep ble brukt for å skape innlevelse i fortellingene.
Hvis «gravejournalistikk» ikke føles malplassert i en roman, hva sier det om nyhetene våre?
– Sammen med forsterkningseffekten fra engasjementsdrevet nettinnhold har denne stilen blitt stadig mer populær og overdrevet – noe som gjør mye av dagens nyheter like spennende som kiosklitteratur. Med Universalitet ville jeg skape et krasj mellom det vi tenker på som «romanaktig» og «journalistisk» stil. For det reiser spørsmålet: Hvor langt har trenden gått? Hvis «gravejournalistikk» ikke føles malplassert i en roman, hva sier det om nyhetene våre?
Brown mener vi som lesere har for stor respekt for journalistikkens autoritet. Vi nøler med å være kritiske til det journalistiske jeg-et når det blir presentert med en publikasjons autoritative ytre trekk som kolofon, skrifttype og historikk.
– I en roman, derimot, vet vi som lesere at vi bør være skeptiske til den upålitelige førstepersonsfortelleren. Vi møter fortellingen med en skepsis som står i sterk kontrast til hvordan vi vanligvis nærmer oss det journalistiske jeg-et. Å ta en langlesnings-gravereportasje ut av sitt naturlige element og plassere den i en roman gjorde det mulig å utnytte denne forskjellen i tillit.
– Hvorfor skal nyhetsartikler i det hele tatt gå viralt?
Hovedpersonen i Universalitet, Hannah, jobber som frilansjournalist, og mens hun strever med å få endene til å møtes i gig-økonomien, har hun følt at universitetsvennene har glidd fra henne. Når artikkelen hennes går viralt, snur situasjonen. Men har suksessen gått på bekostning av hennes egen integritet?
At en artikkel i det hele tatt kan gå viralt, fascinerer Brown.
– For meg er det underliggende spørsmålet: Hvorfor skal en nyhetsartikkel i det hele tatt gå viralt? Hvilke markedsmekanismer har ført til fenomenet «viral artikkel»?, spør Brown.
Modellen er akkurat den samme som brukes i kasinoer.
– Nyhets- og magasinredaksjoner ansetter dataanalytikere som måler «engasjement» – altså hvor lenge vi blir værende på spesifikt innhold – og hva slags artikler som gir høyere engasjement og dermed høyere inntekter. Modellen er akkurat den samme som brukes i kasinoer. Som et resultat får redaktører insentiv til å bestille saker som holder oss engasjert. Saker vi ønsker å dele. Dette er en relativt ny inntektsmodell for media – den har først modnet det siste tiåret – og effekten på hvilken type «nyheter» vi presenteres for, er ennå ikke fullt ut forstått.
– Fantastisk å høre hvilke deler som fikk folk til å le høyt
Sunday Times hyller Natasha Brown som en «kraftfull ny stemme i britisk litteratur», og Universalitet blir kalt «sylskarp» (The Independent), og «en fabelaktig fortelling om historiefortellingens politikk» (The Guardian). På spørsmål om det har vært nervepirrende å følge opp suksessdebuten, svarer hun avvisende:
– For meg er noe av det beste med bøker at de er en så individuell opplevelse. Når vi leser, blir vi helt oppslukt i bokens verden – meningen vi skaper i vårt eget hode ut fra ordene på siden. Som forfatter er det denne effekten jeg fokuserer på: hvordan kan jeg skape den beste, mest engasjerende opplevelsen for leseren? Denne tilnærmingen endret seg ikke for meg i det hele tatt mellom første og andre roman.
Universalitet omfavner humor.
– Hvordan har responsen på Universalitet vært etter utgivelsen?
– Det har vært fantastisk å kunne diskutere boken med lesere. Den første romanen min kom ut under nedstengningene, så jeg fikk ikke muligheten til å høre direkte fra lesere. Denne gangen har jeg fått så mange reaksjoner! Folk har reagert veldig forskjellig på hver av karakterene, uten at noen tydelig skurk eller helt har utpekt seg – selv om Lenny peker seg ut som den store favoritten blant leserne. Kanskje det beste har vært gleden – Universalitet omfavner humor, og det har vært fantastisk å høre hvilke deler som fikk folk til å le høyt.
Boka Universalitet av Natasha Brown kan du bestille hjem her.
