Oversette mesterverk: – Høyst relevante for lesere på 2020-tallet

SkjønnlitteraturKlassikereOversette mesterverk: – Høyst relevante for lesere på 2020-tallet

Cappelen Damm lanserer tre nye verk som aldri før har blitt oversatt til norsk i serien ‘Oversette mesterverk’.

Estimert lesetid 5min
Foto av «Lucy» av Jamaica Kincaid, «Medaljonger» av Zofia Nalkowska og «Late dagar, ville netter» av Eve Babitz
Sex og skjønnhet i LA, en au pairs blikk på den hvite middelklassen og en korthugd klassiker i Holocaust-litteraturen. Her er vårens tre nye ‘Oversette mesterverk’. (Foto: Lina Hindrum)

Serien ‘Oversette mesterverk’ byr på gjenoppdagede klassikere som aldri før har blitt oversatt til norsk. I fjor kom de tre første utgivelsene i serien – Reise i måneskinn, Blikket var vendt mot gud og Gjenferdet av Alexander Wolf – som alle ble tatt godt imot av anmeldere og lesere. I Aftenposten mente Preben Jordal at «en bedre start på en serie med ‘Oversette mesterverk’ enn Antal Szerbs Reise i måneskinn kan jeg knapt se for meg.» 

Denne våren kommer tre nye, gamle bøker. Redaktør Bernhard Mohr forteller at prosjektet startet i 2018, da Cappelen Damms redaksjon for oversatt skjønnlitteratur ba oversettere nominere bøker fra «sine» språk. Over 100 forslag ble sendt inn.

Bernhard Mohr er redaktør for serien ‘Oversette mesterverk’. (Foto: Åsmund Holien Mo)

– Noen av forslagene hadde nok mest filologisk interesse. De seks bøkene vi har satset på, har det til felles at de oppleves som høyst relevante for lesere på 2020-tallet, sier Mohr.

Han peker på at de forrige bøkene alle skrevet og utgitt rett før eller rett etter andre verdenskrig.

– Årets bøker byr på større spredning i tid, fra Zofia NalkowskaMedaljonger (1946) via Eve Babitz’ Late dagar, ville netter (1977) til Jamaica KincaidLucy (1990), sier Mohr.

Les mer om vårens oversette mesterverk under:

En oversikt over alle bøkene i ‘Oversette mesterverk’-serien finner du her.

Vårens oversette mesterverk

Rus, overskridelser, skjønnhet og sex i 70-tallets LA

Late dagar, ville netter av Eve Babitz

– Eve Babitz var i samtiden kanskje mer kjent for modelloppdrag og for hvem hun datet. Som forfatter ble hun avskrevet som en lettvekter, forteller Mohr.

Babitz vokste nemlig opp i ein intellektuell familie i Hollywood og hang rundt med alle mulige slags rocke-, film- og kunststjerner på 1970-tallet. Bøkene sto lenge i skyggen av hennes rykte som lokal it-girl, men med dagens autofiksjonelle bølge i litteraturen har hun fått en voldsom renessanse – blant annet er hun å finne på leselista til Kendall Jenner.

Foto av «Late dagar, ville netter» av Eve Babitz
(Foto: Lina Hindrum)

– Med utgivelsen av Late dagar, ville netter håper vi at også norske lesere vil få øynene opp for Babitz’ originale og lekne tekster om Los Angeles, der hun skriver om rus, overskridelser, skjønnhet og sex. Boka er oversatt til et like lekent og spenstig nynorsk av Anna Kleiva, sier Mohr.

Boka ble originalt utgitt i 1977.

Late dagar, ville netter kan du bestille hjem her.

En nydelig bli-voksen-historie

Lucy av Jamaica Kincaid

Hverdagslivet til en hvit middelklassefamilie blir skildret med et skarpt utenfrablikk i Jamaica Kincaids au-pairroman Lucy.

Morgenbladets anmelder mener Lucy «leser deg like mye som du leser den». «Det tilhører sjeldenhetene å møte på en litterær skikkelse som er så annerledes, ikke først og fremst på grunn av trekk og egenskaper, men i måten hun ser på deg på», skriver Live Lundh.

– Jamaica Kincaid har vært oversatt til norsk før, men hennes engasjerende lille mesterverk Lucy har vært oversett frem til nå. Boka forteller om en karibisk au pair i New York som like mye forsøker å bli kjent med seg selv som med storbyen. Det er en nydelig bli-voksen-historie som mange lesere vil kunne relatere til, sier Mohr.

Foto av «Lucy» av Jamaica Kincaid
(Foto: Lina Hindrum)

Jamaica Kincaid er fra den karibiske øya Antigua, men flyttet til USA som 17-åring i 1966. Hun har gitt ut en rekke prisbelønte romaner, noveller og essays som er oversatt til flere språk, og er kjent for å behandle temaer som kolonialisme og nykolonialisme, kjønn og seksualitet og mor-datter-forhold.

Boka ble originalt utgitt i 1990 og er oversatt til norsk av Åshild Lappegård Lahn.

Lucy kan du bestille hjem her.

En korthugd klassiker i Holocaust-litteraturen

Medaljonger av Zofia Nalkowska

«Medaljonger er en av livets hardeste leseropplevelser», mener Vårt Lands anmelder. Og det er ingen lettbeint tematikk vi har for oss: Medaljonger er en korthugd klassiker i Holocaust-litteraturen. Etter krigen ble polske Zofia Nalkowska (1884-1954) med i en kommisjon som skulle granske forbrytelsene begått av nazister mot det polske folk. I Medaljonger beskriver hun møter med åtte av Nazi-Tysklands ofre og medløpere, i en 80 sider lang tekst i grenselandet mellom dokumentar og fiksjon.

– Dette er et knippe småfortellinger som er noe av det grusomste og mest sjelsettende jeg har lest. Men det er også vakkert, i den forstand at Nalkowska bruker skrivekunsten som et verktøy for å prøve å forstå, for å bearbeide, sier Mohr.

Foto av «Medaljonger» av Zofia Nalkowska
(Foto: Lina Hindrum)

I et poetisk, glassklart og inntrengende språk, får vi vitnesbyrd fra historiens mørkeste kapittel: En laboratoriemedarbeider som ikke reflekterer over at den tyske sjefen hans koker såpe på menneskeknokler; det er nå engang sånn jobben er.

En jødisk kvinne hopper fra toget som kjører mot en uunngåelig død og blir skutt. Landsbyboerne samler seg rundt henne mens de diskuterer om de skal hjelpe eller ikke. En kvinne i Warszawa mener at jødeutryddelsen er riktig, fordi jødene etter hennes syn er en større trussel for Polen enn de tyske nazistene. Mens fortvilte stemmer trenger ut fra ghettoen, vanner hun blomstene på kirkegården.

Boka ble originalt utgitt i 1946 er oversatt til norsk av Julia Wiedlocha. Hør henne i samtale med Nina Grünfeld om Medaljonger i podcasten Akk Oy Vey her:

Medaljonger kan du bestille hjem her.

En oversikt over alle bøkene i ‘Oversette mesterverk’-serien finner du her.