Debutanter om «Signaler»: – Debutantologien gjorde drømmen om en utgivelse veldig reell

Har du en forfatterdrøm? Da må du huske å sende inn din tekst til Cappelen Damms Signaler innen 1. desember. Signaler er Cappelen Damms årvisse debutantantologi. Antologien har siden 1986 fanget opp litterære impulser, og mange toneangivende forfattere har startet sin litterære karriere her. Redaktør er Eivind Hofstad Evjemo.

Martin Svedman og Sofus Greni debuterer begge med bokutgivelser i januar og har tidligere vært med i Signaler. Snart nærmer fristen seg for å sende inn tekst til neste års utgave av Signaler. Fristen er 1. desember, les mer her.

Svedman debuterer i januar med diktsamlingen Når jeg drikker, et manus han har jobbet med i to år. Diktsamlingen tegner et portrett av en alkoholiker gjennom nedslag som er triste, euforiske, vonde, håpefulle, absurde og patetiske. Henrik blir like syk når han ikke drikker som når han drikker. Det er en bok for mennesker som er avhengige og for mennesker som er glade i noen som er avhengig.

Les også: Kritikerne hyller Martin Svedman: – Jeg skriver om en person som har en slags rusbegavelse

Signaler
Signaler, Cappelen Damms årvisse debutantantologi hvor upubliserte talenter står side om side med etablerte forfattere. Frist for å sende inn tekst er 1. desember.

– Oppmuntrende, og gitt meg praktisk erfaring med bokarbeid

– Hva har Signaler betydd for deg?

– Signaler har latt meg treffe masse interessante forfattere, vært oppmuntrende, og gitt meg praktisk erfaring med bokarbeid. Å bli antatt viste at stoffet var interessant for andre enn meg selv og var et tegn på at formen på prosjektet begynte å sitte, sier Svedman.

Svedman har noen gode tips å komme med til andre forfatterspirer der ute som lurer på om de skal sende inn teksten sin.

– Ha en tydelig idé om hva du vil med teksten men også våre åpen for andre/ nye lesninger av teksten og en diskusjon rundt stoffet og formvalget. Ha sterk tro på ca. 70% av teksten, og vær i tvil om resten.

– Hva jobber du med nå? Hva blir ditt neste prosjekt?

– Kanskje del to? Jeg har lyst til å skrive bok med tilfriskning som tema. Jeg har skrevet om avhengighet, men egentlig var planen å skrive om å være fri fra avhengighet.

Fikk knyttet kontakter

Sofus Greni debuterer også i januar med romanen Langs det utslåtte håret.

Hva har «Signaler» betydd for deg?

– Jeg husker godt telefonen fra Evjemo, og den utrolige følelsen at en forfatter hadde lest og satte pris på prosjektet jeg jobbet med. Evjemo er en flott leser, skarp og tålmodig. Han evner å se teksten fra dens eget ståsted. Tilbakemeldingene løftet teksten, og ble viktig i det videre arbeidet. Samtidig fikk jeg knyttet kontakter i forlaget og ble kjent med redaktører som var interessert i å følge opp arbeidet etter Signaler var utgitt. Jeg kan vel si at debutantologien gjorde drømmen om en utgivelse veldig reel.

– Dersom noen sitter hjemme og funderer på om de skal sende inn tekst til Signaler, hva sier du til dem da?

– Send inn! Man har ingenting å tape. Det verste som kan skje er at man får avslag. Refusjoner må man leve med om man skriver, det hører med, det skal være motstand. Om man er heldig blir man antatt, og i det samme et steg nærmere en egen utgivelse! Om man sitter på et prosjekt og tenker «æsj, det er ikke bra nok»; send inn likevel. Jeg kjenner få som syns sitt eget prosjekt er jævlig bra. En annen situasjon er den typiske «jeg er ikke ferdig». Jeg tror ikke man kan bli «ferdig» når man skriver. Teksten blir aldri avsluttet i den forstand. Man jobber hele tiden, noe strykes og noe legges til. Min tommelfingerregel: Om du er usikker på om du er ferdig, så gi teksten fra deg.

Begynte å skrive sent

Greni har akkurat ferdigstilt debutromanen sin Langs det utslåtte håret, og jobber ved siden av det med en masteravhandling om Rune Christiansens forfatterskap.

– Jeg er utrolig begeistret for Christiansen, så det er et arbeid som gir enorm tilfredsstillelse. Den skjønnlitterære produksjonen har måtte vike i den forstand at jeg ikke systematisk skriver på et prosjekt. Det er mer brokker og riss, plutselig rabler jeg ned en liten setning, eller ei knapp side. Det oppleves som opptakter – men til hva er ikke godt å si. Likevel har jeg lagt merke til at mange av de små tekstene ser ut til å dele en slags stemning og noen motiver.

– Kan du si litt om boken din som kommer ut på nyåret?

– Kort og godt vil jeg si at det er en roman om sjalusi. Langs det utslåtte håret er tittelen, en liten bok om forelskelsens skyggesider.

– Hvordan har din utvikling som forfatter vært?

– Nå debuterer jeg jo i januar, så utvikling som forfatter er jo ikke særlig stor, men som skrivende har det skjedd mye de siste årene. Jeg begynte å skrive sent, ikke før jeg var nitten, og paradoksalt nok mens jeg studerte på BI (det stemmer, kapitalismens høyborg også videre). På bakgrunn av lei livssituasjon begynte jeg å skrive. Jeg kom inn på forfatterstudiet i Bø. Selv var jeg så fortumlet at jeg ringte høyskolen for å spørre om det hele ikke berodde på en feil. Det gjorde det heldigvis ikke!

– Jeg står i gjeld til forfatterstudiet, det åpnet mange dører for meg. Først og fremst ble jeg en mye bedre leser, noe som har økt gleden for litteratur. I tillegg ble jeg introdusert for forfattere jeg aldri hadde hørt om, som for eksempel Yasunari Kawabata og J. M. G. Le Clézio. Møtet med disse forfatterne ble utrolig viktig og formgivende for hvordan jeg selv tenker og skriver. Jeg var utrolig sulten og slukte alt jeg kom over. Jeg leste helt vanvittig mange bøker det året.