«Det er vårt håp, og selvfølgelig vår tro, at disse signalene skal kunne bryte gjennom tåka, gjennom støyen, gjennom den tomme vinden, og gi den farende leser gode grunner til å stanse opp, gode grunner til å gå videre.»
Dette skrev Lars Saabye Christensen da han var redaktør for den første Signaler-utgivelsen i 1986. I tiårene som fulgte har det vært nettopp en mulighet til å bryte gjennom støyen Signaler har gitt hundrevis av unge forfatterspirer.
Hvert år sender håpefulle inn en skjønnlitterær tekst med en drøm om å bli utgitt. Nå er de 11 beste tekstene fra årets bunke plukket ut, og Signaler 2023 er ute i verden. Samtidig har vi lesere fått en mulighet til å sniktitte inn i framtida etter hva vi kan vente oss av kommende forfattere.
– Man må huske at skriving er frihet
– Det er så fett å få være med i årets Signaler, sier Sarah Safavifard.
– Det er mange som sender inn tekst, så at leyla får plass i Signaler er jo nærmest et privilegium. Å få anerkjennelse for at tekstene mine duger og har potensiale for en egen utgivelse bidrar selvfølgelig til motivasjonen.
Hun har opplevd hele prosessen som veldig givende.
– Å jobbe med en redaktør for første gang og forholde seg til teksten som noe som skal bli trykt, har vært spennende og læringsrikt. Jeg synes samarbeidet med Amalie har vært veldig bra, hun er en god (og morsom) leser og kommer med gode forslag på tekstens premisser. Det har også vært spennende å få smugkikke på de andre tekstene jeg skal sammenstilles med, og se hva slags tekster som skal få møte et publikum for første gang.
– Har du noen tips til bidragsytere som ønsker å sende inn noe til neste års utgave?
– Bare send den teksten inn! Alt trenger ikke være helt ferdig eller perfekt. Å jobbe inn mot en innsendingsfrist hjelper deg i skrive- og redigeringsprosessen, og det er bedre å ha jobbet med teksten heller enn å la den ligge i idéfasen i for lang tid. Les teksten høyt for deg selv før du sender inn, da oppdager man fort feil og ufullstendige setninger. Og kanskje aller viktigst, man må huske at skriving er frihet, så kos deg med teksten!
Cappelen Damms debutantantologi
Om «Signaler»
Signaler er Cappelen Damms årvisse debutantantologi.
Gjennom Signaler får duggfriske talenter en mulighet til å bli lest, og leserne får en gyllen sjanse til å sniktitte inn i framtida etter hva vi kan vente oss av kommende forfattere.
Signaler er blitt utgitt hvert år siden 1986, de første årene med Lars Saabye Christensen som redaktør.
Redaktør for Signaler 2023 er Amalie Kasin Lerstang.
Fristen for å sende inn bidrag til vårens utgivelse er hvert år 1. desember.
Per Petterson, Nils-Øyvind Haagensen, Selma Lønning Aarø, Bjarte Breiteig, Niels Fredrik Dahl, Levi Henriksen, Brynjulf Jung Tjønn, Victoria Kielland, Maria Kjos Fonn og Kjersti Halvorsen er bare noen få av de nå etablerte forfatterne hvis aller første tekster på trykk var i Signaler.
Signaler er fortsatt tro mot sitt opprinnelige mål, formulert av Saabye Christensen i 1986:
«Det er vårt håp, og selvfølgelig vår tro, at disse signalene skal kunne bryte gjennom tåka, gjennom støyen, gjennom den tomme vinden, og gi den farende leser gode grunner til å stanse opp, gode grunner til å gå videre.».
Signaler 2023 kan du bestille hjem her.
Kjøp Signaler 2023 som e-bok her.
Ein redaktør som forstår det eg driv med
Hans Ivar Moss Kolseth sier dette om det å bli med i Signaler:
– Om det å skrive bok er å gå Noreg på langs, så var det å kome med i Signaler som om Cecilie Skog gjekk ein etappe saman med meg.
– Hvordan har du opplevd prosessen?
– Det er ikkje vanskeleg å seie at prosessen var fin, men kvifor var han det? Eg brukte fem timar på å formulere eit svar på dette. Det føles riktig å nemne dette før eg skriv vidare. Det første eg hugsar er at Amalie skjønte roman-prosjektet mitt med ein gong. Før eg hadde forklart henne kva eg ville med det. No er det alvor, tenkte eg då, for her har eg ein redaktør som forstår det eg driv med.
Han og redaktør Amalie Kasin Lerstang sendte teksten fram og tilbake fire ganger, og han følte seg priviligert.
– Sjølv om ho måtte røkte ni andre tekstar, fekk eg tid til å eksperimentere og pirke på setningane. Med utgangspunkt i kommentarane og spørsmåla hennar skreiv eg om det vesle tekstudraget mitt til det sat som det skulle. Vi løfta teksten utan å gjere han mindre til min. Prosessen lærte meg kor mykje eg må jobbe før orda og setningane finn plassen sin på sidene.
Også han har noen tips til kommende bidragsytere. Bl.a, hadde han mye glede av å lese tidligere antologier.
– Det er motiverande å sjå alle dei rare og fine tekstane som slepp gjennom nålauget. Sjå på kva som har blitt gjort før og send inn ein tekst som skil seg frå dei andre. Det bør vere ein tekst som du ønskjer å jobbe med over lengre tid. Fokuser på prosessen og ikkje på det ferdige produktet. Ta backup.
Han råder også om å finne andre folk som skriver, slik at man kan lese hverandres tekster og gi hverandre tilbakemeldinger før manus sendes inn.
– Prøv igjen om du ikkje kjem med. Plutseleg er det du som sit her og latar som om du har svaret og då må du feire det.
– Kvitt deg med egoet
Da Mikkel Øyen slapp igjennom nåløyet og kom inn i en redigeringsprosess, opplevde han først og fremst at noen faktisk forstod prosjektet hans, der han trodde at det han skrev ble for fremmed.
Han opplevde prosessen som god og konstruktiv, der de nødvendige innvendinger har hjulpet ham med å se tekstene fra leserens perspektiv.
Han har ett – eller to – klare råd om hvordan man kommer ordentlig i gang:
– Kvitt deg med egoet, kvitt deg med romantikken, først da får du den nødvendige selvtillit slik at du kan skrive noe av betydning.
