I 2019 levde Torolf Kroglund et aktivt liv som forfatter og kultursjef i Risør. Da han hørte at det skulle være et båtbyggekurs dette året ble han nysgjerrig, og meldte seg på.
Kroglund har hele livet hatt et forhold til båt, men å bygge selv? Det hadde han aldri gjort. I en allerede travel hverdag begynte Kroglund å bygge en trebåt, og tenkte samtidig at dette var en god anledning til å skrive en bok om nettopp båtens historie.
Kort tid etter ble likevel hele livet snudd på hodet, og igjen ved vannkanten stod kun et skjelett av en båt.
Historien om båten kan du kjøpe her.
Alt går i svart
En dag begynner rommet rundt han å rotere, og alt går i svart. Kroglund har fått et hjerneslag.
– Det var sprøtt. Fra å være helt frisk til å ligge helt utslått i sengen på et sykehus. Jeg måtte lære meg å gå igjen, lære meg å stå igjen – lære meg alt, sier Kroglund.
– Rakk du å kjenne på frykten for døden?
– Nei, egentlig ikke. Jeg lå jo på intensiven mellom himmel og helvete i noen dager, men jeg var jo bare halvveis bevisst. Det hele kjennes egentlig bare som et minne av en trist, og ensom opplevelse, sier Kroglund.
Ikke alle overlever hjerneslag, enda færre blir helt friske igjen. For Kroglund gikk det bra. Etter hjerneslaget måtte Kroglund inn på rehabilitering. Men raskt følte han på en indre motivasjon for å komme seg ut av denne krisa, og fullføre båtprosjektet, og boken han hadde begynt på.
– Det tok faktisk bare to måneder fra hjerneslaget til jeg igjen begynte å bygge på båten. Det er mulig det var litt for fort, men det ble jo som trening – det gjorde vondt, men gjorde også kroppen godt.
Boken om båten skulle også skrives, men nå med et helt annet bakteppe.
– Jeg hadde jo tenkt på å skrive bok om båt også før hjerneslaget, men da ville det vært en bok. Etter dette ble det jo mer personlig. Jeg måtte endre tittelen fra «Båtens historie» til «Historien om båten», sier Kroglund.
En sterk personlig historie
Historien om båten er en sterk personlig historie, men også en bok som går til kjernen på hva dette handler om, helt grunnleggende sett. Båten som et konkret fartøy mellom land og kontinent, i bevegelse mot frihet og fritid – men også i overført betydning; kommunikasjonsmiddelet som bærer menneskeheten. Vi er alle i samme båt, som det sies.
– Båten er grunnleggende sett verdens eldste kommunikasjonsmiddel. Det var noe av det første vi fant opp, og vi brukte det til å komme oss ut, videre, sier Kroglund.
Kroglund peker på at båten har fungert som et middel for å bevege oss mellom ulike verdner, og da ikke bare bokstavlig forstand.
– Også i litteraturen og i kunsten forøvrig brukes jo båten som et symbol på noe som bærer oss over. Vi kjenner jo godt til vikingene, men også i oldtidens Egypt ble viktige personer fraktet videre inn i dødsriket med båt, sier Kroglund.
– Vi er født med føttene i fjæra
I boken skriver Kroglund at barndommen på flere måter var preget av båt. Hans far var selv på sjøen som ung, og hans farfar bygde små miniatyr båter i tre, for å bearbeide traumer far krigen på havet.
– Jeg vokste jo opp på Frøya (en kommune i Trøndelag, journ. anm.), ytterst i havgapet. Det var jo før det fantes tuneller som førte til fastlandet, og da var det jo båt vi brukte. Båten var fartøyet inn til byen, og jeg lengtet jo inn til byen, forteller Kroglund.
Kroglund mener at det er en myte at nordmenn er født med ski på beina, og peker på at de aller fleste nordmenn bor ved sjøen. 1 million nordmenn eier en båt.
– Langs kysten er det jo ikke skiføre, ergo vil det være riktigere å si at vi er født med føttene i fjæra. Jeg vil si at veldig mange nordmenn har et nært forhold til båt, og kanskje et nærere forhold enn det de har til ski… Når jeg tenker over det, har det egentlig vært båt i fokus hele livet mitt.
Å skape med hendene
Kroglund elsket sløyd og håndarbeid som liten, men har i senere år, i likhet med mange av oss, bygd mest IKEA-møbler. Han har hele veien likevel hatt stor tro på det å skape noe med sine egne hender.
– I dag jobber jo de aller fleste av oss med noe abstrakt, men det å lage noe skaper en kobling til oss selv på en helt annen måte. Det å jobbe med hendene er taktilt, og en helt annen kunnskap, konkret kunnskap. Hvis du ikke bygger båten riktig så flyter den jo ikke – så ja, det er jo så konkret som du får det.
Det er jo så konkret som du får det
– Gjort meg litt klokere
At han kunne fortsette båtprosjektet bare to måneder etter slaget, er smått utrolig. Det er mange som ikke kommer seg etter et hjerneslag, men Kroglund er i dag helt frisk.
– Selv om det er en klisjé, må jeg jo innrømme at jeg har fått et annen forhold til livet etter denne krisa. Jeg setter mer pris på alt det fine i livet, folka og familien. Jeg tror også at denne hendelsen har gjort meg litt klokere.
Båten hjalp meg å komme meg over – slik båter ofte gjør
– Har båtprosjektet hjulpet deg med å bli frisk?
– Det er jo vanskelig å si, men jeg tror kanskje ikke jeg hadde vært like frisk i dag, hvis det ikke hadde vært for båten. Det er jo selvsagt symbolsk og eksistensielt, men den hjalp meg med å komme meg over, slik båter ofte gjør.
Historien om båten kan du kjøpe her
