Den vestlige filosofihistorien er lang, stolt og tung. Gjennom Ex-phil har mange av oss blitt presentert for de største navnene som Aristoteles, Descartes, Kant og Hume.
Selv om alle disse representerer helt forskjellige grener av filosofi, har de en ting til felles – de er menn.
Mangelen på kvinner i filosofihistorien har lenge vært et debattert tema, og enkelte hevder at de rett og slett ikke har bidratt, og derfor heller ikke er til stedet på pensum. Dette stemmer ikke. I den nye boken Kvinner i filosofien trekker filosofene Kristin Gjesdal og Dalia Nassar fram et knippe filosofer fra 1800-tallet, som alle sammen har en essensiell rolle i vår felles filosofihistorie.
Kvinner i filosofien
Mange av kvinnene som presenteres i denne boka var hele sitt liv utelukket fra formell utdannelse, noe som også gjør deres tanker unike. Uten de formelle tøylene har de kunnet skrive fritt og bredt om sine foretrekkende temaer.
Det er ingen tvil om at filosofien ga kvinner et større handlingsrom – gjennom tankene kunne de utfordre samfunnet de selv levde i, og ta del i den intellektuelle diskursen. Denne boken gir et dypt innblikk i disse kvinnenes tanker, ideer og liv.
Boka Kvinner i filosofien kan du kjøpe her.
Tre kvinnelige filosfer du burde ha hørt om
1. Rosa Luxemburg: Venstrebevegelsens store stemme
- Leveår: 1871-1919
- Retning: Marxistisk humanisme
- Tema: Økonomisk politikk
Rosa Luxemburg er et navn flere kjenner til, selv om hennes intellektuelle bidrag kanskje ikke er like kjent. Luxemburg levde mellom 1871 og 1919, og filosofisk tilhørte hun i høy grad den intellektuelle politiske tenkingen. Hun var anti-krigsaktivist, sosialist og leder av Spartakusforbundet (forløperen til det tyske kommunistpartiet). Luxemburgs tenkning preges i stor grad av marxistisk humanisme, og hun var hele livet i opposisjon mot den tyske riksdagen og sosialistpartiet.
Filosofisk er Luxemburg kanskje aller best kjent for sitt arbeid med politisk økonomi. Gjennom flere verk, blant annet The Accumulation of Capital: A Contribution to the Economic Explanation of Imperialism, gir hun et grundig filosofisk forsvar for marxsisme, og i motsatt ende, en gjennomført kritikk av kapitalisme som økonomisk system.
Luxemburg ble i 1919 brutalt myrdet av høyreekstreme for sine ideer, noe som også har bidratt til hennes urokkelige posisjon på ventresiden av tenkningens historie. Den kjente filosofen Hannah Arendt beskrev Luxemburg på denne måten: «Den mest kontroversielle og misforståtte skikkelsen i den tyske venstrebevegelsen».
2. Edith Stein: En fenomenologisk tungvekter
- Levetid: 1891-1942
- Retning: Fenomenologi
- Tema: Tingene slik de framstår for oss
I hjertet av den fenomenologiske tradisjonen på starten av 1900-tallet finner vi filosofen Edith Stein. Fenomenologi er, kort fortalt, en gren innenfor filosofien som undersøker tingene i verden, slik vi som mennesker oppfatter dem.
Stein levde fra 1891 til 1942. I tillegg til å være filosof var hun også nonne i den katolske ordnen Karmelittene. Stein var selv eleven til en av de fremste fenomenologene Edmund Hussel, og mye av hennes tenkning er inspirert av nettopp ham.
Gjennom hele sitt liv jobbet Stein for kvinners rett til å hevde seg i akademia og i det intellektuelle miljøet forøvrig. På dette punktet møtte hun mye motgang. På tross av dette ga hun betydelige bidrag til den fenomenologiske tradisjonen ved blant annet å fremhevet betydningen det levende menneskets kropp som selve orienteringssentrumet i den romlige verden.
Steins tanker har inspirert mange senere filosofer, og hun er selvskreven for en hver som ønsker å fordype seg i fenomenologiens mysterier og tanker.
Stein ble drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz i 1942.
3. Lou Salomé: Erotikk mellom kropp og sjel
- Levetid: 1861-1937
- Retning: Psykoanalyse
- Tema: Erotikk
For mange har den kvinnelige filosofen Lou Salomé vært kjent som en slags muse for andre kjente intellektuelle, som Friedrich Nietzsche og Sigmund Freud. Selv om det er sant at hun både beundret, og hadde nære vennskap med disse tenkerne, er det likevel hennes eget bidrag til filosofien som burde rettes søkelys mot. Salomé skrev flere storslåtte tekster om religionsfilosofi, livsfilosofi, kunst- og litteraturfilosofi, og psykoanalyse.
Salomé er for ettertiden kjent for å ikke innrette seg etter datidens konvensjoner. I en tid der kvinner skulle tie, åpnet hun mer enn gjerne munnen, for å diskutere og tale sin egen, og andre kvinners sak. Hun skrev flere litterære verk, i tillegg til filosofiske og psykologiske tekster.
Et av hennes mest kjente verk er «Erotikken». I dette psykoanalytiske verket fremhever hun betydningen av erotikk, ikke bare som noe tilknyttet begjær eller kjærlighet, men som selve knutepunktet mellom kropp og sjel.
Flere kvinnelige filosofer kan du lese om i boka Kvinner i filosofien – bestill hjem her.
