Mange lesere har et nært forhold til Bjørg Vik (1935-2018) og hennes ofte feministiske noveller, romaner og skuespill.
I høst kom biografien Bjørg Viks vei, skrevet av hennes egen sønn, skuespiller og dramatiker Lars Vik. Boka har fått strålende kritikker: Telemarksavisa ga terningkast 6, mens Marta Norheim i NRK kalte boka «svært leseverdig», «fengslande og interessant».
Sammen med blant annet Magnus Takvams bok om Marie Takvam, føyer Bjørg Viks vei seg inn i en aldri så liten trend med sønner som skriver biografier om sine mødre. Det er også slik programleder Knut Gørvell åpner intervjuet med Lars Vik på Boktips LIVE:
– Er det en ødipal trend i norsk sakprosa at dere skal skrive om mødrene deres?
– Ja, det er en liten klubb vi har laget, flirer Lars Vik.
Vik forteller at det overhodet ikke har vært i tankene hans å skrive denne boka – men at det kanskje har vært en tanke hos moren.
– Hun sa flere ganger de siste årene hun levde: «Lars, kan du love meg en ting? Ikke skriv om meg før jeg er død, da». Jeg skjønte ikke hvorfor hun sa det, for det hadde jeg ikke noen planer om, men kanskje hun hadde det, forteller Vik.
Se hele intervjuet med Lars Vik fra Boktips LIVE øverst i saken. Boka Bjørg viks vei kan du bestille hjem her.
– Veldig mye selvbiografisk
I intervjuet forteller Lars om morens oppvekst på St. Hanshaugen i Oslo, på grensen mellom øst og vest.
– De levde i nesten-fattigdomens grenseland, sier Vik og forklarer at familien, med en far som var kelner og en mor som var billettselger på kino, bodde i en kommunal leilighet hele Bjørgs oppvekst.
– Denne barndommen er vel relativt lik den som skildres i romantrilogien om Elsi Lund. Hvor lik er Bjørg Vik Elsi Lund?
– Bjørg var unnvikende, for hun fikk det spørsmålet flere ganger. Hun ville at bøkene skulle leses som romaner, og det skal de, men jeg tror det er veldig mye selvbiografisk stoff i de bøkene. Det er mange sammenfall mellom ting som skjer i bøkene og ting jeg vet har skjedd, sier Vik.
Ville bli forfatter
Videre forteller Vik at Bjørg var tidlig ute med å ville være en yrkeskvinne. Hun ble sendt på husmorskole, noe hun ifølge Vik ikke kunne fordra.
– Hun skrev. Det var hennes lidenskap fra hun var ganske ung. I et kott i leligheten – det var hennes eget rom – et kott med en lyspære i taket. Hun kunne lukke døra og skrive dagbøker, stiler og fortellinger som hun solgte til venniner.
Men tidlig på 50-tallet var det uvanlig for en kvinne å skulle leve av skrivingen. Likevel kom Vik inn på journalistakademiet, i en klasse med 14 menn og tre kvinner. Men det var ikke journalist Bjørg Vik ville bli.
– Det ble jeg litt forundra over, sier Lars Vik. – Jeg har alltid trodd at Bjørg ville bli journalist og at det var hennes store ambisjon her i livet – å leve av sin penn og skrive for aviser og tidsskrifter.
Etterhvert som han jobbet med materialet, skjønte Lars at han tok feil – Bjørg ville aldri bli journalist, hun ville bli forfatter.
– Men det kunne ikke hun si. En jente kunne ikke si høyt på 50-tallet at «jeg bli forfatter». Det var en uhørt tanke – det tror jeg hun holdt som en hemmelig drøm. Journalistikken var et springbrett over til noe annet, forteller Lars Vik.
Se hele intervjuet med Lars Vik fra Boktips LIVE øverst i saken. Boka Bjørg viks vei kan du bestille hjem her.
