Gulraiz Sharifs debut Hør her’a! var fjorårets store sensasjonsroman. Begeistringen kom fra alle kanter. Anmelderne hyllet den og lesere i alle aldre og fra alle samfunnslag, inkludert biskopen og ordføreren i Oslo, elsket den. Den fikk også Kulturdepartementets debutantpris. Den siste som har meldt seg som stor fan er kronprinsesse Mette-Marit som skal intervjue Gulraiz Sharif for Litteraturfestivalen på Lillehammer. Nå kan Hør her’a! bli sommerens store pocketroman for lesere i alle aldere.
Viktige temaer hylende morsomt beskrevet
Hør her’a! er en roman som sprenger alle rammer. Med humor og et enormt språklig overskudd lar Gulraiz Sharif den snart 16 år gamle pakistanske Mahmoud fortelle om en sommer i Oslo. Han har ikke søkt sommerjobb fordi han vet at folk som heter Mahmoud Mahrof ikke blir kalt inn på intervju. Han bor i tolvte etasje i en blokk i utkanten av Oslo og ser for seg lange dager sammen med kompisen sin, enøyde Arif fra Somalia. Men så får familien besøk av onkel Ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo.
Hør her’a! behandler viktige temaer som ære, skam, kjønn og identitet. Fortellergleden lyser, og den insisterende tittelen kunne ikke vært mer treffende: Hør her’a! Dette må du få med deg.
Ordføreren, biskopen og Mette-Marit
Usedvanlig mange lesere har skrevet om sin enorme begeistring for Hør her’a!. For eksempel mente Ida Fladen at den «var helt fantastisk, faktisk en av de bøkene jeg har likt best gjennom livet» . Biskopen i Oslo, Kari Veiteberg, «lo høgt og grein», mens ordføreren i Oslo, Marianne Borgen mente at Hør her’a! var en «rørende, morsom og varm bok». I forbindelse med intervjuet for Litteraturfestivalen på Lillehammer har Kronprinsesse Mette-Marit skrevet på Gulraiz Sharifs Instagram side: «Du kan være så stolt av den boka! Jeg anbefaler den til alle.» Også Noman Mubashir sluttet seg også til hyllesten: «jeg har både ledd og grått av denne fantastiske boka!».
Også bokhandlerne var ekstatiske, for eksempel Sara i ARK på Strømsø senter i Drammen som anbefalte boken slik: «For en morsom (!), sår, vond, vakker bok! Jeg elsket hvert sekund.» Mens Josefine hos Norli på Eiksmarka skrev: «Skal du lese én bok i høst, så la det bli denne!» Josefine, Norli Eiksmarka.
Se Gulraiz Sharif prate om boka på Boktips LIVE:
«Sjarmerer leserne i senk»
Også kritikerne roste Hør her’a! opp i skyene. VGs anmelder Oda Faremo Lindholm var både rørt og svært begeistret. Hun brukte tittelen «Veldig, veldig fin bok» og skrev at Hør her’a! er «skikkelig viktig og god», og «så rørende at jeg måtte gråte meg gjennom de siste kapitlene.»
En leseopplevelse av de sjeldne og jeg vil anbefale den på det varmeste til lesere i alle aldre. Marjam Idriss, Klassekampen
Under tittelen «Sjarmerer leserne i senk» konkluderte NRKs Anne Cathrine Straume med at «Gulraiz Sharif må være det friskeste pustet i bokhøsten. Han […] etterlater ingen leser uberørt.». Nora Steenberg i Bok365 tok også hardt i: «Norge trenger kanskje covid-vaksine, men bokbransjen trengte denne vitaminsprøyta fra Gulraiz Sharif … La det være sagt: Gulraiz Sharif har skrevet høstens beste innledningsseksvens på en roman. Ja, kanskje tiårets beste. Sjelden har de første sidene av en bok grepet meg mer: fra latter, til refleksjon til stikk i hjertet på knappe ti sider.».
Adressas Stein Roll mente at Hør her’a! «bør bli innkjøpt i klassesett på ungdomsskoletrinnet. Det er mye å snakke om og det med en frisk stil som er både kjempemorsom og seriøs!», mens Nettavisens Jan Ø. Helgesen mente at den var «veldig morsom og litt sår … å lese Hør her ’a! er rock n roll i ekspressfart.»
Ingrid Åbergsjord i Aftenposten kalte Hør her’a! «noe så sjeldent som en morsom, norskpakistansk oppvekstroman om fattigdom og et transbarn, full av særpreg og språklig trøkk. […] Han kan komme til å bli stående som en av bokhøstens fremste, frekkeste og mest underholdende nye stemmer.»
I Klassekampen skrev Marjam Idriss blant annet:
«Hør her’a er en leseopplevelse av de sjeldne og jeg vil anbefale den på det varmeste til lesere i alle aldre. Dette er boken jeg ventet på som ungdom. Heldigvis kom den nå. … et viktig eksempel på litteratur skrevet både til og om minoritetetsleseren. … Sharif vitser om hvit middelklasse («norske nordmenn»), om Siv Jensen («psykobitch»), om rasisme innad i innvandrermiljøene, om den pakistanske familien sin, faren som «ikke kom til Norge for å snakke med innestemme», moren som løper etter ham med sandalen hevet halve romanen, nabolaget sitt, somaliere, irakere, norsk arbeiderklasse.»
