«Jeg hadde gått med på å filme i Bodø midt under en svær NATO-øvelse, og akkurat det viste seg å ikke være så lurt, forteller Mayday-forfatter Grethe Bøe.
– For der stod jeg, med fullt filmteam ved rullebanen på Bodø lufthavn, mens F-16-fly tok av i ett bankandes kjør like ved. Et F-16-fly som tar av overskrider 110 decibel.
Litt senere kom hun i prat med noen av NATO-pilotene som bodde på samme hotell som filmteamet. Pilotene fortalte om regelmessige stress-flyvninger mellom NATO-fly og russiske kampfly på grensen mellom Norge og Russland.
– Og jeg tenkte: hva om de krasja?
Maktpolitikk og mørke hemmeligheter
Spørsmålet ble utgangspunktet for thrilleren Mayday, som utkom i januar til stor jubel.
– Boka handler om hvordan maktpolitikk gjør at en enkel ulykke kan utløse politisk kaos og i verste fall krig, og om våre sårbarheter i møte med manipulasjon og maktmisbruk. På alle nivåer. De viktigste karakterene i boka har klare svakheter de kompenserer for, alle har de mørke hemmeligheter. Noen kollapser, noen fortrenger og flykter inn i galskapen eller farmasøytisk lobotomi, noen blir kyniske og desillusjonerte, noen blir aggressive, mens jeg er opptatt av hvordan vår sårbarhet kan bli en styrke. Men, mest av alt handler dette om at «amor omnia vincit». Kjærligheten overvinner alt. Så det er vel en kjærlighetshistorie pakket inn i badass arktisk action, egentlig.
I sentrum av historien står NATO-piloten Ylva, av Bok365 omtalt som «nordområdenes svar på Lisbeth Salander».
– Til å begynne med ville jeg skape en kvinnelig Jason Bourne eller Jack Reacher, en bad-ass heltinne. Men det tok ikke lang tid før hun nekta å underkaste seg det regimet. Hun gjorde ikke som jeg ville, hun sleit seg og nå må jeg høre på henne og ærlig skrive det som kommer ut av henne. Jeg blir stadig overrasket av henne og merker at jeg blir mye mer glad i henne sånn. Det står så uendelig mye mer på spill når hun kommer fra et ekte sted i meg. Hun blir mer relevant. Hun er ekstremt sterk og ekstremt sårbar.
Ylva er modig, lojal og sannhetssøkende, og ikke rent lite imponerende i måten hun håndterer et F-16 fly i Arktis med livet i behold. Men hun har og sine negative sider, skal vi tro Bøe.
– Hun kjører sitt løp og er ganske ego. Jeg ville ikke havna i konflikt med henne, for jeg tror hun kan være ganske brutal. Jeg synes hun burde vise mer interesse både for sin mor og sin samiske slekt. Hun frykter også ømhet og nærhet. Det blir litt anstrengende å forholde seg til for en romantisk forfatter.
Tett på virkeligheten
Mayday er en bok som har krevd sin research, om alt fra jagerfly til internasjonal politikk og geografi. Og Bøe simpelthen elsker research.
– Det er det viktigste, jeg er som en unge i leketøybutikken. Selv om dette er ren fiksjon, ville jeg legge meg så tett på virkeligheten som mulig, så alle fakta i boka kan understøttes med flere faglige artikler, møter med eksperter, samt at fagfolk har lest gjennom manus og gjort grundige fakta-sjekker. Jeg må vel også innrømme at jeg er ekstremt nerdete. Jeg lytter til foredrag, politiske symposium, leser faglitteratur og ulik forskning hele tiden. Dess mer jeg lærer, dess mindre skjønner jeg … og blir inspirert til å lære mer.
– Og hva nytt lærte du denne gang?
– At det er minefelt i grensesonen mellom Norge og Russland, nøyaktig hvor mektig det millitærindustrielle komplekset er – vi krisemaksimerer ikke nok! Hvor lite jeg skjønner av cybernetikk, at ørn kan fly opp med en reinkalv i klørne, og at flere soldater dør etter at de kommer hjem fra krig enn i krig!
Å jobbe med bok vs. film
Mayday er Bøes første bok, men hun har mange års erfaring fra filmens verden som manusforfatter og regissør. Hun beskriver overgangen til bokskrivingen som vanskelig i starten.
– Det tok tid å venne seg til å skrive i et helt nytt format. Film er et veldig ytre styrt format, både kunstnerisk og rent praktisk. Manus kan kun beskrive det vi ser og hører. Indre monologer, tankesprang, filosoferinger og lang eksposisjon av bakgrunnshistorier er fy-fy. Det samme er komplisert språk og heftig bruk av adjektiv og adverb. Alt skrives konsist og i presens. Det er et arbeidsdokument. I tillegg vet forfatter at det hun skriver bør la seg finansiere og gjennomføre. I forarbeidet, på sett og i post-produksjon må regissør hele tiden kompromisse og forhandle, alt er en j… kamp.
Å frigjøre seg fra alt dette tok tid, men så plutselig løsnet det for Bøe.
– Jeg skjønte at jeg kunne skrive hva jeg ville, hvordan jeg ville og da … Halleluja! Englene sang, himmelen åpnet seg og jeg ble født på ny. Nå er jeg hekta.
