Myriam Bjerkli er både forlegger, forfatter, oversetter, selger og frilansjournalist. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle, til strålende anmeldelser. Stella Polaris kom ut i februar 2019. 5. til 7. mars møter du henne på Krimfestivalen 2020 (meld deg på her!).
Hva skriver du på akkurat nå?
Akkurat nå språkvasker jeg Djevelens yngel. Den handler om ni år gamle Eivind som blir kidnappet midt i Sandefjord sentrum, samme dag som 17 år gamle Tobias forsvinner i Kodal. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen fokuserer først og fremst på Eivinds forsvinning. Hvem vil kidnappe en ni år gammel gutt? Da han får mistanke om at kidnapperen er guttens halvsøster som forsvant mange år tidligere, blir det enda mer uforståelig. Midt i kaoset får Håkon også en drapssak i hendene. Har de tre sakene noen sammenheng? I tillegg er jeg i gang med en ny krimroman om en kvinne som har en ekkel følelse av at noen holder øye med henne. Telefonen ringer, men ingen snakker. Dekkene på bilen blir skåret i stykker. Og da det blir funnet en død, prostituert kvinne som kunne vært dobbeltgjengeren hennes, brutalt drept, i en grøft rett utenfor byen …
Hvordan begynte du å skrive?
Jeg begynte å lese som femåring, og siden vi flyttet mye, ble bøkene på mange måter de mest stabile vennene mine. Den gang var jeg sikker på at jeg skulle bli forfatter som «stor», men så kom livet i veien og jeg begynte å jobbe fulltid da jeg var seksten, og tok først opp skrivingen igjen som voksen. I 2007 debuterte jeg med min første ungdomsbok på Gyldendal, grøsseren Cyprianus.
Hvorfor skriver du krim?
Tja, jeg skriver egentlig mye annet også, men siden jeg skriver etter «innfallsmetoden», det vil si at jeg aldri vet hvordan ting går, er krim ekstra spennende. Det er som å se en spennende film der jeg selv bestemmer handlingen.
Hvor får du ideene dine fra?
Overalt. Fra eget og andres liv, fra aviser og fra historier jeg hører. Fra en overaktiv fantasi. Hvis jeg ser en eldre dame i en kåpe ved et buss-stopp, er hun aldri bare på vei hjem fra et symøte, da er hun på vei hjem fra et møte med elskeren sin. Kanskje han ligger igjen død i en blodpøl. Kanskje hun har en pistol gjemt i kåpelommen.
Hvorfor er krimsjangeren så populær?
Kanskje fordi vi jevnt over har det ganske trygt i Norge, slik at vi trenger litt ekstra spenning? Også går det jo som regel bra til slutt, rettferdigheten seirer, ting «går opp»?
Hva er spesielt med den nordiske krimromanen?
Det er vel generelt mye natur og mørke og realisme? Gjerne samfunnskritisk og sosialdemokratisk, den lille mann mot makta? Ikke så mye biljakt, glamour og voldsomme scener som i for eksempel amerikansk krim?
Hva er viktigst for deg i en god krim?
Det viktigste for meg er at den er spennende. Hvis jeg kjeder meg underveis, så hjelper det ikke om språket er aldri så godt, om menneskene er aldri så interessante. En krim MÅ være spennende.
Hva er din favoritt-krimroman gjennom tidene?
Jeg har to som deler førsteplassen. Elskede Poona av Karin Fossum, og I blodet av Dennis Le Haane.
Har du i tillegg tre gode krimtips?
Jeg lot meg imponere av Peter Mays serie fra Hebridene. Jeg synes også Ruth Lillegravens Alt er mitt var en veldig velskrevet debutkrim. Jeg synes det er mange dyktige norske krimforfattere, og er svak for de som ikke bare skaper et krimmysterium, men også graver i det psykologiske, som Karin Fossum, Torkil Damhaug og Agnes Matre. Jeg foretrekker også ofte bøker skrevet av kvinner: Unni Lindell, Merete Junker, Trude Teige, Anne Holt med flere. Kanskje fordi jeg føler at kvinner ofte er bedre på å beskrive mellommenneskelige relasjoner?
Har du en favoritt-krim-TV-serie?
Jeg er ansiktsblind, så jeg sliter litt med innlevelsen i TV-serier. Men jeg elsker psykologiske thrillere, med Sir Anthony Hopkins og Jodie Foster i Nattsvermeren som absolutt uforglemmelig ener.
