Stoisismen er tilbake: Filosofi som medisin mot angst, frykt og bekymring

– Stoikerne forsøkte å komme til bunns i hvor uroen i mennesket kommer fra, og hjelpe oss med å fjerne den ved roten, sier filosof Jens Oscar Jenssen. Kanskje er det derfor den 2000 år gamle filosofien nå har fått en renessanse.

Portrett av Jens Oscar Jenssen med omslaget til «Stoisk ro»
Jens Oscar Jenssen driver til daglig filosofisk praksis. Han mener den antikke stoisismen har mange aspekter som er relevant i dag. (Foto: Åsmund Holien Mo)

– Hva er et godt menneskeliv?
– For å finne svaret på det, må du først stille deg selv spørsmålet: Hva er et menneske?
– Hvorfor det?
– Hvordan kan man skjønne hva et godt menneskeliv er, uten først å vite hva det innebærer å være et menneske?

Slik åpner den nye boka Stoisk ro – livsvisdom for vår tid.

Med andre ord: Er du en som lett irriterer deg over kverulanter, er denne innføringen i stoisk filosofi kanskje ikke noe for deg. 

Om du derimot er en som ikke kan la være og spørre og grave helt til du kommer til bunns i et problem – og da spesielt det som har med livets grunnbetingelser å gjøre – har du kommet til ditt lille filosofiske paradis. Velkommen skal du være.

Stoisk ro åpner altså med ett enkelt spørsmål – hva er et godt menneskeliv?

Det utløser 170 sider filosofisk diskusjon, formet som en dialog mellom en ung nysgjerrigper og en eldre læremester.

Men slapp av: Nettopp derfor er teksten muntlig og lettfattelig, selv for en som ikke engang har satt et eneste bein i en ex.phil-forelesning.

Forfatter Jens Oscar Jenssen forteller at stoisk filosofi opprinnelig ble formidlet muntlig mellom lærer og elev, og at han i skriveprosessen har ønsket å bevare denne levende tilnærmingen til filosofien.

– I tillegg tror jeg dialogformen gjør at resonnementene blir lettere å følge for de som ikke først og fremst er faglig interessert, men interessert i hvordan stoisismen kan gi dem et bedre liv, sier Jenssen.

STOISISMEN

  • Retning i gresk filosofi grunnlagt av Zenon fra Kition ca. 300 f.Kr.
  • Kjente stoiske filosofer er Seneca, Epiktet og Marcus Aurelius.
  • Målet er å skape lykke. Den nås gjennom dyd.
  • Dyd beror på viten, men krever vilje
  • Andre viktige aspekter: å leve i overensstemmelse med naturen og menneskeslektens enhet

Kilde: Store norske leksikon

Praktisk livskvalitet

Et bedre liv er nettopp det stoikerne ønsker seg.  Men ulikt det en gjerne tror om filosofer, nøyer de seg ikke med å tenke på det: Det drøyt 2000 år gamle tankesettet har rykte på seg for å være en praktisk filosofi som faktisk lar seg gjennomføre i hverdagen.

Jenssen forteller at stoisismen handler om å håndtere livets små og store utfordringer: Sykdom, død, kjærlighet, følelser, fornærmelser, emosjoner (både egne og andres), motstand, alderdom.

Stoisisme er livskunst satt til verks i et vanlig hverdagsliv

– Kort sagt, alt et menneskeliv potensielt rommer. Stoisisme er livskunst satt til verks i et vanlig hverdagsliv, sier han.

Du har helt sikkert hørt uttrykket «stoisk ro», kanskje uten å vite helt hva det kommer av. Jenssen forteller at de gamle stoikerne var kjent for å møte livets utfordringer med indre ro, fatning og medmenneskelig anstendighet. Det er her det norske uttrykket antakeligvis kommer fra.

– Det var vesentlig for stoikerne at deres filosofi ikke kun var teori, men noe som gjorde dem bedre rustet til å møte alt et menneskeliv potensielt kan romme, sier Jenssen.

Stoisk ro i urolige tider

Tidligere i vår skrev Morgenbladet om stoisismens noe overraskende renessanse: Alt fra Silicon Valley-gründere, podcast-vert Sam Harris og det amerikanske militæret, til hverdagsfolk på internett, trykker nå Seneca, Marcus Aurelius og de andre stoikerne til sitt bryst.

Kanskje er det ikke så rart i møte med en konstant strøm av nyheter, der klimakrise, koronakrise eller finanskrise er stikkord. For er ikke stoisismen filosofien som hjelper deg å finne ro i en urolig tid?

Det mener i alle fall Jenssen:

– Stoikerne så på filosofien sin som medisin mot angst, sinne, frykt, bekymring og andre former for psykologisk uro. De forsøkte å komme til bunns i hvor uroen i mennesket kommer fra, og hjelpe oss med å fjerne den ved roten.

De forsøkte å komme til bunns i hvor uroen i mennesket kommer fra, og å hjelpe oss med å fjerne den ved roten.

Jenssen tror at mange har behov for en dypere mening i en travel tid, for å fylle et tomrom etter religiøse systemer og ritualer. Når ord som «stressmestring» og «mindfulness» er dagligtale, har det også banet vei for å se på den gamle vestlige filosofiens snakk om «sinnsro» i et nytt lys, tror Jenssen.

– Selvhjelpslitteratur har blitt en enorm trend og et enormt marked, og stoikernes lettfattelige, presise filosofi har vist seg å kunne omsettes på dette markedet.

«Toxic» filosofi?

Men nyvunnet populæritet til tross: Suksessens trofaste følgesvenn er, som kjent, kritikken. Og for stoisismens renessanse i vår «woke» tidsalder, handler det om mannsrollen.

Tar man et raskt overblikk i den stoisistiske internett-sfæren, kan det se ut til at flesteparten av filosofiens nye tilhengere ser ut til å være unge menn.

Mange frykter derfor at stosismens fokus på selvkontroll og distansering til egne følelser, fremmer en form for gammeldags og – for å si det på internettsk – «toxic» maskulinitet.

Stoisismen sikter mot «urokkelig sinnsro», men det handler ikke om å undertrykke følelser, eller å være «maskulin»

Jenssen er usikker på om inntrykket stemmer, og ser ikke noen grunn til at stoisismen skulle appellere mer til menn. I alle fall ikke dersom nøkkelsetningene og prinsippene blir satt inn i sin rette sammenheng.

– Stoisismen sikter mot «urokkelig sinnsro», men det handler ikke om å undertrykke følelser, eller å være «maskulin». Tvert i mot utfordret de gamle stoikerne overflatiske manndomsidealer. For øvrig er flere av de mest fremtredende akademikerne som skriver om stoisismen, kvinner, sier Jenssen.

Menneskenaturen forblir den samme

På tross av sine 2000 år, virker det altså som stoisismen er relevant som aldri før. Nettopp derfor har boka også fått undertittelen «Livsvisdom for vår tid», forteller Jenssen.

– Stoikerne mente at menneskenaturen forblir den samme, uavhengig av historiske forandringer. Noe av hensikten med boka er å vise hvorfor de hadde rett i det, og hvorfor deres menneskeforståelse fortsatt har relevans.

Stoikerne mente at menneskenaturen forblir den samme, uavhengig av historiske forandringer

Men selv om menneskene ikke lar seg forandre av omgivelsene våre, forandrer vi omgivelsene fortløpende. Klimakrisen er et faktum, og Jenssen trekker frem stoisismens natursyn som nok et eksempel på tanker det kan være godt å ha med seg, selv i 2020. 

– Det finnes ingen annen gud enn Naturen (les: kosmos, altet, universet), mente stoikerne. Menneskelig blomstring kommer derfor av å lære å akseptere skjebnen vår, og å tilpasse seg betingelsene Naturen til en hver tid legger for oss, forteller han.

Du kan lese mer om Stoisk ro her (den er også tilgjengelig som e-bok). Jens Oscar Jenssen driver til daglig filosofisk praksis, blant annet med utgangspunkt i stoisismen.