Er du som meg, fnøs du første gang noen fortalte at fasting ikke bare var en effektiv måte å gå ned i vekt på, men også veien til et bedre og sunnere liv.
Å sulte seg, virkelig?
Vel, skal vi tro Jason Fung, nefrologi-spesialist, diabetes-forsker, og forfatteren bak boka Faste – den komplette guiden, er det en grunnleggende forskjell mellom å sulte og å faste: Der sulting er ufrivillig, noe du blir påtvunget og som er utenfor din kontroll, handler fasting nettopp om å ta kontrollen tilbake: Du tar kontroll over matinntaket ditt for å oppnå best mulig effekt.
«Det er forskjellen mellom å løpe for å holde seg i form og å løpe fordi du har en løve etter deg,» som Fung skriver.
Men å gå uten mat over lengre perioder, kan vel uansett ikke være spesielt sunt? Her slår i alle fall mine fordommer inn: Skal du faste, er du nødt til å gå uten mat i dager eller uker, kanskje måneder. Fung understreker at det ikke er tilfellet: De aller fleste faster, faktisk, uten at de vet det, mellom middag om kvelden og frokost dagen etter. Denne pausen uten matinntak, kanskje på rundt 12 timer – det er også faste.
Fasting, slik Fung forklarer det, er med andre ord ikke det vi tror. Gjennom forskning og personlig utprøving, har Fung funnet at ulike former for fasting kan gi en lang rekke utpregete helsefordeler, som blant annet:
- gjør deg klarere i hodet og gir deg bedre konsentrasjon
- fører til vekttap og tap av kroppsfett
- senker blodsukkernivåene
- bedrer insulinfølsomheten
- gir økt energi
- setter fart i fettforbrenningen
- senker kolesterolet i blodet
- forebygger Alzheimers
- reverserer aldringsprosessen
- minsker betennelse i kroppen
Historisk sett har fasting vært en helt normal del av menneskers hverdag – nettopp på grunn av disse helseeffektene – men praksisen har i moderne tid blitt glemt som noe annet enn en tradisjonell religiøs skikk.
Her er noen andre utbredte myter om fasting, hentet fra Faste – den komplette guiden.
1. Faste setter deg i «sultemodus»
Det er logisk å tenke at å faste vil føre til at kroppen skrur seg av: At man får et lavere stoffskifte, og dermed blir trøttere, kaldere og har mindre overskudd. At dette skjer når man reduserer sitt daglige kaloriinntak er godt dokumentert.
Det samme gjelder ikke for fasting, ifølge Fung. Når man faster, senkes ikke stoffskiftet – det gasser på. Se for deg at du lever i et jeger-sanker-samfunn: Du må regne med å gå lengre perioder uten å finne mat. Hadde kroppen senket energinivået hver gang dette skjedde, ville du til slutt ikke hatt energi til å lete etter mer mat og mennesket ville til slutt dødd ut.
Kroppen er selvfølgelig smartere enn som så. Hvis man går lengre tid uten mat, bruker kroppen energien den har lagret i fettet som drivstoff i stedet. Under fasting, bytter vi rett og slett energikilden fra mat til kroppsfett. I et overlevelses-perspektiv er det bra for å ha energi til å finne neste måltid. I dag kan den samme logikken brukes for å gå ned i vekt.
2. Faste gjør at du forbrenner muskler
Under fasteperioder, bruker vi altså energien lagret i kroppsfettet. En annen myte, i følge Fung, er at kroppen også begynner å ta av musklene. Men musklene blir derimot bevart helt til det er så lite kroppsfett igjen at kroppen ser seg nødt til å ty til musklene for å få energi.
Dette skjer bare når mengden kroppsfett er mindre enn 4 prosent. Det er altså snakk om et ekstremt lite nivå– til sammenligning har mannlige maratonløpere på toppnivå rundt 8 prosent kroppsfett (og kvinnelige litt mer).
3. Faste fører til for lavt blodsukker
Begynner man ikke å skjelve og svette hvis man faster for lenge? Dette er symptomer på for lavt blodsukker, men har lite å gjøre med fasting, ifølge Fung.
Kroppen har flere mekanismer som sørger for å holde det innenfor riktig område. Under en faste begynner kroppen å bryte ned glykogen (korttidslagret glukose) i leveren for å skaffe glukose. Dette skjer hver natt mens du sover for å holde blodsukkeret på normalt nivå mens du faster over natten.
Faster man over lenger tid, begynner leveren å produsere ny glukose ved å bruke glyserol, som er et biprodukt ved nedbrytningen av fett. Det er med andre ord ikke nødvendig å spise glukose for å holde blodsukker-nivået oppe.
4. Faste resulterer i overspising
Ok, så er faste sikkert trygt nok i seg selv. Men hva skjer når man bryter fasten – vil man ikke da være ekstremt sulten og dermed overspise?
Studier av kaloriinntak viser faktisk en svak økning i inntaket den første dagen etter en faste, skriver Fung. Dagen etter en faste på et døgn øker det gjennomsnittlige kaloriinntaket fra 2436 til 2914.
Men hvis du inkluderer det man vanligvis ville ha inntatt i løpet av hele perioden på to døgn, 4872 kalorier, er det fremdeles en netto nedgang på 1958 kalorier. Det økte kaloriinntaket er ikke i nærheten av å gjøre opp for de kaloriene du ikke fikk i deg på fastedagen.
I sitt arbeid på klinikken Intensive Dietary Management Program, mener Fung at han vel så gjerne ser at apetitten avtar i perioder med lengre fasting.
5. Faste tapper kroppen for næringsstoffer
Det er viktig å skille mellom to forskjellige typer næringsstoffer: Mikro og makro. Mikronæringsstoffer er vitaminer og mineraler du får gjennom maten, mens makronæringsstoffer er proteiner, fett og karbohydrater. I følge Fung er det ingen vesentlige karbohydrater som kroppen trenger for å fungere, så det er umulig å få karbohydratmangel.
Fett og proteiner er derimot nødvendig. Før og etter en fasteperiode kan det derfor være nyttig å følge en lavkarbodiett, som øker prosentandelen av fett og proteiner du inntar, slik at kroppen kan spare mer til en regnværsdag.
Faster du i kortere perioder (under 24 timer), får du i deg nok av mikronæringstoffene i måltidene før og etter fasten. Skal du faste lenger, kan det være lurt å ta vitamintilskudd.
6. «Det er bare ren galskap»
Vitenskapens tale er klar, mener Fung: Fedme er forårsaket av en eller annen form for overspising. Lar du være å spise, vil dette gå utover fettprosenten. Verre er det ikke.
Spørsmålet er om det er sunt, og om det lar seg gjøre: I følge boka til Fung, er svaret på begge et klart ja.
