Det var den søndagen utepilsdrikkerne ikke lenger virket som ynkelige nikotinslaver. Sola skinte iherdig og det virket med ett corny å holde seg inne. Så for å svette ut en lang kveld med Bezzerwizzer – ja, det staves dessverre sånn – og skrekknerding føltes det riktig å sykle en tur. Som vanlig ble jeg overrasket over hvor kort vei det er fra Oslo sentrum til sjøen og skogen og bondegården. Mange Oslofolk bor på bygda.
På Manglerud så vi noe som lignet et hode på en stake. Vi stanset og steg av syklene. Ved nærmere øyensyn viste det seg å være en svart parykk, ikke ulik scenesveisen til puddelrocker Åge Sten Nilsen. Den hadde hengt der lenge nok til at en edderkopp hadde spunnet nettet sitt i den. Et eller annet sted på østkanten virrer en skallet vokalist omkring og lurer på hvor han har hengt fra seg håret.
ØSTKANTEN
Jeg tviler ikke på at tendenser til parallellsamfunn fins, men vi så dem ikke på denne turen. Vi så en rockeparykk, unger som mata gjess og at folk flagga for frigjøringen.
BYSYKLING
Tidligere Talking Heads-sjef David Byrne har skrevet bok om å oppleve storbyer som syklende. Den har jeg ikke lest, men den er sikkert utmerket.
DET VAR DET, DA
Spørsmål jeg har lest i det siste:
«Hvem i Skam er du?»
«Hvilken pasta er du?»
«Hvilken chai er du?»
Til dem alle: Jeg vet ikke! Slutt å spørre så vanskelig.
STREIK
Det hadde vært fint om arbeidsgiverne bare kunne innfri kravene, sånn at alle kan komme seg videre.
TTIP og TISA
Hvis jeg hadde vært for at internasjonale storselskaper bestemmer mer og folk – via politikerne de har valgt – mindre, så hadde jeg antakelig gått inn for disse avtalene. Kanskje til og med påstått at de var nødvendige.
MEN AT MAN NOGET VIL
Det er ikke så viktig for meg hvem vi er i krig med, det viktigste er at vi er i krig.
RAIF BADAWI
Sist lørdag var det to år siden dommen. Dommen står der fortsatt, men piskingen har blitt utsatt etter de første femti slagene. Kanskje takket være internasjonalt press. Amnesty fortsetter å demonstrere foran den saudi-arabiske ambassaden i Oslo første fredag i måneden, klokka 9 om morgenen. Det er sikkert plass til noen til første fredag i juni.
UTLÅN AV E-BØKER
Selvfølgelig er det latterlig med begrensning på bibliotekutlån av e-bøker. Men bare hvis man også mener enten at
- a) ingen skal kunne leve av å være forfatter
eller
- b) forfattere må få grunnlønn av staten, etter en prosess hvor et offentlig oppnevnt organ bestemmer hvem som får lov til å være forfatter.
EUROVISION
Jeg skulle ønske at jeg brydde meg mindre om dette og mer om sånt som faktisk betyr noe.
PRAT
Torsdag 12. mai: det siste av fem foredrag på Nasjonalbiblioteket. Denne gangen handler det om vittighetspressen i Norge, fra midten av attenhundretallet til slutten av nittenhundretallet. Landet holdt seg med ukentlige satiremagasiner på en tid da folk flest knapt kunne lese. Selsomt. Jeg kan ikke garantere for foredraget, men stoffet er spennende.
BERGEN
Samme dag er det premiere på Direktøren for det hele på Den Nationale Scene. Lars «von» Trier skrev filmen, Jack McNamara dramatiserte på engelsk, jeg har oversatt til norsk. Jeg mistenker at dette kan bli stilig og morsomt og en smule klokt.
LOV/LOV TIL
Her er det jeg tror: Det er lov å være blid, men man får lov til å være blid.
*
LEST:
Ingenting! Vu hu!
SETT:
Turandot(Den norske Opera og Ballett)
I denne oppsetningen ønsker regissøren å fortelle oss at alle blir overvåket av kamera hele tida, og at overvåkingen er total. Det er vanskelig å få det til å gå i hop med et eventyr om en prins som blir forelsket ved første blikk, og deretter risikerer livet ved å gjette gåter for å få den sure prinsessa.
Hvis operaen i stedet hadde bygget på et norsk eventyr: Det kan være fruktbart å sammenligne Askeladdens fremferd i «Prinsessa som ingen kunne målbinde» med innsatsen til en Idol-deltaker, men usikkert hvor mye fortellingen og det moderniserte grepet tilfører hverandre. Eller om det gjør publikum klokere.
Jeg skjønte ikke hvorfor prins Calaf så brått mister sitt hjerte til Turandot, slem som hun åpenbart er, men det kan være en sånn «gutter faller for slemme jenter»-greie.
Også uttales det torandått. Ikke tyrandå, som på fransk. Det er et persisk sagn, med handlingen flytta til Kina, i en opera på italiensk, og de synger dått.
En midtsommernattsdrøm(Centralteatret)
To akter på under to timer med pause. Jo Strømgren har tatt bort håndverkernes spill i spillet, uten at man savner det. Gruppa Fjerdeklasses Produksjoner blander blankvers med moderne og selvbevisst liksom-sleivete komediespill. Vakkert og artig om hverandre. Nader Khademi og Henriette Faye-Schøll sløyt morsomme som henholdsvis alven Puck og en busk. Håper skuespillerne trengte pausen, for publikum gjorde det ikke.
Captain America: Civil War (kino)
Superhelter slipper opp for skurker og slåss mot hverandre. En fyr mister en arm, en annen blir lam, men ingenting kjennes berører. Captain America er oppriktig, Iron Man sarkastisk. Humoren er best: Spider-Man som slåssende fanboy, og Ant-Man som han som også får være med. Når filmen er slutt, er vi omtrent der vi begynte, bortsett fra at det er blitt enda flere superhelter som skal være med neste gang. Dette føles som et langt og skramlende hvileskjær i påvente av filmer vi har blitt lovet om to år, hvor Thanos skal angripe jorda, evighetssteinene er Tingen Som Alle Vil Ha og heltene må bli venner igjen for å slå tilbake. Det må dessuten være lov å si at til hevnere å være, hevner The Avengers fint lite.
Tempest(dvd)
Helen Mirren som magikeren Prospera, Ben Whishaw som Ariel, regi av Julie Taymor, som laget scenemusikal av Løvenes konge. Selv den kraftig irriterende Russell Brand klarer ikke å ødelegge dette.
The Saddest Music in the World (dvd)
Fabelaktig stumfilmaktig surr etter manus av Kazuo Ishiguro. Fortellingen om den kvinnelige ølmogulen som utlyser en konkurranse mellom all verdens land (inkludert «Afrika») om å ha den sørgeligste musikken. Inneholder amputasjon! Et orkester med bind for øynene! En søvngjenger! Cupsystem! Glassbein fulle av øl! Guy Maddin er et av de kuleste filmnavnene å droppe. Blant bonusmaterialet fins «Sissy-Boy Slap Party». Den også ses på Youtube.
King of Comedy(dvd)
Scorsese instruerer Robert de Niro som Rupert Pupkin, mannen som vil bli komiker, med middels talent og ubegrenset pågangsmot. Flaufint.
Game of Thrones S5 [sic] 01 (tv)
Hvem er han igjen? Er ikke han død? Hvor er de nå?
