Han der Jo Nesbø, altså

I mars kommer Jo Nesbø med romanen Tørst, om en vampyristisk seriemorder i Oslo. Jeg tviler ikke et øyeblikk på at det er en spennende bok som kommer til å bli en fortjent internasjonal bestselger, men hvor original er den? Her er et utdrag fra en e-post jeg sendte til min redaktør allerede i 2014:

(…) rundt om i Oslo blir [det] funnet ofre for noe som tilsynelatende må ha vært vandøde vampyrer, men som viser seg å være et nettverk av levende vampyrer – en gjeng dekadente rikinger som drikker blodet av levende skapninger fordi de liker det, det får dem til å føle seg levende. Merkelig nok er denne kretsen referert til allerede i DMGPS [Døde menn går på ski].

Den sistnevnte boka kom ut i 2002. Og her, fra min CV på cappelendamm.no:
musikalen Tørst (musikk: Asbjørn Arntzen, medforfatter: Morten I. Holter) (1992)

Dette kan dreie seg om tilfeldigheter, men da må det tilføyes at disse sammenfallene føyer seg inn i en lang rekke. Nesbøs Snømannen (2007) har flere påfallende likheter med min bok Monster, som kom ut samme år og antakelig litt før hans. Begge bøkene beskriver avriving av kroppsdeler, kauterisering og gjemming i fryseboks. Dessuten har begge som et hovedmotiv at vesener som hører til i snøen – henholdsvis snømenn og isbjørner – dukker opp i hager og hus.

Tilfeldig?

Dette er ikke noe jeg skriver for å sverte en god kollega. Jeg unner Nesbø all den framgang og berømmelse og rikdom som skrivingen har gitt ham. Det er ikke penger jeg er ute etter. Det eneste jeg ber om er en liten innrømmelse. Så får vi se om Nesbø er stor nok til å vedstå seg at han har «lånt» fra en mindre kjent og mindre økonomisk framgangsrik forfatterkollega.

ELITE

Marit Arnstad til ABC Nyheter: – Jeg er lei av at miljøeliten stempler oss
som klimaverstinger!


Hvis man søker på forskjellige typer elite, får man følgende resultat:

  1. kultureliten: Omtrent 65 800 resultater
  2. «den politiske eliten»: Omtrent 11 600 resultater
  3. miljøeliten: Omtrent 8 410 resultater
  4. langrennseliten: Omtrent 6 710 resultater
  5. «den økonomiske eliten»: Omtrent 2 560 resultater
  6. «den sosiale eliten»: Omtrent 912 resultater
  7. «den akademiske eliten»: 435 resultater


Det er ikke gitt at kultureliten er så mye viktigere enn de andre elitene at det er den vi bør snakke mest om, i hvert fall ikke seks ganger oftere enn den neste eliten på lista. Det kan hende at «elite» er et ord som har nedfelt seg i språket og nå lettere knyttes til kultur enn til andre områder. I så fall er det en mulig forklaring på et tilsynelatende misforhold.

Jeg vet fortsatt ikke hva miljøeliten betyr, men jeg mistenker at det er de som jobber i organisasjoner som vil fase ut fossilt drivstoff så fort som mulig.

«Fossilt drivstoff-eliten» gir ikke et eneste resultat. «Klimaverstinger» gir omtrent 12 300.

Inspirasjon til en kort, komisk roman om prostatakreft og barmhjertighetsdrap.
Inspirasjon til en kort, komisk roman om prostatakreft og barmhjertighetsdrap.

HØRT
Glenn Branca: The Ascension
Rytmisk gitarstøy. Musikkelitemusikk. Sånt jeg liker hovedsakelig for å oppnå anerkjennelse fra folk jeg ikke kjenner. Men bra støy, da.

Bowie70(konsert, Rockefeller)
Ett år etter at Bowie døde: En imponerende samling norske sangere (og et par gitarstjerner) med et stort og strålende band bak seg framførte innpå tre timer med Bowie-låter. Vel verdt å bli dytta, sølt øl på og å bli stående å strekke hals bak unødvendig høye mennesker for. Fjellstøtt fra Beranek og Håvard Bakke. Andre høydepunkter: Øystein Klosters hypre «Look Back in Anger». «Space Oddity» med Åse Kleveland. Åse Kleveland! Og Stephen Ackles’ mektige, Orbisonske versjon av «Wild is the Wind» (som vel opprinnelig ikke er en Bowie-låt). Ekstra Bowie-poeng til Anders Baasmo Christiansen som sang «Slip Away» fra undervurderte Heathen.

De som vil hylle mer, kan gjøre det for eksempel i Drammen lørdag den 14. januar i regi av Grenland Bowieforum (!).

SETT
Sherlock S4 E1
Dette skrives før jeg ser E2, men postes etter. Det har ingenting å si. Mange av oss er prinsipielt for denne serien. Jo mer sutrete folk blir på sosiale medier, dess grundigere vil vi lete etter noe positivt å trekke fram. Sherlock har bevist at en serie ikke trenger å være troverdig for å kalles smart.

Flukt E01
Leo Ajkic reiser dit flyktningene er. TV om mennesker.

Valkyrien S01 E01
Sitat egen Facebook-melding: «Idé til en spenningsserie for norsk TV: Det er noen menn som holder på med noe muffens. Også er det en annen mann som forsøker å finne ut hva de gjør, men han blir også beskyldt for noe. Alle snakker lavt unntatt når de roper. Og så er det kanskje en dame. NB. Trenger finpuss.»

Les Miserables (tv)
I hovedrollene: Wolverine, Catwoman, Gladiator, Newt Scamander og hun fra Mamma Mia. I disse dager er det ekstra fascinerende med Bowie-hyllest fra Russel Crowe i rollen som den urimelige politiinspektør Javert. Alle synger alt de tenker til enhver tid, omgitt av sultne og møkkete fattigfolk på sitt mest melodiøse.

Den digre musikalen om båtflyktninger i Middelhavet er antakelig fortsatt noen år unna. Jeg har ikke glemt Åsleik Engmark og Jon Rørmarks oppsetning, som til tross for sin utmerkethet ikke var noen diger musikal.

LEST

Smal litteratur.
Smal litteratur.

Stewart Lee: Content Provider. Selected Short Prose Pieces, 2011–2016
Gjentakende, arrogant og selvsentrert fra Observer-spalta til standupkomikernes og Guardian-lesernes standupkomiker. Som tv-serien Sherlock, et av de kulturelle fenomenene man holder fast ved også når det gradvis har gått over til å handle bare om seg selv.

Lewis Trondheim, Keramidas: Mickey’s Craziest Adventures
Elleville Disney-variasjoner i form av helsider fra fingert sekstitallsblad.

Scott Snyder, Greg Capullo m.fl.: Batman Volume 6. Graveyard Shift
Det er mulig tegneserier ikke bare er for barn lenger, men hver gang man leser Batman, uansett hvor dystert og voldelig det blir, føles det som å være tolv år igjen. Kanskje fordi det ikke er noe spesielt voksent ved å kle seg ut i kappe og løpe rundt i byen om natta og lete etter skurker. Forresten kunne Batman nå, etter alle disse årene, godt ha tatt for seg de forbryterne som begår plagiat og brudd på opphavsrettighetene. Bare en tanke.

Aasmund Olavsson Vinje: Ferdaminne frå Noreg sumaren 1860
Reisereportasje ispedd poesi, kjeft og anekdoter. Vinje går til fots, tar inn på gard, drikker melk, prater med folk, har en hyggelig kveld med en svart fyr på Kongsvold, formaner folk å ta til seg det moderne jordbruket, kjefter på trønderne for å ha skuslet bort språket sitt, og blir avstandsforelsket i den unge kvinnen Drosa, som muligens er en abstraksjon for selve norskhetens ånd. Litt lettere å lese enn fryktet, og vittigere enn folk tror, i den grad de tror noe som helst. Morofaktum: Ni år før denne sommeren hadde Vinje laget satiremagasinet Andhrimner sammen med den unge H. Ibsen.

Espen Friberg & Fredrik Larsen: Nulteliv
Samling korte tegneseriefortellinger om kyniske fjerdeklassinger på nittitallet. A-Team, flaskepant, snop og krigsleker. Kjenner meg overhodet ikke igjen, men sånn var det sikkert. I det nestenglemte Billy-pocketformatet. No Comprendo.