Jeg kan ikke konkurrere med mammatilmichelle

Hva skal til for å lage en god blogg?

Statistikken viser at bloggposten som ble lagt ut her på https://www.boktips.no/knutnarum/ ble lest av overraskende få mennesker. Det pinlig lave tallet viser at seksten år som fast medvirkende i Norges mest sette TV-program ikke nødvendigvis skaper interesse for det en legger ut på internett. Dette er som det skal være. Interessen for en blogg bør springe ut av hvilket innhold den tilbyr, ikke hva annet bloggeren gjør eller har gjort.

Mangelen på lesere kan ha flere forklaringer. Den kan skyldes at forlaget Cappelen Damms tilstedeværelse på nett ikke er så sterk at potensielle lesere har fått vite om denne bloggen. Den kan også skyldes at blogglesere er som heroinister: De må ha en daglig dose, og når tilbudet bare er der en gang i uka, sørger man for å få «medisinen» sin andre steder. Eller den kan skyldes at når publikum har vært interessert i tv-programmet Nytt på nytt, så har det ikke vært på grunn av de tingene jeg sa der, men på tross av dem.

For å finne ut hvordan man når ut til mange lesere med en blogg, søkte jeg på «norges mest leste blogg», kom raskt til Anna Rasmussens blogg mammatilmichelle og gikk inn på den, for å lære.

Det siste innlegget var til min overraskelse ikke skrevet av mammaen til Michelle, men av hennes kjæreste Jan.

Anna ble kalt ut på oppdrag kvelden før, skriver Jan, og faste lesere av mammatilmichelle.blogg.no vil selvfølgelig vite hva slags oppdrag det kan være snakk om. Vi som ikke har lest bloggen hennes/deres før, kan bare gjette. Det virker – av eldre bloggposter – som om hun får inntektene sine fra å like og å anbefale ting, så det kan hende at Anna har blitt kalt ut i siste liten for å anbefale noe. Kanskje et tannblekemiddel, som hun selv anbefaler i en tidligere post. En person med gule tenner kan ha stått fast på kveldstid, stilt overfor valget mellom to forskjellige tannblekemiddel, og trengt Annas råd om hvilket av de to som gir de blekeste tennene. Da er det klart hun rykker ut, for er det en ting som kjennetegner vellykkede bloggere er det at de stiller opp når som helst på døgnet.

Jan er igjen på hytta som alenepappa. Dagen før, skriver han, «ble på mange møter [sic] en følelsesmessig storm». I dag virker det roligere, og de har spist en «nugattipreget frokost». Alle har slitt med sykdom, men har nå heldigvis kommet seg: «Jeg skal prøve å få knipset litt vinterbilder i dag, og få dokumentert både skigåing og eventuelt hulebygging. Også oppdaterer jeg dere videre litt utover dagen.»

Den 10. januar hadde mammatilmichelle.blogg.no 135.807 sidevisninger. Mine tall viser at jeg ikke kan konkurrere med mammatilmichelle.

Da jeg begynte å blogge, var det for å holde kontakt med dem som leser bøkene mine. Målet var å føre en halvoffentlig samtale med dem, både for moro skyld, fordi det kunne underholde både dem og meg, for å svare på eventuelle spørsmål og for å være i deres bevissthet neste gang de befant seg i en bokhandel, slik at de kanskje ville velge – eller i det minste vurdere – å kjøpe en av mine bøker. Tross alt er det boksalget jeg lever av. Jeg har ingen inntekter fra å anbefale tannblekemidler.

Når kulturredaksjonene skrumper inn rundt omkring og avisene nedprioriterer bokanmeldelser, må forfattere gjøre seg synlig på andre måter. Derfor har jeg valgt å rapportere fra skrivearbeidet, jeg har levert korte anmeldelser av bøker og filmer og jeg har klemt til med en og annen vits.

Men her er et bilde av et pålegg som satte sitt preg på frokosten.
Men her er et bilde av et pålegg som satte sitt preg på frokosten.

Denne bloggen fikk i sin tid navnet «Knut Nærum byr på seg selv» fordi jeg trodde at en sånn tittel ville bidra til at hundretusener ville lese den hver uke. At dette løftet om intimitet ville vekke enorm interesse. Sånn har det ikke gått, og det tar jeg på min kappe. Bloggen har ikke levd opp til tittelen. Jeg har ikke budt på meg selv, ikke nok. Jeg mangler kapasitet til å holde verden oppdatert om min skigåing og snøhulebygging. Jeg bygger ingen snøhuler. Det er bare så vidt jeg går på ski, og når det skjer, er det slitsomt nok, om jeg ikke også skal fortelle verden om det. Og jeg vet ingenting om tannblekemiddel. Det er derfor tennene mine ser ut som de gjør.

De som har vært innom bloggen kan ha gjennomskuet meg. «Drittblogg», kan de ha tenkt. «Denne bloggeren er tydeligvis ikke i stand til å anbefale ett eneste tannblekeprodukt. Her sitter jeg med mine misfargede tenner og han virker ikke det minste interessert i å hjelpe.»

Det kan forklare hvorfor leserne har valgt å oppsøke andre sider.

Jeg hadde ikke det som trengtes for å bli toppblogger. Min egen naivitet overrasker meg i ettertid. Men selvfølgelig: Hadde vi ikke trodd at vi ville lykkes med det vi forsøker oss på, var det ikke stort vi hadde giddet å forsøke.

En ettertanke
Det kan hende at det ikke hadde hatt noe å si om jeg faktisk hadde budt mer på meg selv.
Potensielle lesere kan ha sett overskriften «Knut Nærum byr på seg selv» og tenkt «nei takk, det er nok nå».

Trump
Lykke til med ny jobb, Donald! Ikke finn på noe dumt, da!

Faren ved å tulle rundt
Fra vg.no: «I 1983 døde Snukas kjæreste av et kraniebrudd, hun hadde pådratt seg som følge av at de ifølge Snuka hadde tullet rundt.»

Podkastnytt 1
Du har hørt NRK-podkasten om Eirik Jensen, Purk eller skurk. Sjekk også min podkast om Donald Trump, President eller inkompetent.
Lurte midlertidig på å kalle den President eller glad i å se på russiske prostituerte som er inkontinent.

Podkastnytt 2
Sjekk min podkast om Erna Solberg: Statsminister eller mest opptatt av å fylle de rikes pengekister.

Bokbransjen imiterer virkeligheten
Dette er fra denne bloggen 2. november 2016:

De beste kroppsdelsrimtittlene

gleden med skjeden


Sist uke på Facebook lanserte jeg flere titler til bøker i forlengelsen av Sjarmen med tarmen og Hjernen er stjernen.
Mange ble inspirert til å ta det videre, og det tok av i kommentarfeltet. Her er mine favoritter:
Espen Bjarne Olsen: Finger som svinger
Magnus Malcolm Andersen: Det gøye med øyet
David Ark: Frista av vrista
Tine Ludviksen: På pallen med gallen
Markus Scarth Tønseth: Hyggen på ryggen
Tore-André Gurandsrud: Gleden med skjeden
Og denne boka, som faktisk fins, ble anmeldt på nrk.no 14. januar.

Følg penga
Pengene som Norge sparer på å ha gjort seg mindre tilgjengelig for asylsøkere – blir de nå brukt på å hjelpe flyktninger der de er?
Vanligvis følger jeg brukbart med på hva Sylvi Listhaug sier, men akkurat dette har jeg ikke fått med meg at hun har sagt noe om.

Jul VS.tog
George Michael døde i jula. Mange mente dette var ironisk, ettersom han en gang hadde spilt inn sangen Last Christmas.
Som om han ikke før eller senere måtte ha opplevd sin siste jul. Det som ville vært ironisk var om de tre gjenlevende medlemmene av The Monkees døde på et tog til Clarksville.

Lest
Khalid Salimi: Ikoniske lydspor
En samling korte tekster hvor Salimi anbefaler artister og musikk fra hele verden og hele 1900-tallet.
En bok som inspirerer leseren til å utvide sin musikalske horisont. Selv måtte jeg sjekke den egyptiske sangeren Oum Kalthoum (som kan staves på mange måter).
Musikk for mennesker med god tid: I denne lenken tar det innpå sju minutter før vokalen kommer inn.
Gert Nygårdshaug: Pergamentet
Alt man ønsker av en Nygårdshaug-krim. En gammel kode, et umulig mord, eksotisk bakgrunn, oster og vin og mye nysing. Ingen steder i norsk litteratur nyses det like mye som hos Nygårdshaug.

Sett

Lause kvinnfolk.
Lause kvinnfolk.

Cosi Fan Tutte (DNO&B)
Under tre timer, og det er inkludert pause. Den middelaldrende Alphonso mener at alle kvinner er svikefulle, og vedder med to unge menn om at kjærestene deres vil bedra dem om de får sjansen. Det vi aldri får vite er hvorfor det er så viktig for Alphonso å bevise det. Jeg er enig med Wagner, som lurte på hvorfor Mozart lagde så enestående vakker musikk til noe så fjasete. Det morsomste hele kvelden var å lese programmet, der flere tale- og skriveføre mennesker forsøker å overbevise oss om at dette stykket har noe å si oss og kanskje særlig i vår tid med internett og sånn.
Picassos eventyr (dvd)
Hasseåtagefilm fra 1978. En oppfinnsom tullebiografi, proppet av absurde visuelle gags og stumfilmaktig spill, ikke minst av Gösta Ekman i hovedrollen. Mange språk tales, ingen av dem på alvor. Inneholder alle skuespillere som fantes i Sverige den gangen pluss Rolv Wesenlund som elektrisk-stol-reparatøren Grieg.
Stewart Lee’s Comedy Vehicle S04 (dvd)
Seks halvtimes episoder filmet foran et publikum, hvor standupkomikeren Lee bruker det meste av tiden på å kritisere publikum for ikke å ha forstått hvor dyktig han er.

Tannpleieprodukter
Tannbørste, tannkrem, tanntråd.