«Kyss meg, det er bare et forkjølelsessår»: 10 fakta om virus

Dokumentar og samfunnPopulærvitenskap«Kyss meg, det er bare et forkjølelsessår»: 10 fakta om virus

For alle som er lei av korona, er det heldigvis håp: Lege Eystein Hoddevik har skrevet boka som gjør virus interessant (og ganske så morsomt) igjen.

Estimert lesetid 8min
Foto av par som kysser, med omslag til «Virus på reisefot»
«Det går an å ta av seg en giftering. Men herpesviruset du ble forært gjennom et kyss, mister du aldri», skriver lege Eystein Hoddevik i boka «Virus på reisefot». (Foto: Sharon McCutcheon / Unsplash)

Virus er mer enn hytteforbud, skjenkestopp, og 2-meter’n – mer enn karantene og kohorter.  Det siste året har lært oss hvor viktig det er å forstå våre mikroskopiske følgesvenner, som på et blunk kan snu livet slik vi kjenner det på hodet. Vi glemmer ikke de fatale konsekvensene koronaviruset har hatt på verden.

Men dette er ikke første, og absolutt ikke siste gang, vi vil stå ovenfor en pandemi. Så hvorfor ikke lære av historien og vitenskapen på feltet – og humre litt i samme slengen?

I boka Virus på reisefot tar lege Eystein Hellstrøm Hoddevik oss med på en lærerik reise i virusenes verden. Med et muntert og lettlest språk, gjør Hoddevik mannen i gata til virusekspert.

Boken inneholder fortellinger om et knippe virus – som forfatteren selv sier: noen av de vanligste, i tillegg noen ekstremt «utspekulerte», og noen som er så farlige at du kan dø bare noen dager etter å ha blitt smittet. Da er vi advart. HIV, kopper, rabies, polio, norovirus, vorter, hepatitt, herpes, zika, ebola, influensa og covid-19 har fått plass i boken. Hoddevik skriver:

Er du redd for virus? Boken du holder i hendene er skrevet med ett tydelig mål: å øke leserens innsikt i hva virus er. Mange vil finne slik viten betryggende. Andre kan tenke motsatt: at uvitenhet er den store velsignelsen. Selv om noe av det jeg skal fortelle om kan gi deg mareritt av verste sort, er det å lese boken også en god måte å ta kontroll på den frykt eller angst du måtte ha for virus. Å møte angst med kunnskap og viten er aldri feil.

Under har vi plukket 10 smakebiter fra bokas rikholdige fun-fact-bibliotek. Kos deg med virusviten!

Boka Virus på reisefot er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.

LEGE OG FORFATTER

EYSTEIN HODDEVIK

Foto av Eystein Hoddevik
(Foto: Anna-Julia Granberg, Blunderbuss)

Eystein Hellstrøm Hoddevik (f. 1980) jobber som lege ved Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus og universitetslektor ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Han har doktorgrad innen molekylærbiologi og nevrovitenskap. Han har bodd i Frankrike, Skottland, Tyskland og Sverige og har jobbet som lege i marinen, på skip, på legevakt og ved indremedisinske avdelinger. Han er gift og har fire barn.

1. Faktasjekk på Superman

Virus elsker å reise. 17. desember 1903 gjennomførte brødrene Orville og Wilbur Wright verdens første flygning. Siden den gang har luftfarten «tatt helt av» og nå finnes det flyruter mellom alle land og kontinenter. I filmen Superman: The Movie, sier hovedpersonen at å fly er «statistisk sett den sikreste reisemåten». Det er sant så lenge man begrenser seg til ulykker og skadestatistikk, men interkontinentale flyreiser er samtidig en svært effektiv spredningskanal for virus.

2. Fugl på navle

Den medisinske betegnelsen for gulsott er icterus (‘gul’, på latin). Dette var også navnet på en gulgrønn fugl som i oldtiden ble plassert nær navlen til den syke, i den tro at det skulle fjerne gulfargen, kurere den syke og føre til fuglens død. I fraværet av en spesifikk behandling for hepatitt A skal man kanskje ha et åpent sinn, men fugl på navle er neppe spesielt effektivt.

3. Influensa-stjerner

Navnet «influensa» stammer fra det latinske influare – altså ‘å påvirke’ eller ‘å flyte inn i’. I middelalderen trodde man at stjernene avga ‘immateriell væske’, som kunne påføre mennesker sykdom. Det italienske ordet influenza viste opprinnelig til enhver sykdom man trodde var forårsaket av stjernene.

4. Tidenes dårligste avgjørelse?

Edward Jenner fant opp verdens første vaksine, mot kopper i 1796. Han skrev en artikkel om eksperimentene sine som han sendte inn til the Royal Society for publikasjon, men de skal ha avvist artikkelen og anbefalt Jenner å slutte med praksisen. Beslutningen har blitt beskrevet som den dårligste avgjørelsen tatt av en medisinsk redaksjon noen gang.

Hvor mange liv vaksinasjon har reddet siden Jenners eksperiment i 1796, kan ingen tallfeste. Men Verdens helseorganisasjon har anslått at vaksiner alene reddet 10 millioner liv i perioden 2010–2015. Så mange liv, bare på fem år!

5. Historiske kjendis-kopper

Et av de tidligste bevisene på sykdommen kopper, er koppeliknende arr på mumien av Ramses V, som var farao i Egypt i det tolvte århundret før vår tidsregning.

Kopper rammet alle: både Marcus Aurelius, dronning Mary den andre av England, tsar Peter den andre av Russland og Ludvig den 15. av Frankrike, tilhører alle den endeløse listen av ofre for sykdommen kopper.

6. Oppdagelsen av virus

I 1884 utviklet Charles Chamberland og Louis Pasteur et spesielt filter av porselen som var utformet som en krukke, med et filer med små nok porer til at de stoppet alle bakterier og celler fra flytende væske som ble filtrert gjennom det. Ved å ta i bruk dette filteret gjorde russeren Dimitri Winogradsky og hollenderen Martinus Willem Beijerinck den første oppdagelsen som satte verden på sporet av virus. Uavhengig av hverandre gjorde herrene undersøkelser av såkalt mosaikksykdom på tobakksplanter. Sykdommen gjorde plantene flekkete, brune og ubrukelige. Det var kjent at man ved å lage saft av de knuste bladene fra en syk plante, kunne smitte friske planter, men selv etter å ha blitt filtrert gjennom filteret, bevarte saften evnen til å føre mosaikksykdommen videre. Konklusjonen var at sykdommen måtte være forårsaket av noe som var mindre enn bakterier. Slik ble virus kjent som en egen biologisk enhet.

Beijerinck beskrev den nye mikroorganismen med ordsammensetningen Contagium vivium fluidum, som oversatt fra latin betyr ‘smittsom flytende væske’. Det låter nesten som en trylleformel Harry Potter kunne lært på Galtvort. Og på et vis var det nettopp dét, selve startgropen for læren om virus – virologi.

Men verken Beijerinck eller Winogradsky hadde rukket å komme så langt. Alt de kunne vite, var at det de hadde oppdaget var mindre enn bakterier, og evnet å forårsake sykdom. Beijerinck brukte også betegnelsen «virus», som betyr ‘slim’ eller ‘gift’ på latin. Her har vi den historiske roten for det vi i dag kaller virus.

7. Vakre virusfrie budeier

Påfallende mange engelske budeier var forskånet for sykdommen kopper. På folkemunne het det seg at alle budeiene var så vakre, og årsaken var altså at de i liten grad ble vansiret av kopper. Det viste seg at budeienes kontakt med storfe som hadde kukopper, ga dem beskyttelse mot sykdommen menneskekopper.

Den første Nobelprisen i medisin burde gått til budeiene og kuene deres – det var de som viste oss hvordan vi skulle lage vaksiner. Vacca betyr ku på latin. Og dermed er koppevaksinens utspring fra storfe foreviget i det navnet som har blitt hengende.

Verdens første vaksine i praksis: Man begynte med puss fra en ku, smittet/vaksinerte et menneske, og lot smitten gå fra menneske til menneske, helt til vaksinen ikke lenger hadde effekt og man måtte begynne på nytt, med en annen ku.

8. Fosterhjemsbarn som vaksinefabrikker

I fravær av kjøleskap – og en lagringsvennlig vaksine – brukte man fosterhjemsbarn for å frakte koppevaksinen fra Europa og til de spanske koloniene. Barna skal angivelig ha blitt lovet god tilgang på mat, skolegang og fosterfamilier så snart de kom frem. To barn ble smittet med kukopper før avgang fra Spania, og da blemmene tørket ut, tok man puss fra dem og plantet under huden på de neste barna. Slik gikk stafettpinnen videre helt til båten Maria Pita la til kai i Venezuela.

9. Et utspekulert virus

Et av de mest utspekulerte virusene er rabies. Dyreforsøk har vist hvordan man, ved kun å sprøyte inn deler av ett av de fem proteinene som rabiesvirus lager, kan få mus til å endre sin atferd radikalt. De blir mer hyperaktive, og mer hissige. Med andre ord: Dette proteinet er ikke bare en nødvendig del av virusets oppbygning, det fungerer samtidig som et signalstoff i hjernene til pattedyr – og fremmer den atferden viruset er best tjent med. Det er så utspekulert at det nesten ikke er til å tro!

Andre virus er ikke engang i nærheten av dette. Hvis for eksempel HIV skulle ha gjort noe tilsvarende, måtte det ha vært ved å øke seksualdriften hos den smittede. Vi får prise oss lykkelige over at så ikke skjer.

10. Hjælpes, herpes!

Herpesvirusene er kontaktsøkende. De finner veien dit våre lepper, drifter og fingre tar dem – om det så er hud, nesetipper, slimhinner på kjønnsorganer eller fremre deler av øyet. Det går an å ta av seg en giftering. Men herpesviruset du ble forært gjennom et kyss, mister du aldri. Det er en gave som varer livet ut. Utfordringen «Kyss meg, det er bare et forkjølelsessår» kan ha livslange konsekvenser – og bør helst vurderes etter at ølbrillene er tatt av.

Boka Virus på reisefot er tilgjengelig som e-bok og i fysisk format.