Halvveis inn i intervjuet med hjerneforsker Shane O’Mara går alarmen på telefonen hans av. Slik den gjør hvert 25. minutt for å minne ham på å reise seg opp og gå seg en runde.
Noe annet kan man vel ikke forvente av forfatteren av boka Det gode ved å gå – en bok om noe så grunnleggende, men samtidig så oversett som det å gå.
Det å gå har nemlig en hel rekke helse- og humørmessige fordeler, som – ulikt mange andre former for trening – krever minimalt med innsats og forberedelser.
– Vi sitter mye mer enn det som er bra for oss, forklarer forfatteren.
Selvsagt burde også dette intervjuet vært utført i oppreist stilling, mens vi lot det ene benet etter det andre føre oss gjennom byens tredimensjonale rom.
Men når O’Mara til daglig er professor i «eksperimentell hjerneforskning» ved Trinity College i Dublin (og verken vi eller han har fått seg en walking desk, slik han mener alle kontorer burde investere i) blir det vanskelig.
Forutsetningene fordrer stillesitting – slik de alt for ofte gjør, ifølge O’Mara.
– Vi har laget samfunn med lett tilgang til mat, men vi har ikke tenkt på å lage samfunn som tilrettelegger for mer aktivitet.
– Kan gjøre livet bedre for oss alle
O’Mara har lenge vært opptatt av gange, både profesjonelt og personlig. Da idéen om en bok om vitenskapen bak gange ble lagt på bordet, var han derfor ikke vond å be.
Forskningen på feltet har de siste årene hatt en spennende utvikling.
Der man før var nødt til å stole på folks selvrapportering og dermed deres feilbarlige hukommelse, har smarttelefonenes inntog revolusjonert mengden tilgjengelig data.
– Med big data får vi et mye bedre bilde av folks aktivitet enn vi har kunnet noensinne før, forteller O’Mara.
Det har altså ført til mer og tydeligere dokumentasjon på hvor godt vi har av å gå. Det burde få konsekvenser for hvordan vi strukturerer samfunnet, mener O’Mara.
– Med den kunnskapen vi har fra psykologi og nevrovitenskap, kan vi gjøre livet bedre for oss alle – hvis vi bare er oppmerksomme på hva som er best for oss mennesker.
– Løsningene vi har rundt oss, er løsninger som ikke tilrettelegger for bevegelse. Hvis jeg skulle tatt trappene opp til kontoret, måtte jeg gjennom tre branndører. Da blir heisen med en gang mer fristende, sier O’Mara.
Skrev halve boka gående
Men å skrive bok betyr ikke nødvendigvis å sette seg ned bak skrivepulten.
– Jeg skrev vel omtrent halvparten av boka mens jeg gikk rundt og dikterte, forteller O’Mara.
Ikke uten grunn: Å gå virker å gi en en ekstra kraft til kreativiten.
– Når du reiser deg og beveger deg rundt, endres aktiviteten i hele hjernen, forteller han.
I tillegg til at musklene produserer et reparerende molekyl kalt myokine, økes blodstrømmen til hjernen, og elektriske hjernerytmer som ellers ligger latente, blir aktivert.
Løs verdensproblemer på gåtur
Å gå er med andre ord en mer naturlig tilstand når man skal tenke aktivt, derfor også klarere og mer kreativt.
– Tanker som har ligget i underbevisstheten, vil komme til bevissthet mens du går, sier O’Mara.
Gåturer gir deg muligheten til å la tankene vandre inn og ut av fokus. Du kan tenke nøye over detaljene i et problem, før du tenker på noe annet.
– Denne blandingen er en nøkkel til kreativitet, fordi det skaper nye assosiasjoner som ikke ellers ville ha oppstått.
Det gjør det til et verktøy for problemløsing, som ikke bare er nyttig for deg og meg, men også verdens fremste ledere, skriver O’Mara i boka:
«Personer som skal hanskes med komplekse politiske, organisatoriske og andre problemer bør ikke stenges inne på møterom. De bør komme seg ut og finne veien til fots til bedre løsninger, og til en bedre verden».
FORDELENE VED REGELMESSIG GANGE
- Godt for hjertet
- Bidrar til å beskytte og reparere organer
- Hjelper fordøyelsen
- Bremser (og i visse tilfeller reverserer) aldring av hjernen
- Aktiverer deler av hjernen som er passive ved sitting
Kjørte ikke ut av Afrika
Det er en rekke ting som skiller oss mennesker fra andre arter: Vårt avanserte språk, vår evne til å bruke redskaper.
Men evnen til å gå på to ben, såkalt «bipedalisme», har ofte blitt oversett, mener O’Mara – rett og slett fordi det er for grunnleggende.
– Det er en av de tingene som er så nært at det blir usynlig, sier O’Mara.
– Vi tenker ikke på at det å gå er forutsetningen for alt annet: Hvis vi ikke gikk på to ben, hadde ikke armene våre vært frie til å bruke redskaper, til å peke og gestikulere, eller til å bære barn.
Evnen til å bære med seg barna er også en av hovedgrunnene til at menneskene en gang i tiden kunne vandre ut av Afrika og spredte seg over hele verden.
Ikke med bil, ikke med sykkel, ikke med hest – men til fots, selvfølgelig.
– Vi er laget for å kunne gå betraktelige avstander – fra vi er små til vi blir gamle, kan vi helt fint gå 10-15 kilometer om dagen uten at det går utover kroppen.
– Hvis du gjør det hver dag, kan du forflytte deg enorme avstander på relativt kort tid, sier O’Mara.
Negative personlighetstrekk
I boka trekker også O’Mara frem forskning på aktivitetens innvirkning på personligheten din.
Er du kjent med «The Big Five», personlighetstesten som blant annet brukes i Harald Eias «Sånn er du»-podcast, vet du at personligheten kan deles inn i fem hovedtrekk: Åpenhet, planmessighet, utadvendthet, imøtekommenhet og nevrotisisme.
Forskning tilsier at lav aktivitet fører til tilbakegang i åpenhet, utadvendthet og imøtekommenhet – trekk som gjerne ses på som positive og pro-sosiale.
Spørsmålet er: Kan man faktisk gå seg selv til å bli en bedre person?
– Det er sikkert at å ikke bevege seg, er dårlig for deg, og det fører til varige endringer i hjernen din. Man kan anta at hvis man beveger seg, vil disse endringene ikke skje, men det vet vi ikke helt sikkert, sier O’Mara.
Slik får du i gang bena
Likevel er det liten tvil om at vi alle burde gå mer.
O’Mara selv forteller at han hadde en god januar, med et gjennomsnitt på 16,000 skritt per dag. Februar derimot, er han ikke like stolt over – snittet ligger ikke på mer enn 10,000.
Det er likevel mer enn det som er regnet som gjennomsnittet for en kontorarbeider: 4000-5000 skritt om dagen.
O’Mara anbefaler alle å forsøke å legge til 5000 skritt, noe han ikke mener trenger å være vanskelig, om man gjør noen enkle tiltak:
– Det beste du kan gjøre, er å skaffe deg en pedometer-app på telefonen. Jeg er besatt av det. Jeg går også alltid av toget et par stopp før jeg skal, da får jeg inn noen tusen skritt bare der.
Det gode ved å gå er tilgjengelig på papir her, lydbok her og e-bok her.
