I’m ready for my closeup, Mr. Vardøen

Dokumentar og samfunnI’m ready for my closeup, Mr. Vardøen
Estimert lesetid 4min

Hjemme igjen etter tre og en halv dag i postkortomgivelser. Innsatsen i Trolljegeren var åpenbart ikke nok til å holde meg unna filmkameraer. Nå har det også vanket statistrolle i Jan Vardøens komedie Det norske hus. Filmen tas opp i og omkring det ærverdige trehotellet Union Øye på Nordvestlandet i disse dager, av et team dyktige og morsomme mennesker. Jeg spiller rollen «mann som står i bakgrunnen og ikke sier noe». Det er ikke så enkelt som det kan virke. Etter å ha sett folk i arbeid kan jeg imidlertid si at jeg gleder meg til å se denne filmen til høsten.

Hotellet er et monument over hvordan kongelige og annen øvrighet ferierte for hundreogtjue år siden. Alle har bodd der, og de øvrigste har fått et rom kalt opp etter seg. Jeg ble velsignet med Keiser Wilhelm-rommet. Vel, hvis det var godt nok for ham.

Keiser Wilhelms badekar på hotell Union Øye
Keiser Wilhelms nyrestaurerte badekar på Hotell Union Øye.

Muffens troner øverst på Tronsmos tegneserieliste. Kjekt med positive anmeldelser, men det var drømmen om den plassen som hele tiden drev oss. Til helvete med anerkjennelse, det er utbredelse vi vil ha (er det trygt å si nå). Lørdag 9. april blir sjefstegner Karstein Volle og jeg å se og høre i Drammen, kl 14 på Gummibaren, under myndig ledelse av kultur-raceren Sven Ove Bakke. Hybris kan forekomme.

THEATER, THEATER, DER VORHANG GEHT AUF
Så blir det to premierer på åtte dager. Åsen Barne- og ungdomsteater på Kongsberg har premiere på min Peer Gynt-gjendiktning PEER! den 8. april. En uke senere setter Alfarheim Lille Friteater i Elverum opp et stykke som bygger på samme tekst, men som bruker mer av originalen. (Som om min versjon liksom ikke er god nok.) Jeg ser fram til å overvære begge.

*


SETT

Richard III (Nationaltheatret)
Blodsprut i en trapp, hvor en krokete Kåre Conradi myrder seg til topps. Spektakulært om hensynsløshet, med Nils Beck som huserende trubadur. Flott stemme, flotte sanger.

Rocky Horror Show (Youtube)
En versjon som ble kringkastet live fra en scene i London i 2015, med Stephen Fry og andre hakket mindre kjente mennesker som gjestefortellere. Som sekstenåring var jeg medlem i fanklubben, hadde t-skjorta (The Transylvanian Dinner Jacket) og forsøkte å lære meg sangene. Det er alltid risikabelt å se sånt man var besatt av som ungdom. Du risikerer a) å ha mistet den entusiasmen, og b) i verste fall ikke å forstå hvordan du kan ha vært så opptatt av disse greiene. Heldigvis ble det ikke sånn i det hele tatt. Sangene er fortsatt fengende, manus fortsatt vittig i de rette hender, gleden over å utfordre seksuelle normer fortsatt forfriskende utfordrende. Og trøkket dabber fortsatt av i annenakten, men skitt samma.
Bonus her: Ståkete og stort sett innforstått publikumsdeltakelse, som på de berømte kinovisningene. Mulig at det er for lite roping på teater.

Sweeney Todd (dvd)
Et hav av blod, sanger i eninga. Som regel må man velge: Mye av det ene eller mye av det andre. Det er ingen som havner i treskemaskinen i Oklahoma.

LEST

Ingenting!
VIRKELIG?

Javel, da. Milla Palionemi: The Cursing hedgehog
En samling finske avisstriper om nettopp det: Et bannende pinnsvin. Åpenbart oversatt til et språk jeg kan litt bedre. Morsomt og smådrøyt. Mulig at jeg ikke skulle ha lest alt på en gang. Litt som å spise en pose lakrisbåter uten å dele.

*


SE MIN KJOLE
Se min kjole,
den er rød som rosen.
Alt hva jeg eier,
det er rødt som den.
Det er fordi jeg er en slumsete seriemorder.

FORSLAG
Navn på et blad om stalldrift: «Høy og Møkk»

DÅRLIGE NAVN PÅ FOTBALLAG
Fiffig, Fell, Kurant, Adekvat, Sleip, Slu, Snei, Gresselig, FK Dytt, Knott, Hird, Lyng, Bjørk, Bris, Nøtt, Paff, Grevling, We Have Come For Your Daughters, Bisk, Ti Tær, Eidsvold Turn

Skisse Knut Nærum
Tre forsøk på et ansikt fra slutten av attenhundretallet.